På martyrenes skuldre

MG 1114 1200 web
Ismael Moreno Coto, også kalt Padre Melo, har blitt truet med fengsel, rammet av svertekampanjer og tilbudt penger for å tie stille. Men ingenting kan få han til å slutte å engasjere seg. Foto: Ellen Johanne Jarli

Padre Melo og Esly Banegas betaler en høy pris for sitt engasjement i sivilsamfunnsorganisasjoner i Honduras. – Vi vet at vi lever farlig, men har ikke annet valg enn å fortsette kampen, fastslår Banegas.

Av Torunn Aaslund
Publisert: 25. april 2023 - 10:40
Oppdatert: 19. mai 2024 - 07:04

Tekst: Sissel Fantoft

I mars gjestet Ismael Moreno Coto, bedre kjent som Padre Melo, og Esly Banegas fra Norsk Folkehjelps partnerorganisasjoner i Honduras El og IT Forbundets landsmøte.

Padre Melo leder radiostasjonen Radio Progreso og er gjennom sin formidling og som prest en sterk offentlig stemme for demokrati, ytringsfrihet og menneskerettigheter.

Esly Banegas er leder for det nasjonale landbruksinstituttet i Tocoa og koordinator for menneskerettsalliansen COPA (Coordinadora de Organizaciones Populares del Aguan) – et nettverk av sosiale organisasjoner engasjert i konflikten mellom småbrukere og store landeiere i Aguan-dalen i Honduras.

– Vi representerer den folkelige motstandsbevegelsen i Honduras, og kjemper for å få slutt på menneskerettighetsbrudd og grov utnyttelse av naturressurser av private selskaper. Vi vil ha tilgang til det som er vårt og som vi har rett på. Selv om vi har levd med undertrykkelse i mange år, kommer vi aldri til å gi oss, sier hun.

– Vi hører fortsatt gjenklangen fra alle dem som har ofret livet i kampen for rettferdighet. De maner oss til å kjempe videre, derfor har vi ikke noe annet valg, legger hun til.

Livet på spill

2023-rapporten State of Civil Society fra den globale sivilsamfunnsalliansen CIVICUS fastslår at konflikt er en av hovedårsakene til massemigrasjonen i en verden hvor mer enn hundre millioner mennesker er fortrengt fra sine hjem. I krisetid spiller sivilsamfunn en avgjørende rolle gjennom å yte viktige tjenester, hjelpe ofre, overvåke menneskerettigheter og samle bevis på brudd for å stille de skyldige til ansvar.

Myndigheter i land preget av konflikt og kriser oppfatter ofte sivilsamfunnsorganisasjoner som en motkraft, og går inn for å undertrykke dem. Siden 2012 har mer enn 60 land vedtatt lover som gjør det vanskeligere for organisasjoner å jobbe for menneskerettigheter og politisk påvirkning.

I Honduras har sivilsamfunnsorganisasjoner lenge vært gjenstand for forfølgelse. Padre Melo har selv opplevd å bli truet med fengsel, og har blitt kalt både kriminell, terrorist og pedofil i svertekampanjer fra myndighetene. Han har også blitt tilbudt penger og priser for å tie stille.

– For meg er det ikke noe alternativ å slutte å engasjere meg. Jeg ønsker ikke noe annet liv enn å jobbe for en mer rettferdig framtid for folket i Honduras, sier han.

Også Esly Banegas har kontinuerlig vært utsatt for overvåking, trakassering, drapstrusler og voldelige angrep. I 2017 ble sønnen hennes drept, likevel har hun aldri vurdert å gi opp kampen.

– Vi har blitt tvunget til å leve i en virkelighet hvor brudd på menneskerettighetene er en del av hverdagen. Vi kjemper for å kunne leve i et samfunn hvor folket blir behandlet med respekt og ressursene fordeles rettferdig. Selv om vi er redde og vet at vi setter livet på spill, er det verdt å kjempe videre for å nå våre mål. Vi motiveres av martyrenes blod, sier hun.

