Står opp mot rasisme

Etter initiativ fra Sentralt samfunnspolitisk utvalg vedtok Norsk Folkehjelp på landsmøtet i august 2023 at kampen mot rasisme skal være en overordnet prioritering framover.

– Vi har jobbet med antirasisme i mange år, men Solidaritetsungdommen har løftet dette feltet og pushet den store voksenorganisasjonen til å virkelig stille seg bak en slik satsing. Etter landsmøtevedtaket skal vi jobbe med å utvikle en felles forståelse for hva antirasisme er i Norsk Folkehjelp. Vedtaket innebærer at det nå er forankret i vår strategi at Norsk Folkehjelp er en antirasistisk organisasjon, og det skaper mer forpliktelse og eierskap, sier seniorrådgiver Camilla Peace Sundvoll i Norsk Folkehjelp.

Hun er selv deltaker på kurset «Antirasist – fra holdning til handling» på Sørmarka konferansehotell en helg i slutten av mai.

– Kurset er et resultat av at mange medlemmer sier at de ønsker å være mer proaktive i møte med rasisme. Da må vi aller først anerkjenne at rasisme finnes og snakke åpent om det i organisasjonen, fastslår hun.

Sundvoll jobber med antirasismesatsingen i samfunnspolitisk seksjon i Norsk Folkehjelps administrasjon i Oslo sammen med rådgiver Atia Ijaz, og seniorrådgiver Anne Åsheim i Bergen.

Måtte flytte på grunn av rasisme

På Sørmarka er frivillige fra lokallagene Drammen og Sande, Horten, Vestre Toten Gjøvik, Sunnhordland, Kongsvinger og Kristiansand samlet for en helg med diskusjon og refleksjoner, teori og praktisk øvelser. Sterke historier deles i gruppa, som raskt blir et trygt fellesskap preget av toleranse og samhørighet.

En deltaker forteller hvordan hennes barn, som har norsk og arabisk bakgrunn, falt mellom to stoler fordi skolesystemet ikke tok den hårtynne linjen mellom rasisme og mobbing alvorlig nok. Hun så seg til slutt nødt til å flytte slik at barna kunne bytte skole.

– Men det ble nesten bare verre – barna mine opplevde både fysisk og psykisk rasisme og vold i form av å bli frastjålet eiendeler, skjellsord som «terrorist», «svarting» og brenning av klær nesten daglig. Jeg så hvordan de forandret personlighet, og fryktet at rasismen de ble utsatt for skulle gjøre permanent skade, sier hun.

En annen deler at hun har utviklet selvhat, angst og traumer etter å ha blitt utsatt for gjentatt rasisme i oppveksten.

– Jeg mener at helsetjenesten burde ha egne psykologer som jobber med mentale konsekvenser av å vokse opp med rasisme, sier hun.

Det er enighet i gruppa om at landsmøtevedtaket er et viktig skritt i kampen mot antirasisme i Norsk Folkehjelp.

– Det er slitsomt å alltid ta den kampen selv – ofte føles det som om jeg roper og skriker uten å bli hørt. Personer som ikke selv utsettes for rasisme, kan dele litt av sine privilegier ved å lytte, slik at de som utsettes for rasisme kan ta en pause innimellom. Det er mentalt utmattende å alltid kjempe sin egen kamp, og ved å være antirasist og alliert kan du gi en talerstol til dem som kanskje ikke har det selv, påpeker en av deltakerne.

Støtte fra Bufdir

Kurset «Antirasist – fra holdning til handling» ble til etter finansiell støtte fra Sentralt samfunnspolitisk utvalg (SPU) i Norsk Folkehjelp.

– Det pedagogiske innholdet ble utviklet i samarbeid med eksterne aktører. En egen innspillgruppe i Norsk Folkehjelp bidro med ideer, og så munnet det ut i et ferdig produkt og et kurshefte som kurslederne bruker. Det inneholder fag, teori, bakgrunn og øvelser, med forklaring på hva som er hensikten med øvelsene, forteller Atia Ijaz.

