Jonas Bals er historiker og fagleder i LO, og har skrevet flere bøker om antifascismens historie.
– La oss begynne med å snakke om håp, for det er det som driver oss framover. Noe av det jeg finner håp i nå er at så mange amerikanere ikke bare protesterer, men gjør motstand. Mange helt vanlige republikanere deltar også i blokader og nabolagskomiteer, sier han.
I sin nyeste bok Sammen bekjemper vi fascismen – strategier for antifascister i dag, beskriver Bals det han kaller «fascisme i sanntid» i USA, hvor Donald Trump systematisk bygger ned institusjoner innenfra, angriper dem som er uenig med ham og jakter på migranter som deporteres.
– Vi er vitne til framveksten av en fascistisk stat i USA. Men fascismen er ikke en bryter du skrur av og på – det er en prosess. Det som kommer til å avgjøre hvordan dette ender er om folk i et tilstrekkelig antall går ut i gatene, samtidig som det gjøres motstand i institusjonene. Kampen er ikke over, den har bare så vidt begynt, sier han.
For å bekjempe fascisme må vi vite hva det er, understreker Bals.
– Det er ikke lenger lærstøvler i taktfast marsj vi må være på vakt mot, men tankemønstre, språkbruk og politiske strategier som gradvis normaliserer forestillinger om at noen mennesker er mindre verdt enn andre, og at demokratiske rettigheter kan settes til side. Å splitte folk i oss og dem er noe historien gang på gang har vist er dypt destruktivt. Når vi først begynner å tenke i slike kategorier, med syndebukker og fiendebilder, er neste skritt dehumanisering, påpeker han.
Lures trill rundt
Også Norge står i en ekstremt krevende sikkerhetssituasjon, med press fra både Russland og USA.
– Målet til den amerikanske regjeringen er et regimeskifte i Europa. Derfor må vi, også i Norge, formulere et fellesskap som alle er en del av, et tydelig vi. Majoritetsbefolkningen må bidra til å gjenreise trygghet gjennom måten vi snakker med og om hverandre på, samtidig som det også er et ansvar i minoritetsmiljøene å ta samtaler om demokrati og menneskerettigheter, slik at vi kan trekke i samme retning, sier Bals.
Da må vi også tørre å kommunisere med dem som lar seg forføre av fascistisk tankegods, konspirasjonsteorier, gruppetenkning, frykt og hat.
– Ytre høyre har fått en veldig sterk tilstedeværelse på nettet. De opptrer ofte bak helt upolitiske fasader. For mange unge, særlig gutter, kan inngangsbilletten til dette universet være uskyldig – et ønske om å få seg kjæreste, tjene penger eller få treningstips. Vi må hjelpe folk ut av kaninhullene en del ramler ned i gjennom samtaler og dialog, og ved å være tydelig på hva vi selv mener og står for.
– Og vi må hjelpe folk til å forstå at de ikke tenker kritisk når de omfavner konspirasjonstenkning og enkle fiendebilder. De blir lurt trill rundt, og de som lurer dem ler av dem bak ryggen deres, hele veien til banken, legger Bals til.
Demokratiske skanser
Mange mikropartier, nettforum og løst organiserte miljøer befinner seg i «misfornøyelsesfellesskap» som bidrar til spredning av desinformasjon og dehumaniserende språkbruk om innvandrere, skeive, kvinner og ulike minoriteter.
– Vi ser en knoppskyting i det politiske ytre høyre som totalt sett omfatter titusener av nordmenn, så vi har en stor jobb å gjøre med å etablere demokratiske skanser. Vi er nødt til å bruke politisk kreativitet for å skape en samtale om hva vi vil med samfunnet vårt. Hvordan kan vi gjøre det bedre, og ikke bare forhindre at det blir verre? Å være antifascist er å ta aktiv stilling, å gjøre noe, sier Jonas Bals.
Det er viktig å være bevisst på hvilke begrep man bruker, ikke minst for å gjenkjenne faremomenter før det er for sent, mener han.
– Vi har sett mange eksempler opp gjennom historien på at nazister og fascister har fått slippe unna med å bli kalt nasjonalister eller nasjonalkonservative. Jeg mener ikke at vi skal gå rundt og kalle alle mulige folk for fascister, tvert imot. Men enda farligere enn å bruke f-ordet for mye, er det å ikke bruke det når vi trenger det, presiserer han. – Dette forsøkte besteforeldrene våre å innpode i oss: Disse folka må ikke få vinne fram igjen, og de må møte motstand!
Forene krefter
Norsk Folkehjelp ble grunnlagt i 1939 som en reaksjon på det fascistiske kuppet i Spania og lidelsene det medførte for det spanske folket, og Sovjetunionens overfall på Finland kort tid etterpå.
– Den demokratiske arbeiderbevegelsen har alltid stått opp mot diktatoriske og totalitære krefter, enten de har vært stalinistiske eller fascistiske. Antifascisme handler om å stå opp for demokrati, menneskerettigheter og troen på at alle mennesker er like mye verdt. Vi må lene oss på antifascismens historiske arv – dette er ikke et hjul vi trenger å finne opp på nytt, sier Bals.
Historien viser at det går an å knuse fascismen.
– Selv om det føles litt håpløst akkurat nå, må vi bare fortsette å kjempe og forene krefter i enda større grad. Se på kurderne, iranerne, serberne, georgierne, ukrainerne – kampen foregår på mange fronter. Solidaritetsbevegelsen med palestinerne har blitt en av verdens største gjennom historien, påpeker han.
Bals nøler ikke med å kalle Israel en fasciststat.
– De som nå sitter med regjeringsmakten i Israel har dehumanisert palestinerne til et punkt der de rettferdiggjør massedrap på barn. Samtidig har de angrepet det som finnes av rettsstatlige institusjoner og normer i Israel. De er også villige til å samarbeide med fascistiske og antisemittiske aktører i Vesten, fordi de ser at det finnes et interessesammenfall, sier han.
Motstand nedenfra
Jonas Bals sitter i arbeidsgruppa til Motstandskraft-prosjektet.
– Målet er å sette flere i stand til å ta kampen mot fascisme ved å bygge ressurser nedenfra. Det handler ikke om sentral styring, men om å samle erfaringer og gjøre folk tryggere på hva de faktisk kan gjøre i hverdagen. Det kan være å ta den vanskelige samtalen på arbeidsplassen, stå opp for en kollega eller organisere en markering når noen kommer for å spre hat, for eksempel ved å brenne koraner. Det finnes mange måter å ta aktivt ansvar på, sier han.
Bals minner om at det på 1930-tallet var mange som støttet Hitler og Mussolini, også i Norge.
– Arbeiderbevegelsen fikk beskjed om å slutte å overdrive da de advarte mot Hitler, og arbeiderungdommen ble sendt i fengsel for å rive ned hakekorsflagg fra tyske konsulater 1. mai, forteller han.
Han mener at den største utfordringen i dag er passivitet.
– Mange nordmenn er allerede i ferd med å engasjere seg eller har vært aktive i flere år, men veldig mange sover fortsatt. Det skremmer meg mer enn den aktive ondskapen. I tider der farlige mennesker sitter ved makta, blir nøytralitet og passivitet en håndsrekning til dem. Det har historien lært oss!