Luke Kemp kommer opprinnelig fra Australia, men har de siste årene bodd i England, hvor han er ansatt ved Center for the Study of Accidental Risk (CSER) ved universitetet i Cambridge. De siste sju årene har han jobbet med boka Goliath’s Curse, hvor han gjennom å studere tusenvis av år med sivilisasjon forsøker å forstå hvor verden er på vei.
– Mange som forsøker å spå framtida fokuserer på spekulative teknologier, KI og konstruerte pandemier. For meg er det rart å ignorere kunnskapen om hvordan tidligere samfunn har håndtert kriser og katastrofer, og hvordan de har falt fra hverandre, sier han.
Kemp startet med å se på masseutryddelser og hvordan tidligere menneskearter døde ut, før han systematisk tok for seg historiske samfunnskollapser.
– Jeg kaller det en historisk obduksjon av hvordan stater, samfunn, imperier og kongedømmer gjennom menneskets historie har falt sammen, sier han.
Økt ulikhet
Kemps hovedfunn er at formuesulikhet er den største driveren av samfunnskollaps gjennom historien.
– Tidlige bondesamfunn, for eksempel, bosetter seg i et område, ekspanderer, og kollapser ofte dramatisk. Ikke fordi de blir større, men fordi de blir mer ulike. Etter hvert som ulikheten øker, begynner man å se tegn på en eliteklasse og bevis på krigføring og vold, forteller han.
Det aller første dokumenterte eksempelet på krigføring skjer i Mesopotamia rundt år 5600 fvt.
– Krigene handlet om ressurser som korn, som kunne stjeles og lagres. Menneskets historie er egentlig en lang fortelling omorganisert kriminalitet, påpeker han.
I arbeidet med boka laget Kemp en database for å finne ut hva som er de beste estimatene for når stater ble dannet og når de opphørte.
– En fellesnevner for alle store kollapser, fra tidlige bondesamfunn til imperier som Vestromerriket og Han-dynastiet, er at ulikheten øker før de kollapser. Ulikhet medfører dominoeffekter som vold, press på ressurser og korrupsjon, sier han.
Kemp mener at varsellampene bør lyse kraftig når vi ser på dagens verdenssituasjon:
– Vestlige samfunn blir mer polariserte, folk mister tilliten til offentlige institusjoner, og mange land opplever en demokratisk tilbakegang. Donald Trump er en milliardær som ble hjulpet til makta av verdens rikeste mann, Elon Musk. Disse rike menneskene er hoveddriverne mot at USA er i ferd med å bli autokratisk. Dette kommer i økende grad til å skje flere steder, sier han.
Forsiktig optimist
Luke Kemp trekker fram den skandinaviske sosialdemokratiske modellen som et usedvanlig lyspunkt i historien.
– Historisk sett har de fleste stater vært utvinningsorienterte, rovdyraktige og autokratiske, og jeg tror dessverre at vi driver tilbake mot den normen, sier han.
Arbeidet med boka har gjort ham mer pessimistisk med tanke på framtida, men mer optimistisk med tanke på mennesker.
– I katastrofer som terrorangrep, jordskjelv eller tsunami har folk en tendens til å være altruistiske, flinke til å organisere seg og ganske anstendige og snille. Historien viser at mennesker ikke er spesielt voldelige, og viktigst av alt – vi er også demokratiske, poengterer han.
Kemp er overbevist om at det er mulig for mennesker å omorganisere samfunnsutviklingen.
– De fleste tror at vi kan splitte atomet og kolonisere Mars, men av en eller annen grunn kan vi ikke stoppe våpenkappløp eller drive demokrati i stor skala. Vi har blitt overbevist av et lite antall mennesker med interesser som er veldig forskjellige fra gjennomsnittspersonen om at dette er umulig. Men det er definitivt mulig – vi må bare ta tilbake fantasien og framtida vår, sier han, og trekker fram fire grunner som bidrar til hans optimisme:
Grov utnyttelse
Eksistensiell risiko er faktorer som kan resultere i alt fra at mer enn ti prosent av verdens befolkning går tapt til total samfunnskollaps og potensielt menneskelig utryddelse.
– Vi snakker om et ganske lite antall trusler med svært alvorlige konsekvenser, som ekstreme klimaendringer, storskala atomkrig og konstruerte pandemier, drapsroboter og avanserte KI-systemer. Alt dette er faktisk koblet sammen av ulikhet – av et enkelt, økonomisk utnyttende system, sier Kemp.