I løpet av 2024 vil kurset også bli arrangert i Bergen og Bodø.

– Vi har fått midler fra Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) til å gjennomføre disse kursene. Uten støtten derfra ville det ikke vært mulig, sier Sundvoll.

I tillegg til de tre kursene arrangeres det ett kurslederkurs og to erfaringsseminarer, før det hele munner ut i en sluttkonferanse i Oslo hvor alle kursdeltakerne vil bli invitert.

– Vi oppfordrer alle som deltar på kursene om å ta kurslederutdanningen, slik at de kan holde kursene også lokalt, sier hun.

Økt selvtillit

Halvor Holøyen fra Norsk Folkehjelp Kongsvinger og Susan Abdallah fra Norsk Folkehjelp Sunnhordland er begge med i SPU, og har gjennomført utdanningen som kursleder for «Antirasist – fra holdning til handling»-kurset.

– Vi var med på å utvikle kurset sammen med eksterne fagfolk og var testpiloter som lærlinger på det første kurset. Dette er det andre kurset vi leder sammen. Det er en spennende oppgave, deltakerne er engasjerte og gode på å dele egne erfaringer. Det er opp til oss å finne en balanse mellom å gi rom for deres historier og samtidig sørge for framdrift, forteller Holøyen.

– Jeg er trygg i min rolle som kursholder fordi jeg fikk god støtte og veiledning fra dem som var med å utvikle selve kurset, og hadde en god start på pilotkurset sammen med Yngvild Kristensen som kursholder. Jeg lærer mye av deltakerne, og er alltid spent på hvem jeg skal møte. Jeg har fortsatt kontakt med deltakerne fra tidligere kurs, for vi kommer veldig nær hverandre når vi diskuterer temaer som faktisk kan endre menneskers liv, tilføyer Abdallah.

Selv om deltakerne er ulike, er fellesnevneren en sterk motivasjon til å jobbe mot rasisme.

– Hovedformålet med kurset er bevisstgjøring, og deltakerne tar med seg økt selvtillit til å jobbe med antirasisme i egne lokallag. Jeg håper at vi etter hvert får muligheten til å spre kurset også utenfor egen organisasjon og i fagbevegelsen, men da trenger vi flere midler, sier Holøyen.

Bekymret for framtida

En del av kurset dreier seg om definisjoner av ulike typer rasisme, som klassisk rasisme og kulturell rasisme som begge fører til diskriminering og forskjellbehandling, samt strukturell rasisme som apartheid og mikroaggresjon – kommentarer og små stikk i daglige situasjoner som i lengden gjør vondt.

– Mamma kaller rasisme for r-ordet som et virkemiddel for å understreke at folk reagerer mer på å kalle noe for rasisme. Ordet er triggende for mennesker som ikke opplever rasisme selv, og ofte brukes andre ord for å beskrive en rasistisk handling i stedet. Det er et stort problem at mange er redd for å bruke det såkalte «r-ordet». Det er liksom ikke lov til å si. En viktig del av å være en alliert er å anerkjenne at rasisme finnes. Hvis vi fortsetter å unnskylde det, kan konsekvensene bli at noen dør og at høyreekstreme krefter vokser fram, understreker en av deltakerne.

Andre forteller om folk de kjenner som har skiftet navn for å øke muligheten for å bli innkalt til jobbintervju.

– Hvis du skiller deg ut fysisk, er det lett å bli satt i bås og påføres skam på grunn av bakgrunnen din. Hvis jeg skulle endret navnet mitt, ville en stor del av identiteten min forsvinne, sier en.

– Hvis vi ikke gjør noe med rasisme her og nå, er jeg bekymret for framtida til barna våre. Da vil rasismen gå i arv til nye generasjoner, sier en annen.