Da Maria flyttet fra Kristiansand i 2022 for å begynne på bachelorstudiet i utviklingsstudier ved OsloMet, fant hun en dagbok hun hadde skrevet som åtteåring.
– Der sto det at jeg skulle studere internasjonale relasjoner. Nå gjør jeg nettopp det, på masterstudiet ved NMBU. Jeg har alltid vært engasjert og hatt et behov for å hjelpe andre, sier hun.
Hun pendler til Ås når det kreves, men studerer ofte hjemme i kollektivet i Gamlebyen eller på kafeer og bibliotek. Kort tid etter at hun hadde flyttet til Oslo, stoppet hun ved en stand for Solidaritetsungdom på OsloMet.
– Jeg trodde at Norsk Folkehjelp handlet om frivillige i oransje vester med ansvar for sanitet i idrettshaller eller for å lete etter folk på fjellet. Så fikk jeg vite om det samfunnspolitiske engasjementet, men jeg stilte kritiske spørsmål – jeg ville ikke være med i noe med «white savior»-vibber. Da de forklarte om solidaritetsarbeidet og hvordan de støtter sivilsamfunn direkte, traff det meg rett i hjertet. Så jeg dro på et møte, og meldte meg inn, forteller hun.
– Nå ser jeg at søk- og redningsdelen og den samfunnspolitiske delen begge har en viktig rolle i å styrke Norges beredskap og bekjempe fascisme og rasisme. Vi tilhører alle den samme organisasjonen og det er jeg stolt av!
I 2023 overtok hun lederrollen i lokallaget Solidaritetsungdom Kristiania, og våren 2025 ble hun nasjonal leder.
– Det jeg liker best er å holde appeller og presentasjoner. Som leder tar jeg imot henvendelser og bestemmer sammen med nestlederne Ida Avedal og Sarah Taif hvilke prosjekter vi prioriterer. Vi prøver å gjøre Solidaritetsungdom synlig og vise hvor viktig det er at unge driver med demokratibygging og antirasisme. Du trenger ikke å være med i et politisk parti for å engasjere deg, sier hun.
Tette bånd
Familiehistorien har formet mye av Marias engasjement. Faren kom til Norge fra Chile som politisk flyktning under Pinochet-diktaturet, fordi han ikke så noen framtid for seg selv og familien i landet han elsket så høyt. Han slo seg ned i Kristiansand, og kona og barna kom etter.
– Pappa sa alltid at han ikke kunne leve i et land der soldater med maskingevær står og passer på at du stemmer riktig. Han ville at barna hans skulle vokse opp et sted der de kan si det mener, forteller Maria.
Etter at faren ble skilt traff han Marias mor, som kommer fra Nordfjord på Vestlandet. Hun hadde sønnen Mathias fra før, og så fikk de Maria sammen.
– Min eldste søster er i 40-årene, så jeg er en skikkelig attpåklatt, men jeg har et nært forhold til alle søsknene mine. Nylig feiret vi pappas 70-årsdag og mammas 60-årsdag med en tur til Tyrkia. Vi var totalt 18 personer, inkludert fem nieser, og det er bare den nærmeste familien. Jeg elsker at vi er samlet alle sammen, sier hun.
Full støtte fra familien
Foreldrene har alltid oppfordret Maria til å uttrykke seg selv.
– Mamma har bestandig sagt at jeg må være snill, ærlig og kjærlig, og det er et motto jeg har tatt med meg. Pappa pleier å si at hvis jeg vil forandre verden, må jeg begynne med meg selv, forteller hun.
Maria vokste opp på Slettheia, en drabantby i Vågsbygd i Kristiansand.
– Det er en virkelig multikulturell plass – på barneskolen føltes det som om nesten alle verdens land var representert. Samtidig har det alltid fulgt med en viss stigmatisering knyttet til å være fra Slettheia. Når jeg hører andres historier om hvordan de har kommet til Norge og funnet sitt fellesskap, blir jeg inspirert. Det får meg til å kjenne på et ønske om å bidra til endring selv, sier hun.
Foreldrene og søsknene er stolte av Marias engasjement og støtter henne i alt hun gjør.
– Storebror Mathias har deltatt på flere appeller, og i fjor ga han meg billetter til konserten «Nyttårsløfter for Gaza» i julegave. Det var en fantastisk opplevelse, forteller hun.
Står opp for Palestina
Solidariteten med det palestinske folket står Marias hjerte nært.
– Palestinasaken er veldig viktig for meg. Det som skjer der, er folkemord – og jeg er opptatt av at vi bruker riktige ord og begreper. Selv etter den såkalte våpenhvilen ser vi fortatt bomber som dreper og lemlester befolkningen, mennesker som ikke har tilgang til helsehjelp og barn som sulter i Gaza, samtidig som bosettere forsetter sine angrep på palestinere på Vestbredden og raserer hjemmene deres med bulldosere. Det er lett å bli apatisk og tenke at man ikke orker enda en livestream av barn som blir bombet, men vi må aldri slutte å protestere mot uretten som skjer, fastslår hun.
