Ungdommen tar styring: Krever beskyttelse for klimaflyktninger

Menneskeskapte klimaendringer skaper stadig mer ekstremvær og ubeboelige områder verden over. Verdensbanken anslår at 140 millioner mennesker må flykte fra sine hjem på grunn av oversvømmelser, tørke, stormer og jordskjelv innen 2050. Noen estimater går enda lenger og viser til en hel milliard.

Klimakrisa skjer nå, og er ikke en hypotetisk problemstilling som kan skje en gang i framtida. Dette er en av grunnene til at Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom (Solung) på sitt årsmøte bestemte at en rettferdig omstilling i klimakampen og bedre rettigheter til klimaflyktninger skulle være deres hovedkampanje i 2024.

– Klimaendringene gjør flere steder i verden ubeboelige, med tørke, flom og ekstreme temperaturer, noe som fører til at mennesker må flykte. I dag finnes ikke begrepet «klimaflyktning» i juridisk forstand, og de har derfor ikke flyktningstatus og heller ingen rett på beskyttelse, noe de fortjener, problematiserer leder for Solidaritetsungdom, Amanda Hylland Spjeldnæs.

Solung krever at norske politikere setter dette på dagsordenen og bidrar til at internasjonale avtaler som gir klimaflyktningene beskyttelse kommer på plass.

Dystre tider

Aldri før har det vært flere mennesker på flukt i verden, ulikhetene øker, høyreekstreme krefter er på frammarsj, 2023 var planetens varmeste år noensinne, og dommedagsklokka viser 90 sekunder på midnatt.

– Vi er nærmere dommedag enn vi noen gang har vært, og det absurde er at det er menneskeskapte forhold som gjør det slik, sier Sofie Fjellblome Nordvik, talsperson for organisasjonen Nei til Atomvåpen.

Hun setter ord på det flere nok tenker. Den ene krigen etter den andre melder sin ankomst. Og en rekker nesten ikke å få delt ut nødhjelp til et kriseramma område før en ny naturkatastrofe inntreffer et helt annet sted på planeten.

Men i Solung er engasjementet stort. De fikk en knallstart på 2024, og kunne vise til en enorm vekst allerede drøye to måneder inn i året. 40 nye medlemmer og to nye lokallag har det blitt.

Engasjementet er stort blant norsk ungdom generelt, kan Spjeldnæs fortelle.

– Jeg tror at flere har sett at det er behov for Solidaritetsungdommen, og har lyst til å være med i kampen for et mer solidarisk samfunn, sier hun.

Trenger gode tilbud til ungdom

Mira Kaysoun var med på å starte opp Solidaritetsungdom Bodø, og er ikke i tvil om at lokallaget har mye å bidra med for å aktivisere unge mennesker.

– Jeg har bodd i Bodø i halvannet år, og så ingen muligheter for ungdom til å engasjere seg på samme måte som du kan i Solidaritetsungdom, sier hun.

Hun mener at Solung er viktig for å engasjere ungdommene i Bodø for Palestina og andre kriser i resten av verden.

– Og antirasisme. Dette er ikke i søkelyset i Bodø. Det trenger vi i her!

Sarah Taif, som sitter i Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdoms sentralstyre, var med på å starte lokallaget i Arendal og Kristiansand; det sistnevnte er hun nå leder for. Taif forteller at det også i Kristiansand manglet gode tilbud for ungdommen i byen.

– Det fantes generelt lite av slike tilbud på Sørlandet, mener hun.

Taif forteller at det gir henne mye energi å være aktiv, og samtidig er det viktig at de unges stemmer blir lyttet til.

– Mye går i feil retning når det gjelder likestilling, det som skjer i Gaza og kriger rundt om i verden – vi er på feil kurs på veldig mange områder, sier hun.

Klima eller feminisme?

I tillegg til å bestemme temaet for hovedkampanjen i 2024, ble det også vedtatt en svært omfattende politisk plattform på Solungs årsmøte. Antirasisme og mangfold, human asylpolitikk, kampen for Palestina, nedrusting og en rettferdig klimakamp, for å nevne noe.

Sarah Taif, leder for Solidaritetsungdom Kristiansand, fremmet også et endringsforslag til hovedkampanjen om feminisme og likestilling. Selv om klimakampen vant fram, fikk kvinners og skeives rettigheter en sentral plass i den politiske plattformen.

– Jeg synes det var veldig gøy og spennende å fremme et motforslag. Klimaflyktninger er også en veldig viktig sak. Jeg er ikke redd for at likestilling blir nedprioriter, og jeg skal jobbe mye både i styret og i lokallaget for at vi skal jobbe med kvinner og skeives rettigheter, sier hun.

Skal påvirke politikken

Solung-leder Spjeldnæs synes det er positivt at det det ble diskusjoner om årets hovedkampanje. Og hun understreker at Solung ikke har planer om å bli en ren klima- og miljøorganisasjon.

– Det er jo mange som jobber med klima, men det er ikke så mange som jobber med nettopp denne vinklingen. Vi gleder oss til å bidra til å sette rettferdig omstilling og klimaflyktningers rettigheter på dagsordenen, og ikke minst oppfordre Norsk Folkehjelp til å jobbe mer med denne tematikken.

Samtidig har årets tema vært utfordrende å jobbe med, kan hun fortelle, da det finnes færre fakta og mindre informasjon om klimaflyktninger, sammenlignet med tematikken for tidligere hovedkampanjer. Solung har derfor inngått et samarbeid med andre organisasjoner som jobber med klima og solidaritet.

– Målet med denne kampanjen er å koble flere aspekter rundt klimakrise og flyktninger sammen, forteller Spjeldnæs.

Planen er å lansere kampanjen på solidaritetskonferansen i september gjennom en fysisk aksjon. Deretter skal medlemmene ta kontakt med, informere og oppfordre politikere til å sette saken på dagsordenen.

– Vi startet arbeidet allerede under Arendalsuka, hvor vi møtte flere ungdomspolitikere og ungdomsorganisasjoner for å diskutere temaet. – Klimaflyktninger blir ikke diskutert mye i norsk politikk, og det er ganske utfordrende å finne organisasjoner og personer som har god kompetanse på dette området. Dette viser at det absolutt er et behov for at organisasjoner og politikere snakker mer om dette. Vi trenger økt forskning på temaet, kompetansebygging, og flere som tenker sammen.

Spjeldnæs mener kampanjen har potensial til å engasjere mange.

– I sommer har vi stått på stand og snakket om kampanjen. Mange har vist et stort engasjement og har lyst til å bidra, sier Spjeldnæs.