Kampanjen ble lansert tidlig i 1993 med en appell underskrevet av alle våre kvinnelige stortingsrepresentanter. For å samle inn midler, gikk Norsk Folkehjelp ut med en landsomfattende postgiroaksjon. Responsen var enorm. Pengene strømmet inn, og etter hvert ble arbeidet så omfattende at det ble opprettet et eget sekretariat for å håndtere alle henvendelsene.
Soldater i solidaritet
En del av kampanjen var den såkalte Soldataksjonen, som var unik i verdenssammenheng. Norske soldater i uniform gikk fra dør til dør for å samle inn penger og vise solidaritet med kvinnene som hadde blitt utsatt for overgrep under krigen i Bosnia-Hercegovina.
På kvinnedagen 8. mars 1994 sto kampen mot vold mot kvinner sentralt i arrangementer over hele landet. For første gang deltok også norske soldater i markeringen av kvinnedagen.
Forsvarsminister Jørgen Kosmo hadde på forhånd sendt brev til alle avdelinger i Forsvaret og oppfordret soldatene til å delta i markeringen av Folkehjelpas aksjon. I Hønefoss «kuppet» rundt hundre soldater – sammen med forsvarsministeren – kvinnedagen. I sin appell understreket Kosmo alvoret i situasjonen i Bosnia-Hercegovina, og uttrykte sin glede over at soldater over hele landet tok avstand fra denne brutale krigsstrategien.
Ifølge Ringerikes Blad 9. mars 1994 gikk et historisk kvinnetog ut fra Søndre torg. «Endelig slutter også menn opp om kvinnedagen», uttalte lederen for Norsk Folkehjelp i Hønefoss, Stein R. Nygård.
Brede hjelpetiltak
Innsamlingskampanjen muliggjorde et omfattende hjelpearbeid. I Kroatia ble innsatsen kanalisert gjennom lokale organisasjoner, og det ble lagt vekt på samarbeid med kvinnegrupper, fagfolk i helse- og sosialsektoren, og freds- og solidaritetsorganisasjoner.
I Bosnia-Hercegovina var Norsk Folkehjelp i hovedsak selv ansvarlig for arbeidet. Tiltakene var av ulikt slag, men felles for de fleste var at de ga hjelpetilbud til flyktningekvinner og deres barn generelt – ikke voldtatte kvinner spesielt. Innenfor disse brede hjelpetiltakene la vi imidlertid vekt på at voldtektsofre ble tilbudt nødvendig hjelp.
Noen eksempler er Senter for psykososial støtte til flyktningkvinner og deres familier i Zenica, og Psykologisk tjeneste for flyktningkvinner i Tuzla – begge i Bosnia-Hercegovina. Sentret i Zenica var i første rekke et sosialt senter, det som i dag kalles Safe Spaces for Women and Girls (SSWG) på det humanitære fagspråket. Psykiatere i Split fikk støtte til arbeid for psykiatrisk hjelpetrengende flyktninger på Dalmatiakysten i Kroatia, og sykehuset i Zenica fikk støtte til medisinsk utstyr.
Dokumentasjon og informasjon
Psykiater og overlege Sol Dahl ved Psykososialt senter for flyktninger var en viktig støttespiller i arbeidet. Gjennom sin forskning dokumenterte hun de langsiktige helsemessige konsekvensene av overfallsvoldtekter. Posttraumatisk stress, depresjon og dype tillitsbrudd var blant følgene mange kvinner måtte leve med.
I 1995 ble det også gitt økonomisk støtte til den europeiske toårige informasjonskampanjen Stans vold mot kvinner, i regi av IAH – Den Internasjonale Arbeiderhjelpen. Samme år hadde Norsk Folkehjelp ansvaret for UNICEFs opplæringsprogram for personell som jobbet med traumatiserte kvinner og barn i Bosnia-Hercegovina.
En verdig avslutning
Kampanjen ble avsluttet 8. mai med et stort arrangement i Folketeaterpassasjen i Oslo. Her presenterte representanter fra 15 nasjoner mat, tekstiler og kunsthåndverk fra sine hjemland.
I Operaen ble det arrangert en solidaritetskonsert, med den populære NRK-profilen Tande-P som konferansier. Han stilte – i likhet med alle artistene, fra Odd Børretzen til Anne Grethe Preus – opp gratis. Etter konserten ble tjue operakostymer auksjonert bort til inntekt for kampanjen.
Samme dag deltok 41 000 kvinner i Grete Waitz-løpet. Mange av deltakerne – blant dem flere kvinnelige stortingsrepresentanter – bar Norsk Folkehjelps kampanjegenser som et tegn på solidaritet med kvinnene i det tidligere Jugoslavia.
Dette ble en verdig avslutning på kampanjen. Hjelpearbeidet i Bosnia-Hercegovina fortsatte i flere år, før organisasjonen senere trappet ned mye av arbeidet på Balkan. En aktivitet pågår fortsatt: Norsk Folkehjelps globale minehundsenter i Sarajevo.