Konflikten som har herjet i Sudan siden april 2023 har ført til en verdens største humanitære krise. Hverdagen for sivilsamfunnet er preget av drap, seksuell vold, forlatte sykehus og stengte skoler. Millioner er drevet på flukt, og internasjonale bistandsorganisasjoner har trukket seg ut.
Midt i den dramatiske situasjonen har sudanske frivillige etablert en rekke Emergency Response Rooms (ERR), hvor de gir livreddende støtte i områder som er vanskelig tilgjengelig for internasjonale bistandsaktører. Beredskapsrommene organiseres i stor grad av aktører fra den pro-demokratiske bevegelsen som jobber for et fredelig Sudan.
– Da krigen brøt ut 15. april 2023 skjønte vi at den ville vare lenge. Derfor begynte vi å ringe rundt til våre lokale nettverk for å forberede oss på en stor krise. Det viktigste var å få organisert lokale suppekjøkken som kunne dele ut mat, siden ingen våget å dra til markedene for å handle, forteller Mohamed Murkaz i Sudanese Youth Network (SYN).
Murkaz er journalist og opptatt av å dokumentere menneskerettighetsbrudd, og han er aktiv i flere motstandskomiteer hvor han blant annet driver opplæring i foto og innholdsproduksjon for ungdom.
– Vi samlet ungdom i vårt nabolag Al-Kalakla, en forstad til Khartoum, og oppfordret dem til å organisere seg, sier han.
Dekker basisbehov
Neste steg var å sørge for at lokale sykehus kunne holde deler av virksomheten åpen. Siden oppstarten av krigen drev Leger Uten Grenser et tyrkisk sykehus i Al-Kalakla, men i juli 2024 besluttet de å legge ned arbeidet og evakuere sine ansatte.
– Sykehuset sto tomt, så vi overtok ansvaret slik at helsepersonell kunne tilby dialyse for nyrepasienter, håndtere akuttmottaket og ta imot blod. Vi organiserte også et samarbeid mellom sykehuset og et lokalt suppekjøkken, hvor alle samlet seg og fikk gratis mat. På den måten koblet vi sammen basisbehov som mat og helse, sier Murkaz.
I starten delte suppekjøkkenet ut 2500 gratis måltider hver fredag,
– Etter hvert ble det opprettet suppekjøkken i stadig flere nabolag som delte ut mat hver dag. Dette utviklet seg til samlingssteder hvor barna ble spesielt ivaretatt, gjennom lek og spill og tilbud om psykologisk traumebehandling, sier han. – Budskapet vi ønsker å formidle er at vi er unge, og vi ønsker sosial endring og fredelige løsninger i Sudan, fastslår han.
Stor risiko
Medlemmer i ERR strekker seg langt for å møte behovene til folk i sine nabolag. Mohamed Murkaz forteller om en gang han dro fra Al-Kalakla til Soba universitetssykehus i Khartoum et par mil unna for å prøve å få reparert et ødelagt dialyseapparat. Han måtte bevege seg gjennom et område kontrollert av den paramilitære styrken RSF.
– 100 meter unna sykehuset hadde RSF satt opp en kontrollpost, og vi visste at vi tok en stor sjanse da vi forsøkte å passere den. Heldigvis gikk det bra, og vi klarte å få med oss en fungerende dialysemaskin tilbake, forteller han.
Etter hvert som nødarbeidet i Al-Kalakla ble bedre organisert, ble det opprettet ulike komiteer. Én fikk ansvar for å dokumentere krigsforbrytelser og brudd på menneskerettigheter, en annen for å lage innhold til ulike mediekanaler.
– Vi sendte en av våre frivillige ut for å fotografere skader etter et væpnet angrep. Han ble stoppet og ransaket av RSF, og da de fant kameraet og bildene ble han arrestert og holdt fanget i over en måned, sier Murkaz.
Han forteller at de frivillige møter mange hindringer i arbeidet, og at vaktene ofte ber om bestikkelser for å la dem passere kontrollposter med mat og medisiner til sivilbefolkningen.
