Førstehjelpskurs

2/3 av dødsfall på arbeidsplassen skyldes plutselig hjertestans eller andre hjerte-karsykdommer (1/3 skyldes ulykker). Tidlig bruk av hjertestarter kan redde liv. I Norge rammes mange av plutselig hjertestans og årlig har vi 2500-3000 gjenopplivningsforsøk som følge av dette. Dette er et betydelig helseproblem, og mange har et hjerte som er «for godt til å dø». Behandling med halvautomatisk hjertestarter i løpet av de aller første minuttene etter en plutselig og uventet hjertestans vil dramatisk øke sjansen for å overleve.

Kun tre tiltak er vitenskapelig vist å ha virkning for å overleve hjertestans:

1. Tidlig og god hjerte-lungeredning (spesielt godt utførte brystkompresjoner).
2. Tidlig bruk av hjertestarter.
3. God og målrettet sykehusbehandling etter at hjertet har startet.

Fire myter om plutselig hjertestans

1. Det er bare eldre som rammes. FEIL! Selv om flertallet er eldre, rammes også mange unge!
2. Vi redder folk til et varig pleietrengende liv. FEIL! Nær 90 % av de som overlever, klarer seg selv etterpå. 5-7 % blir varig pleietrengende.
3. Hjertestans rammer bare svært syke hjerter. FEIL! Plutselig hjertestans kan ses på som et ”elektrisk ulykkestilfelle” i et hjerte som slett ikke behøver å være spesielt sykt eller skadd.
4. Hvis pasienten overlever er livsprognosen likevel dårlig. FEIL! De som utskrives fra sykehuset og klarer seg selv, lever statistisk nesten like lenge som andre!

Kilde: NRR

Må man gå på hjertestarterkurs?

Hjertestartere er i dag produsert med tanke på at hvem som helst skal kunne redde et liv i et nødstilfelle. De veileder med både tale og visuelt og er meget sikre i bruk. Man kan faktisk ikke gi støt til noen som ikke skal ha det.

Når dette er sagt anbefaler vi alltid at man gjennomfører et hjertestarterkurs. Man er da bedre forberedt hvis uhellet skulle være ute og sansynligheten for at man redder et liv er større. Er ikke det god nok grunn til å sette av tid og penger til et kurs?

Vi kan komme til din bedrift og kjøre kurs for opptil 14 av dine venner eller kollegaer, eller vi kan ordne ett lokale om dere ønsker det i Ålesund.

Hva burde man ta hensyn til ved kjøp av hjertestarter?

1. Hjertestarteren må følge norske retninslinjer (ikke kjøp i utlandet)
2. Pris er ofte styrt av antall *funskjoner og/eller **robusthet.
   1. Er man godt trent for bruk av hjertestarter i et kaotisk nødstilfelle har man mindre bruk for ekstra funksjoner (som f.eks tilbakemelding om man gjennomfører brystkompresjoner til rett tid). Er man utrent og usikker er funksjonene et veldig godt hjelpemiddel.
   2. En hjertestarter som skal bæres med i fjellsekken stiller høyere krav til f.eks. IP-kvalitet mot en som skal henge innendørs på en kontorvegg.
3. Pris og levetid på forbruksmateriell (batteri og elektroder)
4. Om hjertestarteren leveres komplett utstyrt, klar til bruk.
   

Hva er en hjertestarter?

En hjertestarter er et lite enkelt apparat som hjelper deg ved en hjertestans, og som avgjør om en person med hjertestans trenger strømstøt eller ikke basert på pasientens hjerterytme avlest gjennom to lime-elektroder. En hjertestarter skal brukes på alle personer som er bevisstløse og som ikke puster normalt.

Er det farlig å bruke en hjertestarter?

Hjertestartere er trygge å bruke. Den anbefaler bare å gi strømstøt når hjertet er i elektrisk kaos (for eksempel ventrikkelflimmer), og vil da be deg trykke på knappen for strømstøt. Man kan derfor ikke gi strømstøt ved en feiltakelse. Sjekk at du selv eller andre ikke berører pasienten eller driver HLR akkurat når du trykker på støt-knappen (kilde: nrr.org ).

Hvorfor bør jeg ha en hjertestarter?Hjertestans rammer unge som gamle og man vet aldri når tilfellet inntreffer. Ved en hjertestans har man bevissthet i ca. 10 sekunder og sjansen for å overleve reduseres med ca. 10 % for hvert minutt. Risiko for permanent hjerneskade er stor etter 4-5 minutter og for dødsfall ca. etter 10 minutter. Det sier seg da selv at det er viktig at man handler raskt, har kompetanse til å gjennomføre riktig hjerte-/lungeredning og at man har en hjertestarter tilgjengelig.

Overlevelse i prosent ved hjertestans utenfor sykehus

Tid før bruk av hjertestarter Med HLR Uten HLR

0 - 5 min 40 % 20 %

6 - 10 min 30 % 10 %

11 - 20 min 10 % 1 %

> 20 min sporadisk 0 %

Kilde: http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/nouer/1998/nou-1998-9/4/7/1.html?id=348307

Men vil ikke ambulansepersonell redde meg?

Den norske ambulansetjenesten gjør en fantastisk jobb og redder mange liv. De har derimot begrensninger både i forhold til kapasitet, tilgjengelighet og geografiske avstander. Statistikk fra helsedirektoratet viser at fra man ringer 113 til ambulansepersonell aktiveres tar det 3,1 minutter. I tillegg bruker ambulansen i gjennomsnitt 11-12 minutter til den er fremme ved ulykkesstedet (gjelder Oslo/Akershus, Helsedirektoratet, 05/2013).

Bør man ha en hjertestarter i hjemmet?

Callans og Albert sin forskning viser at av alle hjertestans utenfor sykehus er 80 % av tilfellene i hjemmet. I alle disse tilfellene er det over 90 % som dør (Callans DJ.N Engl J Med 2004;351:632-4. Albert CM, Circulation 2003;107:2096-101).

Norsk Folkehjelp har hatt gode kurs og god rutiner for oppdatering av sine instuktører siden tidlig på 1940 tallet.

Alle instruktører er opplært og regisrert ihht til Norsk Førstehjelpsråd anbefalinger og kjøre hjertestarterkurs etter Norsk Resuscitasjonsråds anbefalinger om mulig.