Tekst: Nina Hansen
Tobarnsmoren fra Lviv i Ukraina er i Norge for å besøke samarbeidspartner Norsk Folkehjelp, som blant annet har støttet to av krisesentrene som organisasjonen Women’s Perspectives Centre driver – der Chumalo er nestleder.
– Vårt senter ble grunnlagt av profesjonelle kvinner innenfor områder som juss, næringsliv og psykologi. De ønsket å bidra til rettslig beskyttelse av kvinners rettigheter, likestilling, menneskerettighetsundervisning og kvinners utvikling av næringsliv. Men de har også kjempet for abortrettigheter og for å hjelpe voldsutsatte kvinner, sier hun.
Etter at krigen brøt ut, har organisasjonen krevd en effektiv gjennomføring av Istanbul-konvensjonen, som Ukraina allerede har ratifisert, for å gi støtte til krigens ofre for seksuell vold.
Kjønnsbasert vold øker
Ifølge Chimalo befinner mange kvinner og barn seg i en sårbar situasjon nå. Og hun tror at dette vil øke framover.
– Kun menn som er såret kommer hjem fra fronten, og de sliter ofte med hallusinasjoner og psykiske plager. En kvinne med to barn fortalte meg at ekteskapet hennes som før krigen var harmonisk, ble et helvete da mannen ble skadet ved fronten og kom hjem.
Mannen hallusinerte og brukte vold mot både henne og barna fordi han trodde de var romvesener. Mange kvinner opplever mer vold fra menn som kommer hjem fra krigsfronten.
– Vi prøver å hjelpe både dem og kvinner som er voldtatt av russiske soldater. Mange som er blitt gravid etter slike overfall, føler skam og må rømme landet. Kommer de til Polen, blir de nektet abort. Ukrainske leger er pålagt å rapportere om alle aborter de utfører til politiet og det offentlige, så da kvier mange kvinner seg og velger i stedet å søke hjelp anonymt.
Chumalo forteller at det er stor underrapportering, og at det skjer mye grusomt. Hun var med å starte Center Women's Perspectives i 1998, og har jobbet med å støtte voldsutsatte kvinner i 25 år. At organisasjonen skulle jobbe med sårbare kvinner i en krigssituasjon, hadde feministen og psykologen aldri forestilt seg.
Sterke historier
Marta Chumalo jobber med ukrainske kvinner i hjemlandet, men hjelper også kvinner som har flyttet etter traumer.
– En 48 gammel kvinne fortalte meg at mannen hennes ble skutt rett foran henne. Etterpå holdt de russiske soldatene henne fanget og voldtok henne flere ganger over flere dager. Etter at hun kom seg unna, følte hun så mye skam fordi naboene visste hva hun hadde opplevd at hun flyktet til Tyskland. Dit hadde hun sendt barn og barnebarn da krigen startet. Jeg prater mye med henne, og hun er bedre. Men det er jo umenneskelig hva hun har gjennomgått, og det er kvinnene som sitter med skammen, sier Chumalo.
Siden krigen startet 24. februar 2022 har Chimalo og hennes medsøstre jobbet med å drive sju krisesentre for internt fordrevne kvinner.
Trenger mer støtte utenfra
Nå håper feministen som selv har to døtre hjemme i Lviv at dette marerittet snart er over. Hennes eldste datter studerer psykologi, mens den yngste går på skolen. Hun håper at det igjen blir mulig å jobbe med de feministiske kampsakene som fortsatt er brennbare i hjemlandet.
– Jeg er redd kirkene og de konservative miljøene får for stor oppslutning og vil innføre abortforbud, sier hun.
Det er flere grupper som ønsker å reversere likestillingen, blant andre National Council of Churches, konservative politikere i parlamentet og andre som prøver å motvirke ratifisering av Istanbul-konvensjonen og vil fremme anti-abortlovgivning.
– Vi trenger støtte utenfra til å bekjempe disse kreftene, sier hun.
Flyktninger trenger psykologhjelp
Under sitt opphold i Norge har Marta Chumalo møtt mange ukrainere i mottakssenteret.
– Folk forteller at de har vært vitne til eller hørt om tortur, drap og voldtekter. Noen sliter fortsatt med å sove om nettene. Det er mange sårbare mennesker som også er her i Norge. De trenger støtte og psykologhjelp, og det håper vi dere kan gi dem, sier hun, som selv skal reise tilbake til krigen dagen etter.
Hjemme i Ukraina skal hun prøve å hjelpe en mor med en 17-årig datter som akkurat har født et barn med store hodeskader.
– Det offentlige støtter ikke de aller mest sårbare, så her prøver vi å gjøre en forskjell. Vi har nå rundt 300 kvinner på krisesentrene der de får det aller nødvendigste. Og de får pratet med noen.
Chumbalo forteller at verken sårede soldater eller voldsutsatte kvinner får hjelp.
– Vårt helsesystem er sprengt, og sykehusene er fullt av sårede menn. Men det er også et enormt behov for hjelp til mennesker med psykiske lidelser. Mange hjemvendte menn tyr til alkohol for å døyve smertene fra krigen, sier hun.
Hun mener de vil trenge støtte fra Norsk Folkehjelp og andre i mange år framover. I Norge har hun møtt mye varme og mennesker med ekte empati og solidaritet.
– Den støtten vi får, gjør godt og gir oss styrke til å fortsette kampen og håp om at det kan bli fred, sier hun.
Martas drøm
Generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Henriette Westhrin, er glad og stolt over å samarbeide med Chumalo. Hun synes Olof Palme-prisen er vel fortjent.
– Å stå opp for kvinners rettigheter i Ukraina har aldri vært viktigere enn nå, men heller aldri mer utfordrende. Vi er stolt av å stå skulder ved skulder med Marta Chumalo og Women's perspective i deres kamp for ukrainske kvinners rettigheter og sikkerhet, sier Westhrin.
Chumalo er klar for å brette opp ermene. Nå drømmer den ukrainske feministen om at de igjen skal organisere marsjer og gateaksjoner i Ukraina.
– Vi skal fortsette å jobbe med å redusere smerte og lidelse. Og selv om vi er veldig sårbare, er vi samtidig også veldig sterke i vår kamp, avslutter Marta Chumalo.