– Situasjonen er katastrofal. Israelske bulldosere ødelegger tusenvis av oliventrær hver natt, samtidig som bosetterangrepene fortsetter, forteller Milhem.
En fersk rapport fra PFU dokumenterer hvordan vold, ødeleggelser og begrenset tilgang til jord rammer palestinske bønder og lokalsamfunn på Vestbredden.
– Bøndene er pessimistiske og frykter en blodig høst på grunn av de økende bosetterangrepene. Mange vet ikke engang om de vil få tilgang til jorda si og årets olivenavling, sier han.
I Sa'ir ble 17 år gamle Karim Sanad Raja Shalaldeh skutt og drept 21. august. Palestinske myndigheter oppga at han ble drept av israelsk bosetterild, mens det israelske militæret hevder at en sikkerhetsansvarlig åpnet ild etter at palestinere hadde kastet stein mot israelere i området.
I Al-Mughayyir har bonden Montaser Abdullah Saeed Al-Hamayel mistet tilgangen til jordbruksområdene sine. Under et nattlig angrep skal bosettere ha lagt gift i dadler som ble gitt til kua hans. Neste morgen fant han dyret dødt. Kua bidro til å forsørge en familie på ni, blant dem to universitetsstudenter og tre skolebarn.
Milhem mener at Israels folkemord på palestinerne tar forskjellige former. I Gaza blir sivile drept av bomber og militære angrep, mens på Vestbredden foregår det etnisk rensing.
– Når oliventrær blir ødelagt, brent eller revet opp, rammer det levebrødet til tusenvis av palestinske familier. Det å ta livsgrunnlaget fra mennesker som ikke har noen steder å dra, er også folkemord, fastslår han.
Økende bosetting
Konflikten på Vestbredden handler om land, ressurser og rettigheter.
– Israelske myndigheter har drevet fram en vekst i bosettinger, som støttes av et helt apparat av departementer, regionale råd, entreprenører, veier, strøm- og vannforsyning, forklarer midtøstenforsker Kjersti Gravelsæter Berg, som er førsteamanuensis ved Høgskolen NLA og forfatter av boka Palestina: Fakta på bakken.
Bosetterbevegelsen har også sterke støttespillere i regjeringen, med finansminister Bezalel Smotrich og nasjonal sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir som sentrale forkjempere. Smotrich bor selv i bosettingen Kedumim.
– Før 2023 lå mer av bosetterpolitikken under militæradministrasjonen, og formelt under forsvarsdepartementet. Nå er myndighet overført til sivile israelske regjeringsorganer, slik at Smotrich har fått ansvar for bosettingsspørsmål. Da administrerea i større grad området som Israel, og ikke som et midlertidig okkupert territorium, forklarer Berg.
Total rettsløshet
Vestbredden er delt inn i områdene A, B og C. Område C utgjør mer enn 60 prosent av territoriet og er under full israelsk militær og sivil kontroll.
– Område A og B blir som øyer i en innsjø av område C, med bosettinger og et eget veinett på kryss og tvers. Palestinerne som bor i område C har ingen politibeskyttelse og er omgitt av bosettinger og reiserestriksjoner, forteller hun.
Den israelske hæren har ansvaret for sikkerheten rundt bosettingene. Berg har flere ganger selv sett soldater unnlate å gripe inn når bosettere angriper palestinere.
– Når jeg snakker med palestinske organisasjoner, beskriver de en total rettsløshet. Når sannsynligheten for å bli straffet er svært liten, senkes terskelen for å bruke vold, sier hun.
I skyggen av Gaza
Bosettervolden var omfattende også før Hamas' angrep på Israel 7. oktober 2023, men har siden økt kraftig.
– Mange israelske bosettere oppfatter seg som truet etter 7. oktober. I deres virkelighetsforståelse befinner Israel seg i en eksistensiell krig, sier Berg.
Ben-Gvir har liberalisert tilgangen til våpen, flere utposter er etablert tettere på palestinske lokalsamfunn, og regjeringen står bosetterbevegelsen nærmere enn tidligere.
– Mens oppmerksomheten har vært rettet mot Gaza, har vi sett en dramatisk økning i bosettervolden på Vestbredden. Også måten israelske politikere har forsvart krigføringen i Gaza på, er med på å legitimere bosetternes vold. Hvis dem de angriper er tilstrekkelig dehumanisert, blir terskelen for å angripe mye lavere, sier hun.
For familiene som presses bort, er konsekvensen at det som er bygget opp gjennom generasjoner går tapt.
– Det er ikke slik at de har et annet sted å dra, dette er livsgrunnlaget deres. De mister jord, dyr, hus og det familiene har arbeidet for gjennom flere tiår.
Fra ord til handling
Utpostene er ikke bare spørsmål om hvor bosetterne bor. En midlertidig militær utpost kan etterfølges av veier, infrastruktur og sikkerhetstiltak, og så blir den gradvis sett på som permanent.
– Dette er ikke vanlige byggefelt. Det dreier seg om å ta over og kontrollere land. For noen er begrunnelsen sikkerhet, for andre demografi, mens deler av bosetterbevegelsen mener de har en gudegitt rett til landet. Det å bygge bosettinger handler også om å endre den demografiske sammensetningen. Når stadig større områder knyttes til Israel, er det vanskelig å forstå det som noe annet enn skritt i retning av annektering, sier Berg.
I en rådgivende uttalelse i 2024 fastslo Den internasjonale domstolen at Israels fortsatte tilstedeværelse i det okkuperte palestinske territoriet er ulovlig, og bekreftet at bosetningspolitikken er i strid med folkeretten. Domstolen slo også fast at Israel må stanse all ny bosettingsaktivitet og evakuere bosetterne fra det okkuperte territoriet.
– Det er viktig å forstå at dette ikke bare handler om voldelige bosettere. Den israelske staten har vært dypt involvert i å utvikle hele systemet, påpeker hun.
I flere tiår har europeiske land fordømt bosettingsutvidelsene. Nå mener Berg det er tegn til at enkelte land forsøker å ta steget fra ord til handling.
– Faren med dommer og resolusjoner er at de blir liggende i en skuff som fine ord på et papir. Men hvis stater bruker dem som grunnlag for sanksjoner eller handelsbegrensninger, begynner de å få en reell betydning. Det er ikke noe stort, blinkende håp. Men målt opp mot å gjøre ingenting, er det en viktig endring, sier hun.
Internasjonal beskyttelse
Da verdensledere samlet seg til FNs generalforsamling i New York i september, møtte utviklingen på Vestbredden kraftig kritikk. FNs generalsekretær António Guterres advarte om at vold, fordrivelse og israelsk bosettingsutvidelse «bulldoser veien til fred» og skaper frykt for etnisk rensing.
Også Frankrikes president Emmanuel Macron og Storbritannias statsminister Andy Burnham rettet sterk kritikk mot Israels politikk på Vestbredden. Norges utenriksminister Espen Barth Eide beskriver ekstreme bosettere som terrorister.
Abbas Milhem har liten tro på flere fordømmelser.
– Politikere kan holde sterke taler, men det vi trenger er handling. Flere ord hjelper ikke de palestinske bøndene. Internasjonal beskyttelse av bøndene og sanksjoner mot voldelige bosettere, og også mot institusjoner, selskaper og givere som finansierer eller støtter bosettingene, er veien å gå. Så lenge bosetterne opplever at de står over loven, er det ingenting som stanser dem fra å fortsette å trappe opp angrepene. Uten handlekraft fra det internasjonale samfunnet frykter jeg flere massakrer og ødeleggelser. La oss få den vakre, gylne fargen tilbake til olivenolja, sier han.