Ifølge en oppdatering fra FN i begynnelsen av februar er rundt 100 000 mennesker drept, skadet eller savnet i Gaza siden krigen startet 7. oktober i fjor. Norsk Folkehjelps lokale representant for Palestina, Kelly Flynn, befinner seg i Jordan.
– Vi har nå etablert et støttekontor i Amman slik at vi kan kommunisere med våre ansatte og våre partnerorganisasjoner i Gaza. Vi er også i ferd med å ansette flere ved vårt kontor i Ramallah på Vestbredden. Slik kan vi bidra med ytterligere støtte til våre partnerorganisasjoner der, sier hun.
To ansatte i Norsk Folkehjelp har fått adgang til det felles koordineringsanlegget i Rafah sør i Gaza av FN, slik at de delta i planleggingen og koordineringen av humanitær innsats på bakken.
– Jeg prøver å ha kontakt med teammedlemmene våre i Gaza hver morgen og kveld når det er mulig, sier Kelly. – Men hyppige kommunikasjonsavbrudd er vanlig i Gaza, og det siste og lengste bruddet i januar varte i mer enn ti dager. Kommunikasjonen er fortsatt ikke fullt operativ. Våre ansatte er syke, utslitte og vil bare at dette marerittet skal ta slutt.
Helsesituasjonen for innbyggerne i Gaza er hinsides kritisk. På grunn av mangel på tilgang til medisin, mat, vann og helsehjelp, kan selv rennende nese, forkjølelse og hoste utvikle seg til alvorlige tilstander, og virus spres raskt.
– Mangel på tilgang på vann gjør det også vanskelig å ivareta personlig hygiene, sier Flynn.
Ifølge FN risikerer nå flere mennesker i Gaza å miste livet på grunn av sykdom enn på grunn av bomber og voldelige angrep på bakken.
Mangel på matvarer
Mange av markedene i Gaza er ødelagt, slik at det ikke er mulig å få tak i livsviktige varer.
– I tillegg er inflasjonen skyhøy, og bistanden er ikke i stand til å forsyne befolkningen med tilstrekkelige basisressurser som mel og ris. Etterspørselen er rett og slett mye større enn det som måtte finnes av gjenværende forsyninger, sier Flynn. – Det er umulig å forestille seg hvordan det er å bo i Gaza nå, men folket vårt har likevel på uforklarlig vis fortsatt håp og motstandskraft. Midt i krigens redsler vet de at de må gjenoppbygge Gazastripen for framtidige generasjoner.
Støtten fra det internasjonale samfunnet er et lite lysglimt.
– Jeg deler kontinuerlig informasjon om demonstrasjoner og støttemarkeringer for det palestinske folket i Norge og andre steder i verden. Norske myndigheter går foran med et godt eksempel når de øker støtten til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA), mens mange andre land stanser overføringene sine, sier hun.
Hjerteskjærende fortvilelse
Norsk Folkehjelp fortsetter arbeidet med å støtte sine partnerorganisasjoner i Palestina.
– Det mest presserende nå er å bidra til at matsituasjonen i Gaza stabiliseres. Innsats rettet mot kjønnsbasert vold, og programmet Sivilbeskyttelse og beredskap i konfliktområder (CPP) er også et viktig arbeid, sier Kelly Flynn.
Selv om hun holder seg oppdatert på situasjonen i Gaza, blir det noen ganger for tøft å se TV-bildene.
– Da har jeg bare på lyden. Å se ødeleggelsen og fortvilelsen er hjerteskjærende, og det er derfor det er så utrolig å oppleve energien, kapasiteten og motet til våre palestinske partnere og våre ansatte. Jeg føler ærefrykt for dem hver eneste dag, sier hun.
Har mistet alt
Abbas Milhem, daglig leder i Norsk Folkehjelps partnerorganisasjon Palestinian Farmers Union (PFU), er basert i Ramallah på Vestbredden.
– Ord kan ikke beskrive den fryktelige situasjonen for folket i Gaza nå. Ødeleggelsene er massive, og ingen steder er trygge. Selv om The Israel Defence Forces (IDF) i begynnelsen av krigen ba innbyggerne i Gaza om å dra sørover, er luftangrepene nå konsentrert om såkalt trygge steder i sør, sier han. – Dette er ingen krig mot Hamas, men mot hele sivilbefolkningen i Gaza. Boliger og sykehus blir bombet, infrastrukturen er ødelagt og hele landbrukssektoren er rasert. Befolkningen i Gaza har mistet alt, og har verken mat, vann eller medisiner. Døde kropper som ikke blir begravd fører til økt fare for smitte.
