Fra lørdag 1. juli til søndag 9. juli møttes ungdom i alderen 12–18 år på leirstedet Tonstadli i fjellkommunen Sirdal i Agder på grensa til Rogaland. Deltakere fra Tromsø og Harstad i nord, til Rena, Oslo, Arendal og Hå i sør, fikk et faglig opplegg der fire instruktører fra Norsk Folkehjelp underviste i førstehjelp og søk og redning. Men kanskje vel så viktig som det faglige opplegget, var det sosiale utbyttet.
– Jeg er med på sommercamp fordi det er spennende. Jeg vil oppleve og lære nye ting, og møte og bli kjent med nye folk, sier Nora Hyllestad (15) fra Harstad som er på Tonstadli sammen med sin bror Johannes Hyllestad.
Johannes er 19 år, og derfor ikke lenger med som deltaker, men som en av instruktørene.
Tilpasser undervisningen for ulike forutsetninger
Espen Bruun, rådgiver for Sanitetsungdom hos Norsk Folkehjelp, har hovedansvaret for årets sommercamp.
– Sommercampen er et introduksjonstilbud til ungdommen der de får innføring i grunnleggende ferdigheter i førstehjelp og søk og redning. Samtidig skal det være sosialt. De skal ha en kjekk sommeruke med faglig innhold, sier han.
Mens noen deltakere er erfarne medlemmer i Sanitetsungdom, og har vært på sommercamp før, er andre helt ferske. Kanskje til og med helt nyinnmeldte i Norsk Folkehjelp. Dette tar lederne hensyn til når de deler ungdommene inn i grupper til de aktivitetene de skal være med på. Erfarne sanitetsungdommer settes på lag med nybegynnere. Folk fra ulike deler av landet rullerer mellom gruppene, slik at alle får sjansen til å bli kjent med sanitetsinteressert ungdom fra et annet hjemsted enn sitt eget.
God gruppedynamikk
Blandingen av nye og erfarne deltakere gjenspeiles i gruppedynamikken, som når en markør skal sikres på en båre, eller når gruppa oppdager en voksen mann som simulerer mulig hjertesvikt, og vises tydelig for oss som observerer fra utsida. Mens noen helt naturlig tar styring og rolig fordeler oppgaver, er andre mer nølende og usikre på hva som er rett å gjøre. Men dette er også del av opplæringen. For under ekte oppdrag må redningsgruppa fungere godt. Noen må ha ledelsen og fordele arbeidsoppgavene slik at alle er trygge på hva de skal gjøre.
At årets kull på sommercampen mestret denne utfordringen, er sikkert. For da de voksne instruktørene diskuterte seg imellom etter dagens konkurranserunde, var dommen klar:
– Vi er imponert over hvor godt ungdommene i de ulike gruppene løser oppgavene som ett lag.
En dag fylt med aktivitet
Onsdagen, midt i oppholdet, starter med at deltakerne deles inn i fire grupper. Nå skal de få innføring i – men også selv på prøve seg på – ulike utfordringer knyttet til førstehjelp.
På én stasjon får de vite hvordan de skal håndtere en nedkjølt person (hypotermi). Et annet sted er oppgaven idrettsskader typisk en forstuet eller vrikket ankel som deltakerne skal lindre. Litt lenger borte legger ei gruppe bandasjer på et tenkt brannsår, og avslutter med å pakke bandasjen inn i plastfolie for å bevare fuktigheten.
Langs en mur litt lenger oppe i bakken følger den siste gruppa med på hvordan instruktøren bruker en flat stein og bandasje, eventuelt et trekanthalstørkle, til å stoppe en blødning. Akkurat slik Mathias Emil Lundbye fikk kjenne på da hånda hans langsomt hovnet opp og ble rød av forbindingen som hindret blodet i venene fra å strømme forbi.
– Dette var kjekt. Jeg har lært mye nytt, blant annet å stoppe en blødning, sier en fornøyd Sanne Håland (16) fra Hå, som la bandasjen rundt Mathias’ håndledd.
Vekker konkurranseinstinktet
Etter lunsj er det tid for konkurranse. Formiddagens store grupper løses opp og deles inn i mindre lag. Som før har de voksne bestemt hvem som er på samme lag, slik at det sikres mest mulig jevnbyrdighet.
– Vi merker at konkurranseinstinktet våkner når de kan vinne hver sin bag fra Norsk Folkehjelp. Vi kunne fort ha endt opp med et toppa lag, men det hadde ikke vært særlig motiverende for de nye, sier Bruun.
Ti poster er plassert rundt på leirområdet. Fem av postene har teoretiske spørsmål gruppene må løse på egen hånd. De fem resterende postene er bemannet og fylt med praktiske oppgaver.
På gresset ved bekken ligger ei Anne-dukke. Ungdommene skal utføre klassisk munn-til-munn, og måles mot en app som angir hvor godt de blåser inn luft og hvor godt de utfører hjertekompresjonen.
