– Vi risikerer at belastningen på de frivillige blir for stor

– Behovet for frivillige redningsressurser øker, våre frivilliges ferdigheter etterspørres stadig oftere. Staten som oppdragsgiver må ta ansvar for at vi sammen skal kunne levere en best mulig beredskap over hele landet, sier generalsekretær i Norsk Folkehjelp Henriette Killi Westhrin.

Generalsekretæren ber om økt grunnstøtte til de frivillige redningsorganisasjonene – et krav som har blitt fremmet i flere år uten resultat:

– Dette er noe av det viktigste regjeringen kan gjøre for å løfte lokal beredskap. Uten en slik satsing risikerer vi at belastningen på dagens redningstjeneste blir for stor, for alle piler peker oppover når det kommer til oppdragsmengde. Vi må få rom til å bygge mer kapasitet, sier Westhrin.

I vår bevilget Stortinget midler til flere nødnett-terminaler for de frivillige redningsorganisasjonene.

– Dette er et skritt på rett vei, og det viser at regjeringen tar de frivillige på alvor. Nå har vi store forventninger til at de også følger opp de andre behovene våre, slik at vi sammen kan sikre god beredskap, sier Westhrin.

I tillegg til en stabilt høy oppdragsmengde når det kommer til søk- og redningsaksjoner de siste årene, har frivillige under pandemien vært helt avgjørende som støtte til helsevesenet og kommunene.

– Vi ser at politikerne anerkjenner denne innsatsen og det setter vi stor pris på. Men hvis regjeringen ønsker en varig satsing på frivillig helseberedskap, trenger frivilligheten mer langvarig og forutsigbar støtte på statsbudsjettet. Dette er også i tråd med koronakommisjonens anbefalinger, sier Westhrin.

Norsk Folkehjelps krav til regjeringen, kort oppsummert:

• Økt grunnstøtte til beredskapsorganisasjonene
• Fritak for engangsavgift på redningskjøretøy
• Langsiktig satsing på frivillig helseberedskap