– Arbeidet til frivillige organisasjoner er avgjørende, og jeg tror at integrasjon nesten ikke kan oppnås uten dem. Nasjonale og lokale myndigheter gjør mye for å legge til rette for integrering, og måten de løser det på er veldig bra, men vi vet at det alltid vil være områder de ikke har mulighet til å dekke, sier Yolande Ditewig, nestleder for FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) i Norden og Baltikum.
Hun besøkte Norsk Folkehjelp i Kongsvinger sammen med kollega Rania Elgindy. De fikk se hvor viktig frivilligheten er i en kommune som har eget flyktningmottak og et ønske om å ta vare på flyktninger fra 19 ulik nasjoner.
Første stopp under besøket var systua Omatt, der lokale kvinner i samarbeid med Norsk Folkehjelp og Human-Etisk Forbund lærer personer med innvandrerbakgrunn å sy, samtidig som de øver på å snakke norsk. Denne dagen er fire kvinner i sving, sammen med Wenche Broen fra Norsk Folkehjelp?. Garn, stoff, tråd og symaskiner er donert av lokalbefolkningen.
– Systua er et sted å høre til, bygge nettverk og lære norsk. Vi har hatt 13 forskjellige nasjoner innom, og det er alt fra nykommere til personer som er bosatt. Noen har blitt veldig flinke og tar på seg sømoppdrag, forklarer Broen.
Ønsker å delta i lokalsamfunnet
I 2025 ble kommunen anmodet om å ta imot 85 flyktninger av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Antallet for neste år er redusert til 55. På Kongsvinger mottak er det vant til å skalere opp og ned etter behov.
– Vi er heldige som har et mottak i en liten by; det gjør det enklere for beboerne å bli kjent med lokalbefolkningen, forklarer mottaksleder Jon Ivar Bergersen.
Han møter oss sammen med Yamen fra Syria og Ali fra Palestina.
– Jeg er svært takknemlig for måten jeg har blitt mottatt på, men det er frustrerende å ikke kunne delta mer i samfunnet fordi statusen vår er uavklart, forklarer Yamen.
Han studerer psykologi og møter flere utfordringer i hverdagen.
– Jeg har slitt med synet, og det tok tid å legge opp nok penger til et par briller som gjør at jeg kan lese mer. Heldigvis har jeg nå fått venner gjennom språkkafeen til Norsk Folkehjelp, understreker han.
Prøver å utnytte ressursene
På NAV møter de to representantene fra UNHCR avdelingsdirektør Anja Søberg og flyktningkonsulent Abdihakim Abdullahi. Siden 2022 er cirka 400 flyktninger bosatt i Kongsvinger.
– De største utfordringene vi møter gjelder flyktninger som kommer fra konfliktområder og som verken kan lese eller skrive. På grunn av reduksjon i antall flyktninger mangler vi også folk. Vi var tretten ansatte tidligere, men nå er vi bare sju, forklarer Abdullahi.
Kommunen sørger for at barna går i barnehage og på skole, men som alle andre steder er ressursene knappe.
– Vi har ulike prosjekter for å hjelpe folk inn i arbeidslivet, men for å lykkes med dette må vi jobbe tett med frivillige organisasjoner. Dette kommer vi til å satse mer på i tiden framover, og vi ønsker oss økt samarbeid med fagforeninger som kan hjelpe beboerne med å navigere i det norske arbeidsmarkedet og organisasjoner som Norsk Folkehjelp.
Den viktige møteplassen
På den gamle Rådhuskroa arrangerer Norsk Folkehjelp språkkafé og ulike andre aktiviteter i lokalene til Frivilligsentralen. Her møter vi en gruppe flyktninger som får muligheten til å møtes og lære norsk sammen.
– Familien vår har bodd to år på mottaket. Mannen min Vugar og jeg jobber som frivillige for lokallaget. Det er ikke bra å ikke ha noe å gjøre. Vi ønsker å lære mer om norsk språk og kultur, og da er dette en viktig møteplass, forklarer Jahan Mammadaghayeva fra Aserbadjan.
Norsk Folkehjelp har blant annet familietreff én gang i måneden, der barn og voksne kan møtes sammen. Der foregår det mange ulike aktiviteter, og deltakerne kan for eksempel male eller lage stearinlys.
– Jeg trives godt i Kongsvinger. Mannen min arrangerer rollespill, og jeg bidrar der jeg kan. Blant annet har vi aktiviteter for barn, og vi lærer om hverandres kulturer, forklarer ukrainske Alla Vorobei.
En vei inn i samfunnet
Alle aktiviteter baserer seg på prosjektsøknader. I årets ti første måneder har Norsk Folkehjelp Kongsvinger brukt 200 000 kroner på aktiviteter. Pengene er hentet inn både fra sentralt hold, IMDi og UDI. I tillegg har Sparebankstiftelsen bidratt.
– Å være frivillig betyr at jeg kan hjelpe andre, sier Johanry Rivero fra Venezuela. – Jeg får også muligheten til å reise og delta i ulike aktiviteter. I tillegg er jeg Natteravn, og frivillig i Frelsesarmeen og i Framfylkingen.
– Alle våre aktiviteter, som språkkafeen, er åpne for alle innbyggerne i Kongsvinger. De gjennomføres som et samarbeid mellom flyktningene og våre aktivitetsledere, og alt vi gjør for barn gjør vi sammen med foreldrene, forklarer Halvor Holøyen, leder i lokallaget til Norsk Folkehjelp.
Med økende internasjonal spenning er et lite som tyder på at flyktningstrømmen vil avta med det første, mener de besøkende fra UNHCR.
– Det er her frivillige kommer inn. Frivillige organisasjoner er ekstremt viktige for å sikre at folk blir inkludert i samfunnet og får kontakt med andre mennesker, poengterer Yolande Ditewig.