– Jeg ser at flere av dem lener seg for tungt på dukka, sier Espen Bruun og peker på mobilskjermen.
Behandling av sykdom og skader
Oppe ved hovedhuset simulerer Jon Ree Holmøy en voksen mann med ukjent sykdom, muligens et hjerteinfarkt. Oppe på grusveien vurderer Espen Brekke hvor godt gruppa håndterer en pasient som må legges og sikres på en båre.
Helt nederst på anlegget ligger Johannes Hyllestad. Som 19-åring er han nylig ferdig i Sanitetsungdom, men har fortsatt som aktiv i Norsk Folkehjelps lokallag i Harstad. Han er leid inn som instruktør og gir alt når han – med ei strømpe som viser at han har et åpent beinbrudd – simulerer en lettere hysterisk person, antakelig i sjokk, som ikke oppfører seg rasjonelt.
Å håndtere pasientens reaksjon er kanskje den vanskeligste biten å håndtere, men også noe deltakerne må lære. For det er ikke slik at skadde personer med mye smerte ligger tålmodig og venter på hjelp. Også her er erfaring nøkkelen til å løse utfordringen. Drevne sanitetsungdommer avleder markøren med spørsmål som drar oppmerksomheten hans bort fra den ‘brukne’ foten.
– Som sanitetsmannskap må du være et trygt medmenneske. Derfor lærer vi også bort emosjonell førstehjelp, sier Jon Ree Holmøy.
Samarbeid gir vellykket resultat
Inne i ei hinderløype på Tonstadli byr Benedicte Wiig på en annerledes oppgave. Hun er ikke ekspert på førstehjelp, men er med for å dokumentere sommercampen på sosiale medier. Hennes utfordring framkaller flere par heva øyenbryn før ungdommene kaster seg over også den oppgaven: Å frakte ei full bøtte vann gjennom fire hindre på kortest mulig tid. Uten å søle.
Dette er ikke akkurat en førstehjelpsoppgave, men ikke desto mindre en test på hvordan deltakerne som lag løser et uventa problem. Noe de garantert støter på hvis de en dag blir med på en ekte søk- og redningsoperasjon.
Ikke overraskende var det også denne gangen samarbeid som måtte til for å frakte vannet trygt over gyngende hindre og ei zipline. Hvordan laget samarbeidet, og hvordan laget valgte å frakte vannbøtta, slo kraftig ut på tida de brukte.
Variert program
Ungdommene hadde rukket å oppleve mye før onsdagens konkurransedag. Men noe i det oppsatte programmet måtte endres, som på den dagen det var varslet mye regn.
– Vi skulle besøkt Brufjellhålene på Åna-Sira på mandagen, men på grunn av regnet framskyndet vi det til søndagen i stedet, sier Bruun.
En planlagt kanotur med vannredning ble avlyst, siden utleier av kanoene måtte melde avbud. Løsningen ble å leie bygdas svømmehall i et par timer og drive søk og redning av ei dukke i bassenget der.
Senere i uka stod telttur med overnatting på fjellet rundt Sirdal, samt nattøvelse og rappellering, på programmet.
Faglig og sosialt utbytte
Synne Nordby Hvenekilde (16) fra Oslo var på sommercampen sammen med storesøster Tale på 18, og har likt seg svært godt.
– De voksne har vært flinke til å balansere det faglige med det sosiale. Vi har hatt litt teori og mye praksis. Sommercampen har vært nyttig påfyll for meg. I øvelsene har vi lært hvordan samarbeid i søk og redning foregår i praksis, og hvordan vi skal få lag til å jobbe sammen, sier hun.
Dette er andre gang sommercampen er lagt til kommunesenteret Tonstad i Sirdal kommune. Tidligere har den som regel vært arrangert på Østlandet eller i Rogaland, men Espen Bruun er såpass fornøyd med leirstedet Tonstadli at han vil returnere hit også i 2024. Med Sola flyplass mindre enn to timers kjøring unna, med kjøkkenpersonale på leirstedet slik at lederne slipper å stå over middagsgrytene, og et bakeri i bygda som kan levere rykende ferske brødvarer, synes han valget er enkelt.
– Dessuten er det vakkert her, sier han om dalføret som om vinteren er Sør-Rogalands viktigste ski- og hytteområde.
Ønsker flere med
I år var det 24 deltakere på sommercampen. Før koronapandemien var langt flere med, kanskje dobbelt som mange.
– Vi sliter nok litt med etterdønningene etter pandemien fortsatt, sier Bruun.
Han håper at flere vil melde seg inn i Sanitetsungdom og bli framtidig mannskap for Norsk Folkehjelp. Årets deltakere er gode ambassadører for det budskapet.
– Jeg har hatt det kjempefint her. Jeg anbefaler alle å være med i Norsk Folkehjelp og Sanitetsungdom. Her får vi venner for livet, slår Emilie Knudsen (17) fra Arendal fast.