– Vi fikk de første godkjente mannskapene i juni, og så ble vi kastet ut i dette, forteller sekretær i laget, Ida Martiniussen-Kveen.
Ekstremværet traff Innlandet hardt, og i Nord-Gudbrandsdal ble det behov for alle som kunne bidra til å håndtere skadene. Det betydde at selv med minimal erfaring – én sanitetsvakt tidligere på sommeren – ble de ferske mannskapene fra Norsk Folkehjelp tatt imot med åpne armer.
– Det var kjempegøy å kunne bidra. Vi visste at vi kunne hjelpe til, men hadde ikke så mange kontaktpersoner, så vi reiste ut og henvendte oss til Sivilforsvaret. De tok imot oss på en kjempefin måte, sier Martiniussen-Kveen.
Dekker et stort område
Det nye laget har som mål å ha aktive medlemmer i de seks kommunene som utgjør Nord-Gudbrandsdal: Lesja, Dovre, Sel, Vågå, Lom og Skjåk. Det er flere Røde Kors-lag i dette området, men innbyggerne har ikke så mye kjennskap til Norsk Folkehjelps mannskaper.
– Vi var litt spent på hvordan vi skulle bli mottatt, men tilbakemeldingen fra alle vi møter er «så bra at vi blir flere», sier Martiniussen-Kveen. – Vi ser at mannskaper kommer reisende fra både Hamar og Trøndelag for å bidra på leteaksjoner i området, så det er tydelig at det trengs flere ressurser her.
Så kom altså ekstremværet som skulle gjøre Norsk Folkehjelp litt mer kjent for kommunene i Nord-Gudbrandsdalen:
– Vi fikk også et møte med kriseledelsen i Vågå kommune, og de satte utrolig stor pris på å ha flere å spille på lag med. Der fikk vi i oppdrag å hjelpe til med å bemanne et senter for evakuerte, sier hun.
Noen å snakke med
Flere beboere fra tettstedet Tessand ble evakuert etter at et jordskred gikk gjennom et boligfelt. Stengte veier skapte ekstra utfordringer, og mannskapene måtte ta seg inn til evakueringssenteret med båt.
– Vi ble bindeleddet mellom de evakuerte og kriseledelsen i kommunen. I tillegg til det, var det fint å bare kunne være der for dem, sier hun. – De evakuertes behov har hovedsakelig vært mat og et varmt sted å sove, men jeg tror også det har mye å si at de hadde noen å prate med. Noen tok det greit, mens andre syntes situasjonen var litt ekkel, sier hun.
Nå gleder laget seg til fortsettelsen, og ønsker nye medlemmer hjertelig velkommen.
– Vi har satt opp både førstehjelpskurs og søk- og redningskurs i løpet av høsten, og har allerede en del påmeldte. Mange av dem vi snakker med ønsker å bidra, og det er veldig gøy å sitte i styret i et nyoppstartet lokallag når det går så bra, sier Martiniussen-Kveen.
Dette gjorde Norsk Folkehjelp under ekstremværet «Hans»
Flere hundre frivillige redningsmannskaper bidro for å begrense skadene da ekstremværet «Hans» traff Sør-Norge i begynnelsen av august.
Fra Trøndelag og til Oslo mobiliserte frivillige i forbindelse med ekstremværet.
Omfattende innsats
Totalt har 12 lokallag fra Norsk Folkehjelp vært i aksjon etter ekstremværet som rammet mange lokalsamfunn hardt. Dette har de frivillige bidratt med:
- Ivaretakelse av evakuerte
- Sperretjeneste og overvåkning
- Fylling, bæring og stabling av sandsekker
- Evakuering av beboere i flomutsatte områder
- Drone for overvåkning og oversiktsbilder
- Pasienttransport med beredskapsambulanser
- Forpleining for brann og redningsmannskaper
- Hjelpetelefon for innbyggere
- Deltakelse i krisestab og beredskapsråd
Trenger politisk handling
– Vi begynner å se konsekvensene av klimaendringene og hvilke utfordringer det vil skape for oss i redningstjenesten i årene som kommer. Våre frivillige bidrar med kunnskap og kapasitet som kan avlaste de offentlige i slike ekstreme situasjoner, sier seksjonsleder Vikran Hagen i Norsk Folkehjelps seksjon for førstehjelp og redningstjeneste.
Han håper politikerne på nasjonalt nivå vil gjøre mer for å løfte den lokale beredskapen.
– Nå har vi vært gjennom nok en stor krise som viser viktigheten av en god lokal beredskap over hele landet. Både forsvars-, totalberedskaps-, og koronakommisjonen påpeker at frivilligheten må styrkes. Det må politikerne ta tak i umiddelbart, sier han.