I 31 afrikanske land er seksuell aktivitet mellom mennesker av samme kjønn forbudt. I Gambia, Sierra Leone, Sudan, Tanzania, Uganda og Zambia er strafferammen inntil livstid i fengsel. I nordlige stater i Nigeria, i Somalia og i Uganda kan homofile idømmes dødsstraff. I Mauretania kan menn få dødsstraff for homofili.
Den såkalte pro-family-bevegelsen i USA kjemper for å forsvare den «naturlige familien» som de begrenser strengt til heterofile ektepar med biologiske barn. Evangeliske kristenkonservative grupper forenes i en kamp mot abort og for å innskrenke LHBTQ+-personers og kvinners rettigheter.
Haley McEwen er postdoktor ved Institutt for statsvitenskap ved Gøteborgs universitet. Hun forsker på hvordan konservative kristne i USA jobber for å påvirke afrikansk kjønns- og seksualitetspolitikk. 17. september deltok hun på et arrangement i Oslo hvor Norsk Folkehjelp Kristiania var en av arrangørene.
– Jeg kommer selv fra USA, og har vokst opp med to mødre. Jeg ble tidlig klar over at mange amerikanere deler en slags normativ idé om hva en familie er. Kristne grupper jobber for å gjøre abort ulovlig, begrense kvinners tilgang til prevensjon og skeives rettigheter, og det gjorde meg så sint. Jeg kunne ikke forstå at de skryter av å bo i «the land of the free», samtidig som de har slike holdninger, forteller hun.
På nasjonalt nivå
McEwen flyttet til Sør-Afrika hvor hun fullførte en doktorgrad i sosiologi. Hun har også skrevet boka The U.S. Christian Right and Pro-Family Politics in 21st Century Africa.
– Et av funnene i min forsking var at amerikanske kristne grupper ikke bare mobiliserer grasrotsamfunn i afrikanske land. De jobber i tillegg på nasjonalt nivå for å påvirke politiske og religiøse ledere til å støtte deres syn, også i FN gjennom for eksempel å stemme imot å inkludere seksuelle og reproduktive rettigheter i ulike resolusjoner, sier hun.
Som postdoktor ved Gøteborgs universitet forsker McEwen på hvordan amerikanske kristne grupper influerer afrikansk diplomati også på tvers av stater.
– Jeg forsøker å avdekke hvordan de jobber for å peke på strategier for å motvirke deres kampanjer. I tillegg til å være forsker er jeg også sosialt engasjert, og jeg oppfatter disse gruppenes budskap som skremmende. Å latterliggjøre og undervurdere dem er rett og slett farlig, fastslår hun.
McEwen påpeker at de evangeliske miljøene med såkalt «anti-gender»-holdninger er ekstremt koordinerte, velfinansierte og strategiske.
– For å motvirke disse gruppenes arbeid er vi nødt til å arbeide for positive endringer i større grad gjennom å etablere inkluderende aktiviteter som fremmer og beskytter levekårene for skeive og kvinner, sier hun.
I tillegg er det viktig å følge med på «anti-gender»- gruppenes aktiviteter, påpeker hun.
– Hvem er de, hva er deres budskap og hva blir deres neste trekk? Ofte kommer responsen altfor sent – de plasserer ut retoriske landminer som de vil at motparten skal tråkke på.
Ett eksempel på monopolisering av begreper er måten disse gruppene omtaler seg selv på.
– De kaller seg «pro-family», mens deres kritikere kaller dem «anti-gender». Vi har mistet familiebegrepet til dem, sier hun.
Felles strategier
I mange afrikanske land er argumentasjonen bak innstramming av lovverket rettet mot skeive et ekko av budskapet til amerikanske «anti-gender»-grupper.
– De hevder å ville beskytte familien, men det gjelder kun heterofile par med biologiske barn; de bryr seg ikke om alle som faller utenfor den rammen. Ofte påstår de å snakke på vegne av alle kristne, derfor er det viktig å utfordre progressive religiøse ledere til å heve stemmen og vise at det ikke stemmer, sier McEwen. – Det er også viktig at kreftene som jobber mot «anti-gender»-bevegelsen organiserer seg bedre for å utveksle informasjon og erfaringer, bygge nettverk og utvikle felles strategier, legger hun til.
Olav André Manum er styremedlem i Norsk Folkehjelp Kristiania, og har skrevet boka Afrikanske regnbuer – LHBT-frigjøring i Afrika. Han er enig i at LHBTQ+-befolkningens menneskerettigheter er under press i flere afrikanske land.
– Den evangelikale påvirkningen fra USA bidrar til å skape og opprettholde disse forholdene. De får gjerne støtte fra en rekke afrikanske tradisjonalister og deres organisasjoner. Dette får store konsekvenser for levekårene til afrikanske skeive. Det er ofte de samme personene som snakker om Vestens negative og koloniale holdninger til Afrika som omfavner disse evangelikale anti-LHBTQ+-holdingene, sier han.
Manum mener at påvirkningsarbeidet fra amerikanske kristenkonservative grupper er en trussel mot menneskerettighetene, ytringsfriheten, organisasjonsfriheten og den personlige friheten til den skeive befolkningen i afrikanske land.
– Sør-Afrika er på mange måter et eksempel på det motsatte – landet inkluderte forbud mot diskriminering på grunn av seksuell orientering i grunnloven i 1996, og var et av de første landene i verden som tillater likekjønnet ekteskap, sier han.
Selv om et liberalt lovverk kan ha ført til holdningsendringer i positiv forstand, understreker Manum at det fremdeles er motstand mot LHBTQ+-befolkningen i tradisjonelle og religiøse miljøer også i Sør-Afrika.
– I patriarkalske samfunn straffes særlig lesbiske hardt, forteller han.
Bedre nettverk
Norsk Folkehjelp Kristiania har lenge forsøkt å etablere et formelt samarbeid med grasrotorganisasjon Ekhuruleni Pride Organizing Committee (EPOC) utenfor Johannesburg.
– De jobber for å bedre rettighetene og levekårene til LHBTQ+-befolkningen i disse store, svarte bydelene. De gjør en stor og idealistisk jobb til fordel for en av de mest utsatte befolkningsgruppene i Sør-Afrika, forteller han.
Norsk Folkehjelp Kristiania mener at EPOC passer godt under Norsk Folkehjelp-paraplyen.
– De jobber blant annet for å skape treffsteder for skeive, driver bevisstgjøringsarbeid, og arrangerer i september hvert år en pride-feiring for å synliggjøre hva deres arbeid handler om. Vi håper å kunne hjelpe dem med kontakter i fagbevegelsen og andre organisasjoner i Sør-Afrika som Norsk Folkehjelp allerede samarbeider med. Et bedre nettverk for både EPOC og andre LHBTQ+-organisasjoner i flere land i Afrika vil styrke deres viktige arbeid, sier Manum.