Deltakerne på året fagkonferanse fikk høre den dramatiske historien fra klasseturen i mars 2022. Været spilte ikke på lag da Lucas, 21 medelever på idrettslinja på Tromsdalen videregående skole og en lærer skulle på vintertur til Nonsbu, ei turisthytte som ligger litt nord for Tromsø. De var søkk våte da de etter sju kilometer nådde fram til hytta. Her skulle noen sove inne i hytta, noen i snøhule og noen i telt.
– Det skulle bli årets høydepunkt, men slik ble det jo ikke, forteller Lucas.
Inne på hytta får de fyr i ovnen. Både temperaturen og humøret stiger, og alt det våte tøyet begynner å tørke.
– Etter hvert skal vi begynne å lage mat, men det viste seg å ikke være en god idé, sier Lucas.
På hytta skulle turdeltakerne lage mat med gass. Den ene gassbeholderen får de ikke til å funke, og det skal vise seg at den lekker gass ut i rommet.
– Vi hadde også tent stearinlys, og det var ikke bra. Slangen til gassbeholderen løsnet, og gassen sivet ut og antente.
Dramatiske minutter
Selv ett år senere husker Lucas veldig godt hva som skjedde i de dramatiske minuttene.
– Vi hørte bare et «womp». Jeg så på kompisen min, og vi skjønte først ikke hva som hadde skjedd. Rett etterpå kom læreren vår bærende på gasstanken, og rommet var fylt av flammer, forteller han. – Det var ikke så mye annet å gjøre enn å komme seg ut. Hell i uhellet, så hadde vi åpnet to vinduer. Jeg tror jeg var ute i løpet av to sekunder, men det føltes som en halvtime. Jeg har ennå minnet av varmen i bakhodet mitt, sier han.
På dette tidspunktet slår treningen fra Norsk Folkehjelp inn. Lucas roper til kompisen at han må ringe 113. Men oppe ved turisthytta er det dårlig med dekning. Etter hvert får de tak i AMK, som lover å sende helikopter så raskt som mulig.
– I mellomtida begynte vi å hjelpe dem som var skadet. Det var ei som hadde skadet fingrene sine. Jeg tok hånda hennes, la den i vann og tok på henne en ullsokk, for det var det vi hadde. Folk hadde ikke på seg ordentlige klær, for vi hadde sittet i superundertøy. Det var jo ikke dette som var planen, sier han.
Læreren hadde brannskader på ryggen, hendene og i ansiktet. Han hadde tatt fyr mens han bar ut gasstanken, så han løp ut for å rulle seg i snøen, og deretter inn for å hente gasstanken igjen.
– Jeg vil si at han er en helt som løp inn igjen etter gasstanken. Da var det fortsatt elever igjen inne i hytta, sier Lucas, og forteller at det har gått bra med læreren i ettertid.
Kompiser på snøscooter
Lucas og noen av de andre elevene fikk de skadde inn på en utedo og i en vedbod. Der var det litt varme, slik at de slapp den verste kulda.
– Det var ganske dårlig vær. Vi fikk også hentet klær i hytta. På dette tidspunktet hadde vi oversikt, og visste at det var fire skadde, forteller Lucas.
Redningshelikopteret kom og henter læreren, som var den hardest skadde.
– Da de hadde dratt av gårde, ser jeg tre sanitets-scootere oppe i lia. Da tenkte jeg at «nå er jobben min ferdig, der er kompisene mine». Det var en kjempedeilig følelse. De tok vare på oss, og det var fantastisk, sier Lucas.
Resten av gruppa blir fraktet ned fra fjellet med politihelikopter. De skadde blir sendt til sykehus, mens de andre blir sluppet av på skolen, der kriseteam og andre lærere står klare til å ta imot dem.
– Det var dramatisk, men alle overlevde og det er det viktigste, sier Lucas. – Erfaringen fra Folkehjelpa var gull verdt for meg i den situasjonen, både da det skjedde og i etterkant, sier Lucas og forklarer nærmere:
– Da vi sto i det, gikk alt på instinkt. Det var ikke noe spørsmål om hva vi skulle gjøre. Ting skjedde helt automatisk. Tida etterpå var heller ikke så dramatisk for meg som for medelevene mine, fordi jeg har vært med på mange øvelser i Folkehjelpa, sier han.