Det er vanskelig å ta inn omfanget ved første øyekast. Rad på rad med grønnsaker fyller det inngjerdede området. Overalt går kvinner med vannkanner i hendene. Noen bøyer seg over frodige planter med mørkegrønne blader. Andre løsner jorda forsiktig rundt små spirer. Sammen utgjør de 270 medlemmer i en grønnsaksgruppe som på få år har forandret livene deres. 240 av medlemmene er kvinner, 30 er menn.
Gruppa ble dannet i 2022, i en periode der matusikkerheten i regionen var alvorlig. Mange familier hadde for lite å spise. Avlingene slo feil, konflikter herjet, og tradisjonelle dyrkingsmetoder ga ikke nok utbytte til å mette alle munner. Resultatet ble grønnsaksgruppa som i dag har blitt et samlingspunkt – ikke bare for matproduksjon, men for fellesskap og stabilitet.
Reduserer konflikter
Området gruppa dyrker ble donert av landsbyhøvdingen, chief Mabor Mangek Kuch. Han står i svart skjorte og følger arbeidet med et rolig blikk. For ham var det viktig å bidra.
– Da jeg så hvor vanskelig folk hadde det, bestemte jeg meg for å gi jorda til gruppa, sier han. – Nå ser vi resultatene. Ernæringen har blitt bedre, og konfliktnivået i samfunnet har sunket.
Tidligere var området preget av uro. Menn deltok i konflikter. Familier levde i frykt, og hverdagen var usikker. I denne situasjonen fant kvinnene og noen menn sammen rundt et felles mål: Å dyrke mat og sikre barna en framtid.
Rebecca Akur Matur har vært med i fire år. Hun beskriver hvordan fellesskapet har utviklet seg.
– I alle disse årene har vi aldri vært i konflikt med hverandre, sier hun. – Vi jobber sammen. Vi støtter hverandre.
Mennene passer barna
Hver morgen står Rebecca Akur Matur opp tidlig, lager te og går til hagen. Mens hun arbeider, passer mannen barna hjemme. For kvinner som mistet ektemenn under krigen, har grønnsakshagen blitt en livline.
– Nå kan vi forsørge barna våre selv, sier hun. – Vi kan kjøpe klær. Vi kan betale for det vi trenger. Jeg elsker meg selv nå. Jeg føler meg sterk.
– Før var mennene aktive i ulike konflikter. Kvinner og barn kunne ikke reise til sykehus når de ble syke, sier han. – Nå tjener kvinnene penger. De kan oppsøke helsehjelp. Det har gitt bedre helse for hele samfunnet.
Inntektene kommer fra salg av grønnsaker og korn. Flere av medlemmene deltar også i spare- og lånegrupper der de legger til side litt penger hver uke. Små beløp blir etter hvert større, og folk får muligheter til å investere i skolegang eller husdyr. Mange familier har nå kjøpt geiter som gir både melk og ekstra inntekt.
Tryggere avlinger
En av de største utfordringene tidligere var at dyr tok seg inn på jordene og spiste opp avlingene. Det førte til konflikter mellom bønder og gjetere. Nå er området der grønnsaksgruppa holder til inngjerdet, og forbedringen er enorm.
– Før kunne vi miste nesten alt, forteller Rebecca Akuchjang Mayom, som står ved en av radene med kål. – Nå er avlingene trygge.
Tilgang til vann har også vært avgjørende. Gruppa har vann til både drikke og vanning inne på området og kan i tillegg hente mer fra en dam utenfor. Likevel er vann fortsatt en knapp ressurs. De har vannkanner, men ikke nok til å dekke behovet på de varmeste dagene.
Skadedyr er en annen vedvarende utfordring. De angriper spesielt grønnkål og andre bladgrønnsaker g kan føre til store tap. Medlemmene får opplæring i klimatilpasset landbruk og i teknikker som intercropping – samplanting av ulike arter for å styrke motstandskraften. Noen planter gir skygge til mer sårbare arter. Andre kan bidra til å holde skadedyr unna.
Lederens viktige rolle
Mary Adut Majok går mellom bedene og peker på ulike planter mens hun forklarer. Hun dyrker grønnkål, aubergine og kassava og ønsker også å dyrke mer okra og hodekål. Kassavaen kan virke avskrekkende på enkelte skadedyr.
– Vi lærer hele tiden, sier hun. – Men det er fortsatt vanskelig å få tak i nok såkorn. Det som finnes på markedet, er dyrt og begrenset.