70 prosent av dem som er drept eller skadet i Gaza er kvinner og barn.
– Mine svigerforeldre i Gaza ble drept da huset deres ble bombet. De som fortsatt er i live sulter, og det er umulig å skaffe nok mat. Før krigen kom det minimum 500 lastebiler med forsyninger til Gaza hver dag. Nå har behovene økt drastisk på grunn av krigen, likevel kommer det nå færre enn hundre lastebiler inn til Gaza daglig, sier han.
Kontantstøtte til familier
Situasjonen i Gaza er katastrofal, og PFU gjør sitt ytterste for å bidra med akutt nødhjelp.
– Kontantutbetalinger er den beste måten å hjelpe folk i Gaza på nå, og vi er takknemlig for at Norsk Folkehjelp raskt fikk godkjent finansiell støtte fra norske myndigheter. Siden banksystemet i Gaza ikke fungerer, overfører vi midlene til våre styremedlemmer, som sender bidrag til folk slik at de kan ta ut penger i de minibankene som fungerer sør i Gaza, forteller Milhem.
Hittil har 445 familier mottatt 750 shekel (ca. 2200 kroner) hver.
– Den første halvdelen av prosjektet har vært vellykket, og nå har vi mottatt midler slik at vi kan starte runde to. Selv om 445 familier av en befolkning på 2,2 millioner høres lite ut, føler vi i det minste at vi gjør noe for at disse familien kan dekket sine primærbehov.
Mister levebrødet
Parallelt med krigen i Gaza, er PFU også svært bekymret over situasjonen på Vestbredden
– Før krigen jobben om lag 200 000 palestinere i Israel. De siste fire månedene har de ikke hatt adgang, og har derfor mistet sine levebrød. I tillegg har 150 000 ansatte i statlige palestinske myndigheter ikke fått lønn fordi israelske myndigheter har stanset overføringene. Hvis vi anslår at hver familie består av fem personer, betyr dette at 1,7 millioner personer på Vestbredden har mistet inntekten sin, sier Milhem.
Totalt bor det 2,5 millioner palestinere på Vestbredden.
– Mange av de øvrige jobbet i kafeer, restauranter og supermarkeder som nå er stengt, slik at de fleste arbeidsplassene i de palestinske byene er borte. Arbeidsløsheten på Vestbredden er oppe i 80 prosent, og matsikkerheten er truet, opplyser han.
Brutale bosetterangrep
Aggressive angrep fra israelske bosettere på Vestbredden har økt fra tre til elleve i gjennomsnitt hver dag siden krigen startet.
– Bosetterne utnytter situasjonen for å gjennomføre en plan om å fordrive palestinske bønder fra hjemmene deres. I Område C er olivenproduksjon den største jordbrukssektoren, men halvparten av palestinske bønder har ikke fått tilgang til olivenlundene sine og årets innhøsting, forteller Milhem.
Dagens israelske regjering er den mest høyreekstreme i historien. Myndighetene deler ut maskingevær til bosetterne og oppfordrer dem til å angripe palestinske bønder, kan Milhem fortelle. Bare i løpet av januar har PFU dokumentert 20 bosetterangrep på Vestbredden.
– Bosetterne raserer den palestinske jordbrukssektoren på Vestbredden til øredøvende stillhet fra verdenssamfunnet. De holdes ikke ansvarlige for sine kriminelle handlinger.
Milhem er fortvilet over at verdenssamfunnet ikke legger mer press på israelske myndigheter for å få slutt på krigen.
– Svigerinnen min i Gaza spiser ett måltid annenhver dag. Hele verden er vitne til det som foregår, likevel skjer det ingenting. Det er uforståelig for oss at Ukraina får ubetinget støtte fra Vesten, men ikke Palestina. Selv om vi ikke er født med blondt hår og blå øyne er vi også mennesker som kjemper for vår frihet. Hvor mange barn må dø i Gaza før verden reagerer, spør Abbas Milhem.
Økende polarisering
Oday Karsh er daglig leder i REFORM (The Palestinian Association for Empowerment and Local Development). Organisasjonen tar ikke bare til orde for at det internasjonale samfunnet skal gripe inn for å sikre livene til palestinere på Gazastripen og Vestbredden, men oppfordrer dem også til å ta tak i de underliggende årsakene til konflikten.
– Massakrene i Gaza siden 7. oktober er fortsettelsen av to tiår med okkupasjon. Israels blokade av Gaza i 2007 drepte håpet blant befolkningen og ødela mulighetene for fredelige løsninger, fastslår han.
