En ny landminekrise pågår nå
Samtidig som utsendinger fra hele verden kommer til Oslo for å styrke den globale innsatsen mot landminer, inntar Røde Kors og Norsk Folkehjelp Jernbanetorget i Oslo for å minne folk på at landminer fortsatt er et humanitært problem, med en dobling i antall landmineofre de siste årene.
60 millioner mennesker lever i minebelagte områder, og problemet øker. Oppfordringen fra organisasjonene til statene som nå skal følge opp landmineavtalen er tydelig.
– Et feilsteg kan koste livet. Hjelp oss å gå i riktig retning, sier generalsekretær i Røde Kors, Bernt G. Apeland og generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Henriette Killi Westhrin.
I 2018 ble 6.897 mennesker drept eller skadd av landminer. Denne uken er Norge vertskap for en internasjonal konferanse med mandat om å følge opp forbudet mot landminer som ble vedtatt i 1997.
– Landminer er våpen som ikke er i stand til å skille mellom de som de som deltar i kampene og uskyldige sivile. Slike våpen får store konsekvenser for de som rammes, og lammer lokalsamfunnene der de er plassert ut, i mange år, helt til de blir fjernet, sier Westhrin.
En utstilling på Jernbanetorget i Oslo av mannekengdukker som mangler en fot eller en arm, skal minne folk på de grusomme lidelsene landminer kan føre til. Landene som har støttet forbudet mot landminer ble for fem år siden enige om at verden skal være fri for landminer innen 2025. For å nå dette målet må det et skikkelig taktskifte til, mener Røde Kors og Norsk Folkehjelp.
– Landmineforbudet har reddet mange liv, men dessverre ser vi nå at landminer og særlig improviserte landminer er et økende problem i dag. De siste årene har antallet drepte og skadede av landminer mer enn doblet seg, og det er en utvikling som haster å snu, sier Apeland.
I land som Syria, Afghanistan, Irak, Somalia og Yemen har det vært en enorm økning i improviserte landminer. Dette kommer i tillegg til at disse landene har flere millioner landminer liggende fra tidligere konflikter. Bare i Irak og Syria har flere hundre tusen nye improviserte landminer blitt langt ut. Slike hjemmelagde miner har som regel mye større sprengladninger enn konvensjonelle miner, og færre overlever.
Landmineavtalen har vært svært effektiv i å redusere bruken av landminer, rydde miner og øke støtte til overlevende siden den ble vedtatt, men i det siste har vi sett større utfordringer med at ikke-statlige væpnede grupper bruker det forbudte våpenet, da ofte improviserte landminer. Det er også noen som ikke respekterer sine forpliktelser til å rydde, og det er behov for å stille strenge krav.
Da forbudet mot landminer ble vedtatt i Oslo i 1997, var de humanitære organisasjonene viktige pådrivere for at slike våpen skulle forbys. I mange land engasjerte folk seg for å påvirke politikerne til å ta det rette valget. Over 20 år senere er det fortsatt viktig at man står sammen om å få til en minefri verden.