Han bruker kobolt som et eksempel:
– Kobolt brukes i alt fra drapsroboter og droner til store språkmodeller og batterier i telefoner og biler. Om lag 70 prosent av den globale koboltforsyningen kommer fra Den demokratiske republikken Kongo, der arbeidet ofte foregår under forferdelige forhold. Mange av gruvearbeiderne er barn, tunnelkollapser skjer jevnlig, og arbeidere blir drept eller lammet, uten kompensasjon eller helsetjenester, sier han.
Koboltens betydning strekker seg også tilbake i historien. Under Manhattan-prosjektet på 1940-tallet, som utviklet verdens første atomvåpen, kom nesten to tredeler av uranet fra gruva Shinkolobwe i Kongo. Gruva har fått sitt navn etter et lokalt eple som gir brannsår, fordi arbeiderne der ofte ble rammet av stråleskader.
– Det er vanskelig å utvikle atomvåpen, avanserte KI-modeller eller sofistikerte roboter uten billig kobolt. De fleste globale katastrofale risikoer, fra atomvåpen til klimaendringer, hviler derfor på økonomisk utnyttelse, fastslår han.
Større mål
Luke Kemp har også tidligere besøkt Norge på invitasjon fra Norsk Folkehjelp. I fjor deltok han på NukeEXPO, en konferanse om effektene av atomvåpen, og også denne gangen deltok han i flere debatter med temaer som atomvinter, hva som er konsekvensene av atomvåpen for global finans, og hva dette betyr når Oljefondet skal revurdere sine etiske retningslinjer.
– Det påfallende ved alle disse debattene er fraværet av politikere. Mangelen på interesse for atomvåpen er merkelig. Vi lever i en verden hvor ni land sitter på makt til å eliminere menneskeheten, og ingen av dem har utviklet sin atomvåpenpolitikk på et demokratisk grunnlag, sier han.
Kemp mener at det samme skjer i Norge nå, når finansminister Jens Stoltenberg argumenterer for at Oljefondet bør revurdere sine etiske retningslinjer og åpne for å investere i atomvåpenindustrien.
– Det er umulig å ikke tenke at hans mangeårige rolle som generalsekretær i NATO påvirker hans meninger. Det er det norske folket som eier naturressursene, og beslutningene om hvordan profitten skal brukes bør tas av dem. Jeg tror at hvis folket fikk god informasjon om konsekvensene av atomkrig, ville de kommet til motsatt konklusjon, påpeker han.
– Norges investeringer bør ikke omfatte våpen som bryter med humanitærretten, som dreper både stridende og sivile – og som i verste fall kan ta livet av milliarder gjennom effektene av en atomvinter. Avskrekking har aldri fungert. Å investere i atomvåpen gjør ikke et land tryggere – det gjør det til et større mål og knytter det tettere til et globalt atomkompleks med enorme risikoer, legger han til.
– Don’t be a dick!
Norsk Folkehjelp ble grunnlagt av fagbevegelsen, som på mange måter er basert på balansering av makt.
– Det handler først og fremst om maktlikhet, både når det gjelder rikdom, men også forhandlingsmakt mellom arbeidere og arbeidsgivere, kapitalister og gjennomsnittspersonen. Velferdsstaten er resultatet av fagbevegelsens innsats, og en seier for maktutjevning. Dessverre blir disse bragdene nå gradvis undergravd, hevder Kemp.
For å motvirke dette må beslutningsprosessene fram i lyset, for eksempel gjennom deliberativt demokrati, hvor politiske avgjørelser tas etter grundige diskusjoner og drøftinger, i stedet for kun ved stemmegiving.
– Demokrati dør i mørket. Dagens globale sivilisasjon er dypt sammenkoblet og ulik, og kan føre til den verste samfunnskollapsen i historien. Trusselen kommer fra ledere som er ganske høyt plassert i den mørke triaden – narsissisme, psykopati og machiavellisisme. Disse har en tendens til å være overrepresentert i maktposisjoner. Både Trump, Putin og Xi Jinping har tilgang til atomvåpen – er det en posisjon vi ønsker å være i, spør han.
Kemp har et klart råd til sitt publikum, enten de er lesere av boka eller studentene på forelesningene hans:
– «Don’t be a dick!» Hvis du vil redde verden, er det første steget å slutte å ødelegge den.