Jeg ønsker ikke noe annet liv enn å jobbe for en mer rettferdig framtid for folket i Honduras
— Padre Melo

Skulder mot skulder

Høsten 2021 vant venstreorienterte Xiomara Castro en overlegen valgseier og ble dermed Honduras’ første kvinnelige president. I sin innsettelsestale 27. januar 2022 lovet hun å gjenoppbygge en stat plaget av organisert kriminalitet og korrupsjon.

– Vi har store håp for vår første kvinnelige president, og for at den nye regjeringen vil jobbe for økt rettferdighet slik at befolkningen får tilgang til ressursene som tilhører oss, sier Banegas.

Padre Melo fastslår at det er tre utfordringer som må møtes for at dette skal oppnås:

  • Frykten: At folket reiser seg etter mange år med undertrykkelse.
  • Stillheten: At folket får tilbake sin stemme gjennom at demokratiske krav og rettigheter blir møtt.
  • Fengselet: At folket frigjør seg fra stengsler og jobber sammen med likesinnede mot et felles mål.

– For å nå disse målene er vi avhengig av solidaritet fra det internasjonale samfunnet. Derfor er støtten fra den norske fagbevegelsen og Norsk Folkehjelp så viktig for oss. Vi vet at våre brødre og søstre på tvers av landegrensene står skulder mot skulder med oss, sier han.

MG 1128 1200 web
Padre Melo fra Radio Progreso og Esly Banegas, som blant annet er leder for Norsk Folkehjelps partnerorganisasjon COPA, representerer den folkelige motstandsbevegelsen i Honduras for å få slutt på menneskerettighetsbrudd og utnyttelse av naturen. Foto: Ellen Johanne Jarli
Fakta Honduras
  • Republikk i Mellom-Amerika som grenser til Guatemala, El Salvador og Nicaragua.
  • Et av de fattigste landene i Latin-Amerika, preget av stor økonomisk ulikhet, korrupsjon og organisert kriminalitet.
  • 10,3 millioner innbyggere.
  • Nordamerikanske bananselskaper har dominert både økonomi og politikk siden slutten av 1800-tallet, noe som ga opphavet til begrepet «bananrepublikk».
  • Har i lange perioder vært styrt av militærjuntaer. Den demokratisk valgte presidenten Manuel Zealaya ble styrtet i et militærkupp i 2009. Mellom 2009 og 2021 har det høyreorienterte Nasjonalpartiet hatt makta.
  • 27. januar 2022 ble Xiomara Castro innsatt som Honduras’ første kvinnelige president. Hun er gift med tidligere president Maneul Zelaya.
  • Ifølge Amnesty International er Honduras et av de dødeligste landene i verden for menneskerettighetsforkjempere.
  • Koronapandemien, i tillegg til to kategori-4-orkaner i 2020, har ført til en kraftig nedgang i brutto nasjonalprodukt.

Kilder: FN-sambandet, Verdensbanken, Wikipedia.

Vis mindre Vis mer

Dyster utvikling

2023 har så langt vært nok et mørkt kapittel for folkets kamp mot privat utnyttelse av naturressurser i Honduras. 7. januar ble miljøaktivistene Jairo Bonilla og Aly Domínguez skutt og drept på åpen gate i byen Guapinol nordøst i landet. De var del av en grasrotmotstand mot en jernmalmgruve myndighetene har gitt et privat selskap tillatelse til å etablere inne i en nasjonalpark.

– Myndighetenes mål er å utvinne naturressurser for personlig vinning. Resultatet er at folket synker enda lenger ned i fattigdom. Det er dette vi protester mot, sier Padre Melo.

Norsk Folkehjelp og EL & IT Forbundet fordømmer forsøkene fra myndighetene i Honduras på å stoppe Radio Progresos viktige informasjonsarbeid.

– Sivilsamfunnsorganisasjoner i Honduras kjemper for en bedre verden med mindre ulikhet og urettferdighet. Vi trenger ikke medlidenhet fra det internasjonale samfunnet, men solidaritet, fastslår Padre Melo, som i 2015 mottok Rafto-prisen for sitt arbeid for ytringsfrihet.

Publisert: 25. april 2023 - 10:40
Oppdatert: 19. mai 2024 - 07:04