Teknologien er i rask utvikling. Bør vi overlate drapshandlinger til maskiner? I denne artikkelen kan du lære om autonome våpen, Norsk Folkehjelps bekymringer rundt denne utviklingen og hva vi gjør for å beskytte vårt felles menneskeverd mot slike våpensystemer.
Hva er autonome våpensystemer?
Autonome våpensystemer, også kalt drapsroboter, er våpensystemer som kan velge ut og angripe mål uten menneskelige involvering. Autonome våpen kan operere i ulike domener, for eksempel i lufta, på sjøen, under vann eller på land.
Vi kaller autonomi en egenskap ved et våpensystem. Det er ikke én spesifikk våpentype. Det vil si at et maskingevær kan gjøres autonomt hvis det kobles sammen med sensorer og programvare og annet nødvendig utstyr for å fyre av automatisk når et mål oppdages av systemet. Det samme gjelder en drone i lufta eller i vann. Det er måten å bruke makt på – nemlig uten at mennesker er involvert i beslutningen om angrep – som er poenget, og som kan endre krigens natur for alltid.
Graden av autonomi i våpensystemer, og hvor avanserte sensorene og prosessorene er, har endret seg raskt de siste årene. Våpensystemer er i dag kapable til å gjøre helt andre ting enn tidligere. Sensorene er mer avanserte, programvaren er mye mer avansert, og kan benytte kunstig intelligens og maskinlæring for å prosessere data og tolke omgivelsene. Våpensystemer vil operere over store avstander og over lang tid. Alt dette stiller oss overfor grunnleggende problemstillinger rundt hvor mye kontroll vi ønsker oss over maktbruk, men det fins også en god del enighet: De fleste er enige om at bruk av KI eller autonomi ikke i prinsippet er feil, mens andre ting er langt over streken. Hvor skal grensen gå for hva autonome våpensystemer skal gjøre i krig? Norsk Folkehjelp mener at vi har svaret.
Er autonome våpen noe nytt?
Autonome våpensystemer har eksistert lenge. I flere tiår har det funnes autonome forsvarssystemer, for eksempel på krigsskip eller til missilforsvar. I Norsk Folkehjelp anser vi landminer for å være en slags enkel forløper til de autonome våpnene vi snakker om i dag, fordi prinsippene for hvordan våpenet fungerer er svært like: Etter at en mine er plassert, mister mennesker kontroll over hvem som blir offer, og en mine går av når den trigges av omgivelsene, ikke når mennesker selv bestemmer. Det samme prinsippet gjelder for moderne autonome drapsdroner som leter etter spesifikke mål: Etter at de er startet av et menneske har ingen kontroll på akkurat når makt blir anvendt, nøyaktig hvordan omgivelsene rundt er, eller nøyaktig hvem som blir et offer – vi lar systemet bestemme.
Moderne autonome våpen trigges også av omgivelsene. Denne parallellen er grunnen til at vi engasjerer oss i debatten rundt regulering av autonome våpen. Selv om det er mye som ikke er likt mellom autonome drapsroboter og enkle landminer, har vi sett at det er mulig å forby våpen som har ekstra grusomme effekter, og vi tror på internasjonal regulering av våpentyper og våpenbruk for å skåne mennesker og særlig sivile.
Hva er problemet med autonome våpen?
Autonome våpensystemer fører med seg en rekke etiske, juridiske og sikkerhetsmessige bekymringer. For det første er det etiske spørsmål knyttet til å gi maskiner makt til å ta liv eller skade mennesker. Dette utfordrer grunnleggende prinsipper om menneskelig ansvar og kontroll i krigføring. Videre er det juridiske spørsmål om hvorvidt autonome våpen kan overholde internasjonal humanitær rett, som for eksempel krever at partene i en konflikt skiller mellom sivile og militære mål og unngår unødvendige lidelser.
Vi er også bekymret for at autonome våpen kan føre til et våpenkappløp, der nasjoner konkurrerer om å utvikle stadig mer avanserte og destruktive systemer. Det er også en risiko for at slike våpen kan bli hacket eller feilprogrammert, noe som kan føre til utilsiktede konsekvenser og sivile tap. Autonome våpen kan også senke terskelen for krigføring, ettersom de reduserer den menneskelige kostnaden og risikoen for soldatene. Det blir mer fristende å anvende makt for å oppnå politiske mål, og det kan være lettere å skjule avsenderen i enkeltangrep, noe som kan virke destabiliserende.
Brukes autonome våpen allerede på slagmarken?
Vi vet at teknologien som trengs for å gjøre for eksempel fjernstyrte droner som brukes hyppig på slagmarken i Ukraina i dag autonome, fins. Teknisk sett er det mulig å la en rekke våpensystemer bestemme selv allerede i dag. Både Israel og Sør-Korea har kanontårn som autonomt kan skyte mot mennesker og kjøretøy. Ifølge FN ble verdens første angrep med et autonomt våpen mot et menneske utført i Libya i 2020, da en tyrkisk drone – STM Kargu-2 – ble brukt uten et menneske i loopen da en opprørsleder ble drept. I tillegg brukes såkalte loitering munitions som kan operere over lang avstand og autonomt finne mål, som for eksempel radarinstallasjoner, og selv stupe ned og sprenge disse. Det fins både statiske og svært mobile autonome systemer, og begrensingen ligger ikke i teknologien, men i at autonomi ikke nødvendigvis passer godt med reglene i krig og at mange land allerede legger begrensninger på seg selv.
Hvorfor og hvordan jobber Norsk Folkehjelp med dette?
Som medlem av kampanjen Stop Killer Robots tror vi på en ny, bindende internasjonal lov for å regulere denne typen våpen. Slik lovgiving lages av stater, men stater besår av folk som deg og meg. Vi vil vise ledere i land verden over at en ny internasjonal lov er mulig, og at vi forventer at de handler før det er for sent. Utviklingen av disse systemene går svært fort.
Nye regler må inneholde spesifikke forbud mot autonome våpen som angriper mennesker direkte, og autonome våpensystemer som ikke kan brukes med meningsfull menneskelig kontroll. Vi trenger en internasjonal traktat som regulerer all bruk av autonomi gjennom forpliktelser om å opprettholde kontroll, forstå våpensystemene, kunne forutsi hvordan de vil handle, og begrense bruken i både tid og rom.
Internasjonalt er det flere initiativer for å regulere autonome våpen. FN har vært en sentral aktør, med samtaler om autonome våpen under CCW-konvensjonen om visse konvensjonelle våpen. Denne prosessen er derimot preget av et konsensusprinsipp som gjør at framgangen i praksis blokkeres av store, militariserte land.
Konklusjon
Autonome våpen representerer både teknologiske framskritt og betydelige utfordringer. De kan potensielt revolusjonere krigføring ved å redusere menneskelig risiko og øke effektiviteten, men de reiser også alvorlige etiske, juridiske og sikkerhetsmessige bekymringer. Internasjonalt samarbeid og regulering er avgjørende for å sikre at bruken av autonome våpen er i tråd med menneskelige verdier og internasjonal rett.
Det er viktig å balansere mellom teknologisk innovasjon og beskyttelse av liv og grunnleggende menneskeverd. Dette krever ikke bare lovgivning og retningslinjer, men også en bredere diskusjon om de etiske implikasjonene av å delegere liv-og-død-beslutninger til maskiner. Framtida vår vil avhenge av hvordan vi som samfunn velger å håndtere disse spørsmålene.