– Ved utgangen av 2024 hadde vi mineryddingsaktiviteter i 21 land. Vi opererer i veldig ulike kontekster – fra rydding av klasebomber som fortsatt ligger igjen etter Vietnamkrigen, til rydding av miner og eksplosiver i noen av de verste væpnede konfliktene vi har sett det siste tiåret, forklarer Aksel Steen-Nilsen, som har vært leder for humanitær mine- og eksplosivrydding i Norsk Folkehjelp siden sommeren.
Ukraina uten sidestykke
I den ukrainske hovedstaden Kyiv ligger landkontoret til det som i dag må sies å være Norsk Folkehjelps mest profilerte mineryddingsprogram. I Ukraina jobber 386 ansatte, 12 minehunder og åtte mineryddingsmaskiner på spreng med å beskytte en hardt prøvet befolkning mot eksplosive våpen i de tre regionene Sumy, Mykolaiv og Kherson.
– Krigen i Ukraina har etterlatt vanvittige mengder udetonerte eksplosiver. Det dreier seg om antipersonellminer, klasevåpen, langdistansemissiler og bomber sluppet fra lufta. Omfanget mangler sidestykke i Europa etter andre verdenskrig, og det vil sannsynligvis ta flere tiår å rydde opp, forklarer Steen-Nilsen.
I tillegg til selve ryddejobben, bruker Norsk Folkehjelp store ressurser på å kartlegge hvor minene befinner seg. Det innebærer tekniske undersøkelser av områder hvor man vet eller mistenker at det befinner seg miner, og også dialog med befolkningen for å danne seg et bilde av hvor det befinner seg eksplosiver og minefelt.
For å forhindre mineulykker driver Norsk Folkehjelp opplæring i trygg atferd rundt eksplosiver. I de mest krigsutsatte områdene underviser de i tillegg sivile i hvordan de kan øke egen beredskap og beskytte seg og familien mot bombeangrep og annen eksplosiv krigføring.
Amerikansk bistandsfrys
Norsk Folkehjelp er blant flere norske organisasjoner som ble hardt rammet da styresmaktene i USA i slutten av januar besluttet å sette sin bistandsstøtte på vent i tre måneder. I 2024 mottok organisasjonen 460 millioner kroner fra US Department of State til humanitær mine- og eksplosivrydding og destruering av våpen i 13 land.
– Støtten fra USA utgjør 40 prosent av vår totale finansiering av mine- og eksplosivrydding, så for oss som organisasjon er dette naturligvis alvorlig. Selv om vi har fått lov til å gjenoppta aktivitetene våre i de fleste USA-støttede prosjektene, har vi foreløpig måttet si opp totalt 300 ansatte i Irak, Afghanistan, Tadsjikistan, Angola og Jemen. Hva som blir status når den endelige evalueringen av alle amerikansk-støttede bistandsprosjekter er ferdig, gjenstår å se, sier Steen-Nilsen.
USA har lenge hatt et sterkt eierskap til humanitær mine- og eksplosivrydding, og er verdens største donor på feltet. Aktiviteten inngår i det amerikanske programmet for sikkerhetsbistand, som det historisk sett har vært bred, tverrpolitisk konsensus rundt i landet.
– Minerydding har i årevis vært en prioritert aktivitet for USA. Vi har dialog med det amerikanske utenriksdepartementet, og håper å kunne fortsette vår felles innsats for minefrie lokalsamfunn også i fremtiden, sier Steen-Nilsen.