– Jeg vokste opp i Kyselivka, jeg fullførte skolen her, og hele livet mitt har jeg tilbrakt her, sier han, og kaller landsbyen sitt hjem, selv om han nå bor med familien sin i byen Mykolaiv, ikke langt unna.
Jorda, som en gang var en del av et kollektiv, ble omfordelt etter Sovjetunionens kollaps, og Serhii Volotkovych har siden den gangen dyrket hvete, solsikker, mais og erter. I landsbyen har det alltid vært en sterk følelse av fellesskap, hvor naboer hjalp hverandre med å reparere maskiner, dele ressurser og høste sammen. Selv i vanskelige tider gjorde denne ånden Kyselivka til et godt sted å bo og drive gård.
Angrep fra russiske jagerfly
Men alt endret seg 24. februar 2022. Den morgenen, mens Volotkovych forberedte seg på en arbeidsdag i gårdsverkstedet sitt, angrep russiske jagerfly Kulbakine, en ukrainsk flybase nær Mykolaiv. Den plutselige fiendtlige eskaleringen tvang ham til å stenge alt og skynde seg tilbake til byen for å hente kona og de tre små barna og ta dem til en annen landsby i et tryggere område.
Da russiske styrker rykket fram, ble Serhii Volotkovych’ gård fanget i ødeleggelsene. Verkstedet hans ble overtatt av russiske soldater, utstyret hans ble ødelagt, og forsyningene hans ble plyndret.
– Russerne slo seg ned i verkstedet mitt, forklarer han. – De rev ut porter, stjal drivstoff og tok til og med traktoren min. Da jeg fant den senere, var den skadet og ubrukelig.
Krigens kostnader omfattet ikke bare ødelagt jord og materielle tap – mange landsbyboere flyktet, og noen kom aldri tilbake. Volotkovych sørger over tapet av naboene. Noen ble drept i luftangrep, andre er savnet.
– Dette var folk jeg jobbet med, og jeg savner dem dypt, sier han.
En ny begynnelse
Til tross for tapene er Serhii Volotkovych bestemt på å ikke gi opp. Da området ble frigjort, begynte han den langsomme prosessen med å gjenoppbygge gården sin og plante hvete og bygg på de få delene av jorda som var trygge. Men landminer og andre eksplosive rester var et betydelig hinder for gjenoppbyggingen.
Norsk Folkehjelp startet manuelle mineryddingsoperasjoner i Kyselivka landsby i juli 2023, og året etter kom det minehunder og mineryddingsmaskiner til. En del av Volotkovych’ land ble ryddet året etter, mens arbeid på andre deler fortsatt pågår. Mer enn 50 000 m² land er frigjort for eksplosiver og returnert til ham. Norsk Folkehjelps ryddingsteam fant 61 eksplosiver på gården. Alle gjenstander ble trygt fjernet og overlevert til den ukrainske statens nødtjeneste for destruksjon.
Minerydding er viktig ikke bare for Serhii Volotkovych, men for hele landet. Det er et avgjørende skritt i den sosiale og økonomiske gjenoppbyggingen av Ukraina, og hjelper folk med å vende tilbake til hjemmene sine og gjenoppta livene sine.
Arbeidet blir dypt personlig
Tetiana Kashpurenko er minerydder og mor til to gutter. Hun er en viktig del av innsatsen for å rydde land i Kyselivka. For henne og mange andre ansatte i Norsk Folkehjelp er arbeidet dypt personlig – det handler om å gjenopprette sikkerhet og stabilitet i landet hennes.
– Jeg vil gjøre noe nyttig, gjøre en forskjell, sier hun. – Jeg hjelper til ved å rydde minefeltene. Det føles litt som frivillig arbeid. Jeg vil at barna mine skal leve på ryddet land, i et trygt land.
Tetiana Kashpurenko og kollegene hennes fortsetter arbeidet, vel vitende om at innsatsen deres er avgjørende for å hjelpe familier med å vende tilbake til hjemmene sine. For Serhii Volotkovych tar den virkeligheten allerede form. Med trygt land tilgjengelig forbereder han seg allerede på neste plantesesong. Han planlegger å dyrke hvete og bygg på de ryddede feltene, og gradvis gjenopprette gårdens produktivitet.
– Ugresset har tatt over, men vi vil dyrke igjen, sier han, bestemt på å få tilbake det som gikk tapt. Mineryddingsinnsatsen i Kyselivka har gitt ham en sjanse til å arbeide på jorda uten frykt. Hver ryddet hektar er et skritt i riktig retning – ikke bare for ham og familien, men for hele landsbyen, der flere bønder håper å kunne følge hans eksempel og vende tilbake til åkrene sine.