Vi snakker om en ny landminekrise
Stadig flere dør i mineulykker, og andel barn som dør eller lemlestes, er stigende, viser en ny rapport. Samtidig kuttes den globale støtten til humanitær minerydding og landmineofre. Norsk Folkehjelp er bekymret over utviklingen.
Det har vært en dramatisk oppgang i antall mineofre de siste årene. Ifølge årets «Landmine Monitor» ble 7073 mennesker drept eller skadet av landminer og andre typer eksplosiver i 54 land i 2020. Dette utgjør nesten 20 mennesker hver dag. Det er en økning på 20 prosent siden 2019, og mer enn dobbelt så mange som i 2013, da antall ulykker var rekordlavt.
Syria og Afghanistan topper den dystre statistikken over registrerte mineulykker i fjor. På verdensbasis lever flere titalls millioner mennesker i et område hvor det befinner seg eksplosive farer i bakken.
Den glemte krisen
Den voldsomme økningen i mineulykker skjer samtidig med at finansieringen av minerydding går ned: I oktober kom den oppsiktsvekkende nyheten om at Storbritannia skal kutte støtten til minerydding med hele 80 prosent de neste tre årene.
- Dette er svært alvorlig for konfliktrammede land som Irak, Libanon, Vietnam og ikke minst Zimbabwe, et land som opprinnelig lå an til å nå sin målsetning om å bli fritt for landminer innen 2025. Nå går landet en usikker fremtid i møte. Vi ser med bekymring på at flere land som har et mineproblem, sliter med å nå tidsfristene de har satt for å bli minefrie fordi de mangler finansiering, sier leder for humanitær mine- og eksplosivrydding i Norsk Folkehjelp, Per Håkon Breivik.
Ifølge Breivik er kuttet ekstra oppsiktsvekkende ettersom Storbritannia er en av bautaene innen minerydding.
- De er store på donorsiden og hjemsted for to av de største humanitære mineryddingsoperatørene. Vi husker alle bildene av prinsesse Diana, som kort tid før sin død spaserte gjennom et minefelt i Angola for å sette søkelys på det som ofte kalles «den glemte krisen». Diana var kanskje en av de fremste målbærerne for det britiske engasjementet for minerydding, som nå virker å være på hell, sier han.
Økning i barneofre
Årets landminerapport viser at åtte av ti mineulykker omfattet sivile. Drøye halvparten av ofrene var barn. I 2019 lå dette tallet på 43 prosent.
- Barn er enda mer sårbare for eksplosive våpen enn voksne. Om de skulle være så heldige å berge livet, vil de likevel være skadet for livet og sannsynligvis måtte leve videre med amputerte bein eller armer, syns- og hørselsskader. Med den nedsatte arbeidsevnen mange mineoverlevende får, blir de potensielt en ekstra belastning for familien. Mange får ikke den hjelpen de trenger, sier Breivik.
Improviserte landminer
Landminer ble forbudt i 1999 og fikk positive ringvirkninger i form av penger, høy ryddeaktivitet, reduksjon i bruk av landminer - og dertil færre mineulykker. Etter 2013 har pendelen gradvis snudd. Dette skyldes i all hovedsak oppblomstringen av improviserte landminer, som har forårsaket enorme lidelser og vært et hodebry for mineryddingsoperatører det siste tiåret. I 2020 var improviserte landminer skyld i mer enn halvparten av eksplosivulykkene på verdensbasis.
- Vi snakker vi om ustabile, hjemmelagde miner med helt andre mekanismer og ofte kraftigere sprengladning enn konvensjonelle miner. Det er i all hovedsak terrororganisasjoner og andre ikke-statlige aktører som bruker dem. IS var for eksempel notoriske i sin masseproduksjon og minelegging av improviserte miner i okkuperte områder av Irak og Syria, til stor frykt og fortvilelse for innbyggerne. Det er ingen overdrivelse å konstatere at verden dreier i retning av en ny landminekrise, forklarer Breivik, som selv har mange års felterfaring fra begge disse landene.
Selv om Norsk Folkehjelp og andre operatører bruker store ressurser på å kartlegge og rydde i disse områdene, er det et farlig og møysommelig arbeid som vil ta årevis å ferdigstille. I mellomtiden lever lokalbefolkningen side om side med de eksplosive dødsfellene.
