Johansen har forståelse for at land i Europa ønsker å ruste opp sitt forsvar som følge av krigen i Ukraina.
– Storbritannia, Sverige og Nederland har vedtatt å redusere sine bistandsbudsjetter. EU gjør det samme. Britene gikk fra 0,5 til 0,3 av BNP, og det er dramatisk lavt. Dette ble i tillegg bestemt av en Labour-regjering, som i utgangspunktet er positiv til bistand. Slike tendenser er svært bekymringsfulle, sier han.
Med lite penger, blant annet til å bidra til gjenoppbygging i land som Syria, Libanon og på Afrikas Horn, vil konflikter fortsette å putre under overflaten.
– Det vil også få konsekvenser for Europa, derfor er jeg overbevist om at å kutte bistand er et naivt sikkerhetspolitisk perspektiv. Vi ser også at økonomisk innsats rettet mot klimaendringer blir nedprioritert – nå hører vi jo i stedet «drill, baby, drill!». Samtidig ser vi store flyktningstrømmer fra Sahel-beltet i Afrika, hvor temperaturene kan nå opptil 50 grader, og fortsetter å stige, sier Johansen.
Kamp for fremtiden
Et av Raymond Johansens budskap når han reiser rundt, er at Norsk Folkehjelps arbeid også er relevant for trygghet og sikkerhet.
– Vi lever i en global verden hvor alt henger sammen – når de nyser i Washington blir vi forkjøla i Oslo. Verden er preget av en nasjonalkonservativ bølge, hvor mange land bare er opptatt av det som er best for dem på kort sikt, sier han.
Noe av det første Donald Trump gjorde da han ble innsatt som president, var å fryse all bistand i 90 dager. Det første til at Norsk Folkehjelp måtte sette minerydding på vent i flere land, og si opp mange ansatte.
– Denne frysen skjer parallelt med at mange land kutter i sine bistandsmidler, så hele bistandsbransjen står i et paradigmeskifte. Villigheten til å gi er mindre, og frivillige organisasjoner står midt i en eksistensiell kamp for sin framtid, poengterer han.
Som generalsekretær i Norsk Folkehjelp er Johansen opptatt av å trygge sine ansatte, men samtidig være ærlig om utfordringene.
– Vi nødt til å snakke om relevansen av det vi driver med, og kan bli enda tydeligere i å fortelle om hva vi gjør og endringene det kan føre til, sier han.
Skjør fred
I slutten av februar besøkte Raymond Johansen Syria og Libanon. Han beskriver stemningen i Syria etter Assad-regimets fall som avventende optimistisk.
– Landet er jo preget av mer enn 13 år med krig. Jeg var i og rundt Damaskus og så utbombede områder, som også finnes rundt i hele landet. En del av dem som flyktet under krigen ønsker å komme tilbake, men det er ikke mye å returnere til, sier han.
19 millioner av Syrias drøyt 25 millioner innbyggere bor mindre enn en engelsk mile (1,6 kilometer) fra miner eller andre eksplosiver
– Det illustrerer hvor vanvittig minelagt landet er, og hvor stort hjelpebehovet er. Nå gjelder det å få til en løsning for gjenoppbygging hvor alle gruppene i landet er representert, for å hindre at det bryter ut en ny borgerkrig. I tillegg er det viktig at naboland som Tyrkia og Israel holder seg unna, påpeker Johansen.
I Libanon møtte han syriske flyktninger som er avventende til å dra tilbake til hjemlandet.
– Noen hadde kommet fra Tyrkia, og noen veldig få fra Europa. De vet at det ikke er mye å vende hjem til, og at hele bildet er veldig usikkert, sier han.
Enorme ressurser
Også Libanon er preget av forsiktig optimisme. Raymond Johansen besøkte blant annet Sør-Libanon, hvor Hizbollah tradisjonelt har hatt størst oppslutning. Hizbollah er en sjiamuslimsk bevegelse støttet av Iran og ble etablert i 1982 som et svar på Israels invasjon av Libanon.
– Enkelte områder i Sør-Libanon er bombet sønder og sammen av Israel. Også der er det snakk om gjenoppbygging, men utfordringen er alle de sammenraste bygningene som kan inneholde eksplosiver. Det krever enorme ressurser å få ryddet alt sammen, fastslår han.
Norsk Folkehjelp har betydelig aktivitet i både Syria og Libanon.
– Vi driver både med minerydding og humanitær støtte. Vi kommer jo ofte inn når en krig eller konflikt er over, for å støtte lokale organisasjoner som bidrar til å bygge opp igjen alt som er ødelagt. Det er da jobben vår begynner.
Umenneskelig grusomt
Raymond Johansen holder også tett kontakt med Norsk Folkehjelps ansatte i Gaza.
– Mange land bør ha problemer med å se seg selv i speilet etter å ha akseptert Israels kollektive avstraffelse av den palestinske befolkningen gjennom massebombing, utsulting og intern fordrivelse. Israel har kanskje verdens mest avanserte hær med det mest moderne utstyret, og har alle muligheter til å drive sofistikert bombing rettet mot enkeltpersoner. I Gaza har de i stedet teppebombet store områder og kalt det sikkerhet, uten å ta hensyn til at de dreper titusenvis av sivile, sier han.
Dehumaniseringen av palestinerne i ordskiftet gjør det vanskeligere å formidle de menneskelige lidelsene.
– Det er akkurat det samme som skjedde med jødene under andre verdenskrig, og med bosnierne under krigen på Balkan. Dehumanisering er en metode for å gjøre det enklere å akseptere drap på sivile.
Israel har vært en brutal okkupant i Gaza i 70 år, men Johansen mener at enda en grense er krysset i den siste krigen.
– Jeg tror at Israel og deres støttespillere vil få problemer med å forsvare det som har skjedd siden 7. oktober 2023, og samtidig kalle seg demokratiske rettsstater, sier han.
Norsk Folkehjelp har drevet sitt palestinakontor fra Amman i Jordan siden krigen startet.
– Våre folk der følger utviklingen og våre ansatte i Gaza og i våre partnerorganisasjoner i Gaza og på Vestbredden tett. Det som skjer i Gaza er så umenneskelig grusomt at det er vanskelig å fatte at det faktisk er sant. Stans i humanitær nødhjelp til en utsultet befolkning og brudd på våpenhvile er så brutalt at det er ikke til å begripe, fastslår Raymond Johansen.