Veien videre

13 A4286 web
Magnus Flacké, seniorrådgiver for sivilsamfunn for Norsk Folkehjelp, Hîvîn Kak, Syria, Bol Deng Bol, Sør-Sudan og José Santos Cicedo, Colombia er samlet på Utøya for å diskutere og dele erfaringer fra fredsprosesser. Foto: Ellen Johanne Jarli

I mai møttes representanter fra Norsk Folkehjelps landprogrammer og partnere i flere land til en tredagers rundebordskonferanse for fred på Utøya. Gjennom samtaler og erfaringsdeling reflekterte de rundt sivilsamfunnets rolle i fredsprosesser.

Av Sissel Fantoft
Publisert: 22. juni 2025 - 11:22
Oppdatert: 23. juli 2025 - 02:17

Utøya viste seg fra sin aller mest idylliske side med grønne enger, fuglekvitter og bølgeskvulp da gjester fra Sudan, Sør-Sudan, Syria, Colombia, Myanmar og Ukraina gikk i land fra MS Thorbjørn 7. mai.

– Norsk Folkehjelp har lenge samarbeidet med våre partnere i mange land for å påvirke fredsprosesser og bidra til å bygge fred nedenfra, uten at det har vært en uttalt strategi fra vår side, sier Magnus Flacké, seniorrådgiver sivilsamfunn.

I 2023 så han nærmere på hvordan Norsk Folkehjelp jobber med dette i ulike land. Arbeidet munnet ut i rapporten NPA contributions to Peace.

– Selv om landene er på ulike stadier i konflikt og fredsprosesser, står de overfor mange av de samme utfordringene. Derfor ønsket vi å bringe sammen partnere og landprogrammer slik at de kan dele innsikt og erfaringer, knytte bånd og inspirere hverandre, sier han.

Konferansen ga også Norsk Folkehjelp viktig kunnskap om tilnærmingen til fredsbygging framover.

– Det er dessverre krig og konflikt i de fleste landene vi opererer i. For vår del var konferansen også nyttig for å knytte landspesifikke grasrotperspektiver til hvordan vi deltar i fredsdebatten her i Norge, i en tid hvor det er mer fokus på opprusting enn diplomati og andre verktøy for fred, sier Flacké.

Bygger nettverk

Sørafrikanske Richard Smith, som er en del av FNs standby team av meklingseksperter, var hentet inn for å lede konferansen.

– Det er viktig med trygghet i gruppa, slik at vi kan ha en åpen og ærlig diskusjon. Det er avgjørende for å skape rom for innsikt og læring, sa han.

Den første kvelden deltok generalsekretær Raymond Johansen og utenrikspolitisk forsker Henrik Thune i en uformell samtale med deltakerne. Dag 2 handlet om hvordan sivilsamfunnsorganisasjoner kan navigere i et komplekst politisk klima.

13 A4443 web
I mai møttes representanter fra Norsk Folkehjelps landprogrammer og partnere i flere land til en tredagers rundebordskonferanse for fred på Utøya. Foto: Ellen Johanne Jarli

Hîvîn Kako er kurdisk aktivist og leder nødhjelpsorganisasjonen Bahar i Syria.

– Syria står i en kritisk situasjon hvor en væpnet gruppe har overtatt makta. Jeg er her for å lære av fredsprosesser i andre land, slik vi kanskje lettere kan manøvrere i usikkert farvann, og finne ut hvilken rolle vi kan spille framover, sier hun.

Kako oppdaget raskt at situasjonen i Syria har mange fellestrekk med erfaringene fra Columbia og Sør-Sudan.

– Det er lett å føle seg alene og overveldet over utfordringene du står overfor, og da er det inspirerende å både høre om vellykkede eksempler og lære av andres feil, sier hun.

Å kreve en plass ved forhandlingsbordet er viktig for at alles stemmer skal bli hørt.

– En bærekraftig fredsløsning for Syria må også involvere samarbeid med naboland som Tyrkia, Libanon og Irak. CSO-ene i Syria er en del av en global fredsbevegelse, derfor er det viktig at vi knytter kontakter og bygger nettverk med tilsvarende organisasjoner i andre land, legger hun til.

Svak tillit

Bol Deng Bol ble født i en flyktningleir i Etiopia og vokste opp i Sør-Sudan under kampen for uavhengighet fra Sudan. Han er grunnlegger av ISS (INTREPID South Sudan).

– Det er fantastisk å være her og lytte til andres erfaringer. Det er de samme utfordringene vi står overfor i fredsbyggende innsats på ulike nivåer, fra grasrota til øverste politiske myndigheter, sier han.

Jeg reiser tilbake fra Utøya med et friskt syn på hvordan vi kan skape et større bevegelsesrom for sosiale bevegelser.
— Bol Deng Bol (Sør-Sudan)

Sør-Sudan er preget av korrupsjon og motstand fra styresmaktene mot å samarbeide med sivilsamfunnsorganisasjoner.

– Vi har sett eksempler på at agenter for regjeringen har infiltrert organisasjonene, og det skaper alvorlige problemer, ikke minst når det gjelder tillit til fredsprosessene, forteller Boi.

ISS og andre organisasjoner i Sør-Sudan er del av en større sosial bevegelse i den østafrikanske regionen.

– Jeg reiser tilbake fra Utøya med et friskt syn på hvordan vi kan skape et større bevegelsesrom for sosiale bevegelser. Vi vet at vi er del av et større, globalt nettverk. Det er interessant å ta et skritt tilbake fra det vi står i til daglig og samtidig få ny innsikt fra deltakerne fra andre land, mener Boi.