– Våre frivillige tar en stor risiko på egne vegne, men de drives av et ønske om å hjelpe befolkningen med å dekke grunnleggende behov. Hvor farlig det er, avhenger av humøret til soldatene som holder våpnene. Noen dager er de fleksible, andre ganger sinte og aggressive, sier han.
Flyktet til Kenya
Norsk Folkehjelp etablerte kontor i Sudans hovedstad Khartoum i 2022 for å støtte lokale organisasjoner i overgangen til et demokratisk styre. Etter at konflikten brøt ut i 2023 blir arbeidet ledet fra et midlertidig kontor i Kenyas hovedstad Nairobi.
Også Mohamed Murkaz har flyktet til Nairobi, men fortsetter arbeidet for fred gjennom ungdomsnettverket SYN og som journalist fra sitt eksil.
– Jeg måtte forlate Sudan etter at jeg mottok trusler fra både RSF og regjeringshæren SAF fordi jeg la ut artikler om konflikten på nettet. Jeg skjønte at jeg måtte komme meg vekk, men jeg er nødt til å kjempe for en fredelig framtid for Sudan, selv fra utsiden. Jeg forsøker så godt jeg kan å bruke stemmen min til å opplyse om hva som skjer i Sudan. Sånn sett har jeg beveget meg fra det humanitære hjelpearbeidet og over til det politiske rommet, sier han.
Murkaz holder fortsatt tett kontakt med ERR som fremdeles driver nødarbeid i Al-Kalakla.
– Slike tilfluktsrom er nå etablert over hele Sudan, og drives av hundrevis av frivillige. Til tross for små ressurser lykkes de med å hjelpe tusenvis av mennesker, sier han.
Dramatisk matusikkerhet
Ifølge FN står omtrent halvparten av Sudans befolkning – 25 millioner mennesker – overfor ekstrem sult, inkludert om lag fem millioner barn og mødre som lider av akutt underernæring.
– ERR-ene og andre lokale hjelpegrupper står nå overfor enorme utfordringer. De ble sterkt påvirket av de amerikanske finansieringskuttene, og er utsatt for stor sikkerhetsrisiko mens de opererer på bakken i sine lokalsamfunn, forteller Michelle D’Arcy, Norsk Folkehjelps landdirektør i Sudan. – Med jevne mellomrom blir de anklaget for å støtte eller samarbeide med den ene eller andre siden i krigen, og må forhandle om tilgang til å fortsette å gjøre arbeidet sitt.
Norsk Folkehjelp støtter lokale partnere i Sudan med mathjelp gjennom nasjonale organisasjoner, grasrotorganisasjoner og felleskapsbaserte hjelpegrupper som ERR-ene.
– Ofte distribuerer de mat gjennom felleskjøkken i sine lokalsamfunn, eller gjennom utdeling av matkurver til sårbare medlemmer av samfunnet, sier D’Arcy.
Matusikkerheten fortsetter å være et alvorlig problem i Sudan.
– Siden i fjor har det blitt rapportert om hungersnød i deler av landet, som Zam Zam IDP-leiren i Nord-Darfur, hvor Norsk Folkehjelp har støttet ERR-organisasjoner med å distribuere mat og bistand. Inntil krigen stopper vil spørsmålet om tilgang til mat forbli en stor utfordring, og flere og flere mennesker vil dø, sier hun.
Problemet har flere sider, opplyser D’Arcy.
– Det er et stort behov for finansiering av humanitær innsats slik at organisasjoner som Norsk Folkehjelp kan samarbeide med grupper som ERR. Det kreves politisk press for å avslutte krigen som forårsaker krisen og selve matusikkerheten. Det er også livsviktig å sørge for beskyttelse av sivile og de humanitære frivillige – som ERR-arbeiderne – som er i faresonen daglig når de hjelper folk i lokalsamfunnet og landet sitt, sier Michelle D’Arcy.