Parallellene mellom det som finner sted i Norge og Fosen, og hvordan prosessen etter folkeavstemningen som endte med et flertall mot oljeutvinning i nasjonalparken Yasuní kommer til å bli, er mange, mener Iza.
– Det er utrolig at de bare får fortsette å ha vindparken her, selv om det snart er to år siden dommen i Høyesterett som støtter reindriftssamenes rettigheter falt, sier han.
Vindkraftparkene Roan og Storheia har hundrevis av vindmøller, og strekker seg over områder som historisk sett har vært brukt som vinterbeite for reinsdyrflokkene i området.
– Vi kjenner ikke igjen dyra våre lenger, forteller John Kristian Jåma, fra en av de tre sør-samiske familiene som driver med rein i Sør-Fosen.
– Dere kan se bilder av dyra som går under vindmøller og tenke at det ikke ser ut til at de bryr seg. Det bildene ikke viser er rein som ikke oppfører seg som de skal, som ikke går etter simlene når det er brunstsesong for eksempel, fortsetter han.
Jåma speider gjennom kikkerten utover heiene, forbi vindmøller og veier som skjærer gjennom landskapet, og prøver å få øye på deler av flokken.
– Jeg skal opp hit igjen i morra, sier Jåma, – vi må slakte sju bukker som oppfører seg helt tullerusk. Vi opplevde aldri noe sånt før vindmøllene kom.
Solidaritet mellom urfolk
Solidariteten mellom sørsamene i Fosen og urfolkslederen fra Ecuador er tydelig til stede, på tvers av språk, yrke, nasjonalitet og alder. Under duren fra vindmøllene deles det ut biter av tørka reinhjerte, det forklares om krøkkebær og andre spiselige planter, det spilles fløyte for fjellet og både latter og tårer deles.
– Vi ser at den samiske kulturen har mye til felles med vår, spesielt når det gjelder forholdet mellom mennesker og natur. Det blir ikke utvikling i et land hvis man ikke tar hensyn til urfolks rettigheter. Hvis vi vil forbedre vår livssituasjon og måten å leve på, må vi respektere moder jord, sier Iza.
– Samene har gjennom å kjempe i mange år oppnådd mye i Norge, som etableringen av Sametinget. Allikevel viser saker som denne at det fortsatt er en lang vei å gå før urfolks rettigheter respekteres fullt ut, også her.
Leonidas Iza ser utover landskapet, kikker opp på den over 80 meter høye vindmølla han står ved.
– Vi i CONAIE står sammen med våre samiske søstre og brødre i denne kampen. Kampen for livsgrunnlag og levemåte, for natur og dyr, avslutter han.