En lang vei å gå

José Santos Cicedo fra Colombia er medlem i PCN (Proceso de Comunidades Negras), som har vært partner med Norsk Folkehjelp siden 2013.

– Det feide en bølge med optimisme over Colombia etter at Gustavo Petro ble valgt til president i 2022, men vi opplever fremdeles mange angrep fra høyresida. Det finnes en sosial bevegelse som jobber for endring, men arbeidet med en jordreform går for eksempel mye saktere enn vi ønsker, forteller han.

Colombia har kommet lenger i fredsprosessen enn flere av de andre landene som er representert på Utøya.

– Vi bruker begrepet sosial bevegelse framfor sivilsamfunnsorganisasjon fordi vi er opptatt av at lokalsamfunn må ha en stemme i politiske forhandlinger, uavhengig av organisasjoner, påpeker han.

Mange grupper har lav tillit til at punktene i avtalen faktisk vil bli oppfylt, og det fører til uro.
— José Santos Cicedo (Colombia)

Selv om en fredsavtale ble undertegnet i 2016, har Colombia er lang vei å gå før den er gjennomført.

– Mange grupper har lav tillit til at punktene i avtalen faktisk vil bli oppfylt, og det fører til uro. Vår rolle er å mane til fredelige forhandlinger. Når jeg reiser hjem herfra, har jeg med meg flere verktøy, nyttige innspill og refleksjoner som kan bidra til en fredelig gjennomføring av fredsavtalen, sier han.

Skjønnheten seiret

At konferansen fant sted nettopp på Utøya gjorde inntrykk på deltakerne.

– Vi fikk en omvisning på øya da vi kom, og i dag startet jeg med å gå en tur langs kjærlighetsstien, forteller Hîvîn Kako

– Det er så idyllisk at det er vanskelig å forestille seg den katastrofen som skjedde her i 2011. Mens jeg går rundt på øya tenker jeg ikke på det grusomme som skjedde, jeg ser bare hvor fredelig og pent alt er, og det forteller meg at skjønnheten og håpet har seiret. Syria er et vakkert land som er ødelagt av krig, men å være her gir meg håp om at en dag vil det samme skje også i mitt hjemland, sier hun.

Sivilt fellesskap

Deltakerne på fredskonferansen kommer fra land som er preget av væpnede konflikter, skjøre fredsavtaler og humanitære katastrofer. Norsk Folkehjelps partnere og landprogrammer er involvert i fredsprosesser på ulike nivåer i alle landene.

Sudan

President Omar al-Bashirs 30 år lange diktatur ble styrtet i et militærkupp i 2019. Et nytt militærkupp i 2021 var et samarbeid mellom regjeringshæren SAF og den paramilitære styrken RSF. 15. april 2023 begynte de to militærstyrkene å kjempe mot hverandre i en kamp om makta i landet. Konflikten har ført til en humanitær katastrofe hvor millioner er drevet på flukt eller står i fare for å sulte.

Syria

Etter 13 år med borgerkrig ble Assad-regimet styrtet i desember 2024. En overgangsregjering ledet av den tidligere opprørslederen Ahmed al-Sharaa ble dannet i mars 2025. Hans regjering har vedtatt en midlertidig grunnlov som skal gjelde for fem år. Den garanterer blant annet kvinners politiske og økonomiske rettigheter, ytringsfrihet og pressefrihet.

Colombia

Etter nesten 60 år med væpnet konflikt inngikk FARC-geriljaen og regjeringen en fredsavtale i 2016. En landreform er en sentral del av fredsavtalen. Gustavo Petro ble i 2022 valgt til den første presidenten fra venstresida, med løfter om «total fred» og mer sosial rettferdighet. Siden 2023 har landets militære kjempet mot opprørsgrupper, blant annet ELN-geriljaen.

Sør-Sudan

Landet erklærte uavhengighet fra Sudan i 2011. Mellom 2013 og 2018 herjet en borgerkrig utløst av en konflikt mellom president Salva Kiir og visepresident Riek Machar. I 2020 ble en ny samlingsregjering etablert, men splittelsen i den tidligere frigjøringsbevegelsen har økt. I mars ble Machar arrestert og satt i husarrest, og ifølge FN står landet nå på randen av en ny borgerkrig.

Myanmar

Siden uavhengigheten fra Storbritannia i 1948 har Myanmar vært preget av uro. Konfliktene eskalerte etter at en militærjunta tok makta i 2021. Hundretusenvis er drevet på flukt, og det er dokumentert omfattende brudd på menneskerettighetene. Et voldsomt jordskjelv 28. mars 2025 rammet en allerede sårbar befolkning. Samtidig preges flere deler av landet av et økende konfliktnivå mellom væpnede grupper.

Ukraina

Etter Russlands storskalainvasjon av Ukraina i februar 2022 er en tredel av befolkningen drevet på flukt. Samme år ble det gjort flere forsøkt på fredsforhandlinger, men ingen førte til våpenhvile. I mars 2025 møttes representanter for Russland og Ukraina til forhandlinger på initiativ fra president Trump. Dersom det ikke blir framgang i forhandlingene, truer USA med å trekke seg som mekler.

Vis mindre Vis mer
Publisert: 22. juni 2025 - 11:22
Oppdatert: 23. juli 2025 - 02:17