REFORM forsøker å styrke motstandsdyktigheten til folket i Gaza gjennom ulike tiltak.
– Matmangelen fører til at svartebørsen kontrollerer alt. Inflasjonen er hinsides, og Israel bruker sult for å oppnå politiske mål. Hvis ikke verdenssamfunnet snart våkner og presser på for fredelige løsninger, vil det få konsekvenser i tiår framover. Det som skjer i Gaza nå bryter med menneskerettighetene og Genèvekonvensjonene, og bidrar til å legitimere angrep på sivile. Alt skjer med støtte og beskyttelse fra USA, men møtes også med øredøvende stillhet fra det internasjonale samfunnet, sier han.
Vitner til folkemord
Støtten fra folk som inntar gatene verden rundt og krever handling fra sine regjeringer varmer, forteller Oday Karsh, og trekker dessuten fram norske og spanske myndighet som forbilder.
– Land som fortsetter å la Israel angripe Palestina svikter ikke bare oss men sine egne lover og verdier, og bidrar til økt polarisering mellom øst og vest, sier han.
REFORM gir blant annet psykososial støtte til kvinner og barn.
– Disse barna vil fortsatt slite med traumer, men de fortjener en trygg framtid. Det som trengs nå, er en stans i aggresjonen i Gaza og at vi kan komme i gang med hjelpearbeidet. Vi er vitne til et folkemord, og kan ikke bare sitte stille og se på at det skjer. Mediene bidrar til polariseringen ved å unnlate å fortelle om hovedårsakene til konflikten. Politikere og journalister må begynne å se seg i speilet og innse at de bidrar til at tusenvis av mennesker dør, sier Karsh.
Samtidig takker han alle mennesker som støtter det palestinske folket.
– Gjennom å demonstrere og presse sine lands myndigheter til handling, kan de bidra til redde liv, legger han til.
Klassisk etnisk rensing
Også UAWC (Union Of Agricultural Work Committees) har sitt hovedkontor i Ramallah på Vestbredden. Advocacy Officer Yasmeen El-Hasan er sjokkert over at verdenssamfunnet ennå ikke har nådd sin tålegrense for det som skjer i Gaza.
– Vi som holder til på Vestbredden får ikke bevege oss fritt, og har ingen mulighet til å møte våre folk i Gaza. Med stadige strømbrudd er det svært vanskelig å ta vare på dem herfra, sier hun.
Ved UAWCs kontor i Gaza er det 35 ansatte. Én ble drept med hele familien sin i begynnelsen av krigen, og alle har fått hjemmene ødelagt og er fordrevet.
– Infrastrukturen i Gaza er fullstendig ødelagt, og alt skjer med hensikt. Okkupasjonsmakten prøver å gjøre Gaza ubeboelig – dette er klassisk etnisk rensing. Hvor mange palestinske liv må gå tapt før verden anerkjenner at det foregår et folkemord, spør hun.
Dehumanisering av palestinere
Til tross for de umenneskelige lidelsene i Gaza, og også på Vestbredden, fortsetter UAWC sitt arbeid.
– Vi gjør hva vi kan for å støtte motstandskraften i våre lokalsamfunn, spesielt på landsbygda, sier El-Hasan, og forteller at palestinere finner styrke i solidariteten fra folk i mange land.
– Vi er vitne til tidenes største massemobilisering for Palestina. Vi palestinere har lært oss å ikke stole på noen globale maktinstitusjoner fordi historien har vist at de ikke bryr seg om oss. Dette er det første folkemordet i historien som blir livestreamet – det er grusomt, men sant, sier hun.
El-Hasan trekker fram dehumanisering av palestinere som en av Israels taktikker for å normalisere at palestinere blir drept.
– Det som skjer i Gaza er planlagt og villet av israelske myndigheter, og kunne vært stanset for lenge siden om det internasjonale samfunnet hadde mobilisert. Okkupasjonsmakten utnytter også oppmerksomheten rundt folkemordet i Gaza som dekke for å fortsette kolonialiseringen av Vestbredden, sier hun.
El-Hasan er både palestinsk og amerikansk statsborger, og får derfor krav om skatteinnbetalinger fra USA.
Det er fryktelig å tenke på at mine skattepenger går til militær støtte til Israel og blir brukt på våpen som dreper mitt folk. Det eneste lyspunktet vi har nå er den internasjonale solidariteten og støtten fra folk til folk, sier hun.