Mary Adut Majok ble valgt til leder av gruppa etter at de andre kvinnene la merke til engasjementet hennes. Hun begynte som vanlig medlem, men tok raskt ansvar, lærte opp andre og organiserte arbeidet, noe som imponerte kvinnene.
– Etter at jeg ble med i gruppa, har livet mitt forandret seg, sier hun. – Barna mine går på skolen. Jeg kan betale for medisiner. Det er alltid mat hjemme.
Som leder mobiliserer hun også kvinner i kirker og på samlinger. Hun forteller om gruppas erfaringer, og inviterer flere til å bli med.
– Jeg sier at det finnes et bedre liv her. Bli med oss, forteller hun. – Og kvinnene kommer.
Hun er også stolt av å kunne mekle dersom det oppstår uenigheter mellom medlemmene. Fellesskapet er viktig å bevare.
Effektiv dyrking
En annen milepæl for gruppa kom da de fikk tre ploger. Redskapene ble finansiert gjennom støtte fra Norsk Folkehjelp. Oksene måtte de imidlertid skaffe selv.
– Vi hadde ikke råd til å kjøpe okser, så vi samarbeidet med naboer som hadde okser, men ikke plog, forteller Rebecca Akuchjang Mayom.
De kom fram til en ordning der de som hadde plog, men ikke okser, kunne låne dyr. De som hadde okser, men ikke plog, kunne låne redskaper. Slik fikk et helt nabolag tilgang til å pløye jorda mer effektivt.
Tretti av gruppas medlemmer pløyer nå med okser. Hvis oksene trenger behandling, får de det som en del av samarbeidet. Før bearbeidet kvinnene jorda for hånd med hakker. Det var tungt arbeid, og de klarte bare å dyrke små områder.
– Når vi bruker plog, åpner vi mye mer land, sier Rebecca Akuchjang Mayom. – Plogene går dypere enn hakkene. De blander næringsstoffene i jorda, og avlingene blir større.
Bare i år har gruppa høstet 500 kilo korn. En enkelt feddan (lokal arealenhet 0,42 hektar red anm) – kan gi nærmere 300 kilo grønnsaker. For familier som tidligere slet med å få nok mat, er dette en enorm forbedring.
Overvant skepsisen
Da plogene først ble introdusert i Sør-Sudan, var mange skeptiske. Kyr er hellige i mange lokalsamfunn, og noen fryktet at pløying ville skade dyrene. Med opplæring og tett oppfølging endret holdningene seg gradvis. I dag regnes plogen som et av de mest avanserte landbruksverktøyene bøndene i landet har tilgang til.
Når oksene skal trenes, velges unge, sterke og energiske dyr som er omtrent like store. De får ofte kristne navn og lærer å kjenne igjen navnet sitt. Under opplæringen lærer de kommandoer som «gå», «stopp» og «snu».
– Det er mange fordeler med plog, sier Rebecca Akuchjang Mayom. – Den er billig i bruk. Den trenger ikke drivstoff som en traktor. Hvis noe går i stykker, kan lokale smeder lage reservedeler. Det koster ikke mye.
Mye mer enn mat
For Chiyok Rengu Lieny, som kom hit etter at hun flyktet med barna sine fra en av de mange konfliktene, har grønnsaksgruppa blitt et nytt hjem. Da hun ankom, gikk hun først til landsbyhøvdingen, som tok henne med til gruppa.
– Under krigen var vi underernærte, sier hun. – Nå sulter vi ikke lenger. Jeg angrer ikke på at jeg ble med. Dette er hjemmet mitt nå.
Når arbeidsdagen går mot slutten, ligger fortsatt varmen tung over jordene. Kvinnene samler sammen redskaper og vannkanner. Noen ler, andre diskuterer neste dags oppgaver. Små barn venter i utkanten av området.
For mange av kvinnene har grønnsakshagen betydd mer enn økt matproduksjon. Den har gitt dem en stemme, en inntekt og en ny rolle i samfunnet.
– Uten hagen, uten gjerdet og vannet, ville livet vært veldig tøft, sier Rebecca Akuchjang Majom, som forsørger barna sine alene. – Nå har vi håp.
I skyggen av trærne stilner musikken etter hvert. Men arbeidet fortsetter neste dag og dagen etter det igjen. I radene av grønnkål og kassava er det ikke bare planter som trives – der spirer det også selvstendighet, samarbeid og fred.