Du kjenner kanskje Tom Stiansen og Jorun Stiansen igjen fra TV-skjermen eller fra sosiale medier? Som ambassadører for Postkodelotteriet reiser de rundt for å dele ut gevinster til heldige deltakere over hele landet. Men loddkjøperne er ikke de eneste som vinner i Postkodelotteriet.
– Postkodelotteriet ble etablert for å samle inn penger til gode formål, forteller Tom Stiansen. – I Norge har vi så langt samlet inn mer enn 680 millioner kroner, takket være alle som kjøper lodd.
Jorun forteller at lotteriet støtter 23 ulike ideelle organisasjoner i Norge. – Og Norsk Folkehjelp er naturligvis en av disse, sier hun.
Penger som ikke er øremerkede
Postkodelotteriet deler ut penger til organisasjonene to ganger i året, og i august i år var det Raymond Johansen som kunne ta imot en sjekk på nesten 40 millioner kroner på vegne av de 23 organisasjonene..
Raymond Johansen sier at pengene fra Postkodelotteriet har stor betydning når ideell sektor står midt i en stor finansieringskrise.
– I tillegg har det stor betydning at pengene kommer i som frie midler, det vil si at vi selv kan prioritere hvor vi til enhver tid mener at pengene gjør mest nytte, understreker han.
En av verdens beste hundeskoler
Det er ingen tvil om at pengene kommer godt med. Det ble Tom og Jorun overbevist om da de besøkte Norsk Folkehjelps treningssenter for minehunder utenfor Sarajevo i Bosnia-Hercegovina.
– Jeg er dypt imponert over kompetansen til dem som lærer opp valpene til å bli spesialiserte minehunder, sier Tom. – Jeg kjenner jo godt til Olympiatoppen for oss idrettsfolk hjemme i Norge, og går god for at treningssenteret her holder samme høye nivå.
I løpet av opplæringen lærer de små valpene alt som trengs for å redde liv i land som Ukraina, Kambodsja, Irak og Zimbabwe.
– Og de lærer å søke og markere på en måte som gjør at de ikke utsetter seg selv eller hundeføreren for fare, forklarer Jorun.
Hundene «snakker» norsk
På en av treningsbanene søker hundene etter små gjenstander med spor av eksplosiver. Hunder har en eksepsjonelt godt utviklet luktesans, og de kan finne luktspor helt ned på nanogramnivå.
En av hundetrenerne forsøker å få en av hundene til å gi fra seg en ball den har funnet. – Slipp, roper han.
Tom og Jorun stusser. – Snakker hundene norsk? spør de. Det viser seg at svaret faktisk er ja. Kommandoene foregår på norsk – enten hundene trener her i Bosnia-Hercegovina eller jobber i felt i Ukraina eller Zimbabwe.
Tom og Jorun får selv prøve seg: «Sitt», «Bli» og «Søk». Det fungerer.
– Jeg visste at jeg kom til å bli forelsket i valpene, sier Jorun. – Men jeg hadde aldri drømt om å få lov til å prøve meg som hundefører og faktisk få lov til å finne en landmine sammen med en av dem.
Hun lukker øynene et øyeblikk. Opplevelsen sitter fortsatt i.
Menneskets beste venn
Minehundene kommer til å redde utallige liv gjennom et langt arbeidsliv. Tom forteller at en flink minehund hver arbeidsdag kan sikre et område som er 20 ganger så stort som det et menneske klarer, og det kan den gjøre helt til den går av som pensjonist som åtte- eller niåring.
Det handler om å rydde skoleveier og lekeplasser. Om å sikre en åker slik at bonden kan dyrke mat igjen. Om å åpne landet for framtida igjen. Visste du for eksempel at det ikke er før i år at Kroatia er erklært minefritt, etter mer enn 30 år med opprydding?
Besøket i Sarajevo har gjort inntrykk. – Det var en stor opplevelse å bli kjent med hundene og hundetrenerne, sier Jorun.
– Og det var tøft å innse hvor enormt stort problemet med landminer og udetonerte eksplosiver faktisk er, legger Tom til.
To valper – og to nye faddere
Når dagen går mot slutten, er det likevel én ting Jorun har vansker med å slippe. – Jeg skulle ønske at jeg kunne ta med meg en av disse valpene hjem til Norge, sier hun.
Men det kan hun ikke. Hundene har en viktig jobb foran seg. – Men vi har to valper her som kan trenge et par trygge faddere, sier Anders hvem??? som jobber for Norsk Folkehjelp. – Kanskje det kunne være noe for dere?
Tom og Jorun er ikke vanskelig å be. – Det er klart vi vil være faddere for disse to hundene, sier de i kor. Dermed får de følge valpene videre, fra treningen i Sarajevo og videre ut i verden. – Og vi har allerede lovet Raymond mer penger i mange år framover, ler Tom.
– Da gjenstår bare én oppgave, sier Anders. – Dere må bestemme hva hundene skal hete.