Solidaritetsungdom samarbeider med flere andre ungdomsorganisasjoner om solidaritetsarbeid for Palestina.
– Jeg er stolt av å være del av det store palestinanettverket. Vi samarbeider med Palestinakomiteen, fagbevegelsen, SU og AUF, og er blant annet med på å arrangere Visit Vestbredden hvert år, Norges største solidaritetsfestival for Palestina, sier hun.
Sterk bevegelse
Allerede som barn elsket Maria å opptre. Moren meldte henne på Friteateret i Kristiansand, og der fant hun en arena hvor hun kunne uttrykke seg. Hun deltok i teater- og musikaloppsetninger og fikk også filmroller.
– Jeg spilte datteren til Morten Harket og Aylar Lie i filmen Yohan – Barnevandrer. Jeg var også med i musikaler som Evita og Carmen. Da det var audition til Les Misérables, kom jeg langt, men fikk til slutt beskjed om at jeg ikke passet til å spille de franske karakterene. Da mistet jeg gnisten for teater, men erfaringene ga meg en trygghet i å stå på scenen som jeg tar med meg når jeg holder appeller og presentasjoner, sier hun.
Drømmer om å reise
Mens hun jobbet med bacheloroppgaven, tilbrakte Maria et halvt år på utveksling i Buenos Aires.
– Oppgaven handlet om en feministisk organisasjon i Argentina, og masteroppgaven vil også ha tilknytning til Latin-Amerika, kanskje Venezuela. Jeg har snakket en del med Per Ranestad i Norsk Folkehjelp, som har jobbet mye i Chile. Det er fantastisk å høre ham fortelle om sine opplevelser, og han har vært en viktig inspirasjon for meg. Jeg drømmer om å reise gjennom Latin-Amerika etter studiene, fra Mexico i nord til Chile i sør, og kanskje jobbe på et av Norsk Folkehjelps kontorer der etterpå, sier hun.
Maria ser også verdien av å kombinere solidaritet med beredskap, slik Norsk Folkehjelp gjør.
– Vi bygger videre på en sterk bevegelse med utspring i Spaniahjelpen og Arbeidersaniteten, med en tydelig antifascistisk og antirasistisk historie. Det handler om å kjempe for å gjøre verden til et bedre og mer rettferdig sted, sier hun.
Plass for alle
I sommer sto Maria på scenen under AUF-leiren på Utøya og utfordret statsminister Jonas Gahr Støre.
– Bare i år har jeg vært åtte ganger på Utøya i ulike sammenhenger. Det er tradisjon at lederen for Solidaritetsungdom blir invitert til å tale under AUF-leiren, og jeg benyttet anledningen til å skjelle ut Støre på grunn av Oljefondets investeringer i Israel, forteller hun.
Maria hadde øvd grundig med rådgiver Stian Antonsen i Norsk Folkehjelp på forhånd, og fikk tydelig fram hva hun mente.
– Jeg fikk noen unnvikende svar om at Norge aldri har tatt del i folkemord og okkupasjon. To uker senere eksploderte saken om Oljefondets tvilsomme investeringer i israelske selskaper, som førte til en gjennomgang av fondets investeringer. Da var det fristende å si: «Hva var det jeg sa!».
Når hun ikke studerer, jobber eller er aktiv i Solidaritetsungdom, liker Maria å trene og henge med venner.
– De beste vennene jeg har i Oslo har jeg fått gjennom Norsk Folkehjelp. Jeg liker også godt å bare rusle rundt i byen, eller jeg besøker mammas grandtante Mia, som bor på et sykehjem på Ammerud. Hun er 93 år og sitter i rullestol, men er fortsatt helt klar i hodet. Det er skikkelig hyggelig å være sammen med henne og høre historiene fra livet hennes. Jeg bruker også mye av tiden min til å høre på podcasten Til barrikadene av Jonas Bals og Carline Tromp. Jeg var faktisk med i en episode selv!
Som leder i Solidaritetsungdom ønsker Maria å legge til rette for at unge kan engasjere seg på ulike måter.
– Jeg finnes ikke redd for å heve stemmen eller slå i bordet, men alle trenger ikke å stå foran Stortinget og rope. Du kan skrive leserinnlegg, jobbe med sosiale medier, delta på møter, komme med innspill til kampanjer eller være med på ulike arrangementer. Det er plass til alle. Det viktigste er å verne om demokrati og ytringsfrihet, og samtidig motvirke hat og utenforskap. Jeg håper alle mellom 13-30 år melder seg inn i Solidaritetsungdom!
