Dette er ikke første gang en våpenhvile skaper håp for en krigstrøtt befolkning. En 16-åring i Gaza har sett hele fem kriger komme og gå.
– Gang på gang har folk forsøkt å stable seg på beina etter bomberegn, mens Israels 17 år lange blokade av varer og tjenester har begrenset all utvikling til et smalt håp om å i det minste gjenreise noe av det som var, sier Gry Ballestad, leder for utvikling og humanitært samarbeid i Norsk Folkehjelp.
Til tross for våpenhvilen, fortsetter angrepene på sivile og hjelpearbeidere, mens militære aksjoner eskalerer på Vestbredden.
– Hittil i år har over 90 mennesker blitt drept på Vestbredden. I Gaza ble over 100 mennesker drept, og hundrevis såret, i løpet av de fem dagene fra våpenhvilen ble annonsert til den trådte i kraft. En av dem som måtte bøte med livet sammen med familien sin, var styremedlem i Norsk Folkehjelps partnerorganisasjon Aisha, som jobber for å støtte voldsutsatte kvinner og barn, forteller Ballestad.
Våpenhvileavtalen, som er delt inn i tre faser, vil ta lang tid å gjennomføre, påpeker hun.
– Partene må gå inn i nye forhandlinger for å komme videre til hver fase, noe som gjør avtalen sårbar for sterk motstand fra begge sider – særlig fra Israel – og utsetter utslitte palestinere for enda mer lidelse.
Et sterkt møte
Ballestad hadde nylig sin første digitale samling med de fire ansatte i Norsk Folkehjelp i Gaza som gjennom krigen har levert nødhjelp med livet som innsats.
– Det var et svært sterkt møte, med mange tårer. Som ventet var våre kollegaer veldig preget etter 15 måneder med krig, sult og tragedie. Men det var fortsatt sjokkerende å se hvor tynne og medtatte de var blitt, sier hun.
– Alle vektla hvordan det å være en del av Folkehjelpa har holdt dem gående. Det at lønningene fortsatt ble utbetalt, ga dem ressurser til å flytte på seg og holde seg i live, forteller Ballestad.
Norsk Folkehjelps ansatte i Gaza uttrykker lettelse over våpenhvilen, men også dyp bekymring for de store ødeleggelsene og hva som vil skjer videre.
— Uken før våpenhvilen, var jeg nærmere døden enn livet, forteller en av Norsk Folkehjelps ansatte i Gaza. — Jeg har vært gjennom flere kriger, men denne var annerledes. Jeg vet ikke hvordan jeg overlevde. De siste 15 månedene har jeg blitt drevet på flukt mer enn ti ganger, mistet tolv familiemedlemmer og åtte nære venner. Jeg har vært en av de heldige, sier han.
I fjor sørget Norsk Folkehjelps ansatte og partnere for til at livsnødvendig hjelp som mat, vann, hygieneartikler og babyformula kom frem til titusenvis av mennesker.
Pakkene med mat ga folk håp, forteller han.
— Målet med denne krigen var å svekke samfunnet vårt. Men vi delte de grunnleggende og få ressursene vi hadde – vår kamp vil vare lenger enn våre arr. Noen ganger lurte vi på om verden forstår sult.
Utmattet, men håpefulle
Palestine Association for Education & Environmental Protection (PAEEP) er en av Norsk Folkehjelps lokale partnere. I fjor delte organisasjonen blant annet ut mat og morsmelkerstatning til over 2500 personer. Lederen, Diana Kuhail, forteller om håp og usikkerhet i Gazas befolkning.
– Folk i Gaza er utslitt — fysisk, følelsesmessig og mentalt. Mens våpenhvilen gir en midlertidig følelse av lettelse, er det også en utbredt frykt og usikkerhet for framtida. Sårene etter denne krigen vil ta flere år å lege.
Behovene er enorme for over to millioner traumatiserte mennesker. Til tross for at nødhjelpsarbeidet er i gang, lider store deler av befolkningen fremdeles av alvorlig mat- og vannmangel.
– Med en våpenhvile på plass, er vår umiddelbare prioritet å dekke de akutte humanitære behovene til de mest sårbare gruppene, inkludert barn, kvinner, eldre og personer med funksjonsnedsettelser. Samtidig må vi fokusere på psykososial støtte for å hjelpe lokalsamfunnene med å bearbeide krigens traumer, legger hun til.
Enorme ødeleggelser
Rundt 85 prosent av Gazas sykehus er skadet eller ødelagt. Helse- og skolevesenet har nærmest kollapset, og 650 000 barn er uten skolegang. Dette tilsvarer flere enn alle grunnskoleelevene i Norge.
Samtidig har over 1,9 millioner mennesker blitt drevet på flukt siden Israels angrep på Gaza 7. oktober 2023. I Nord-Gaza alene ble nesten én million tvunget til å forlate hjemmene sine. Etter at våpenhvilen trådte i kraft, har over en halv million lagt ut på den lange veien hjem.
Gry Ballestad forteller om en kollega som gikk tolv kilometer til fots, med barna på skuldrene.
– Det var ingen tilgang til vann eller mat underveis. Folk ble oppfordret til å ta med seg mat og telt siden det er veldig begrenset tilgang på humanitær hjelp i nord. Den humanitære responsen har som befolkningen blitt jaget fra sted til sted, noe som gjør det ekstremt krevende å sikre folk den hjelpen de trenger. Nå er det svært få telt som kommer inn, mye er slitt og ødelagt etter en hard vinter. Et telt veier nesten 50 kg, så var naturligvis nesten umulig å ta med seg for dem som kom til fots.
De som kom fram, ble møtt av enorme ødeleggelser.
– Noen kunne ikke peke ut hvor huset en gang hadde stått, eller gata det befant seg i. Vår kollega returnerte til et delvis ødelagt hus, men kunne stolt vise oss at han hadde funnet Norsk Folkehjelp-jakka si i kaoset, forteller Ballestad.
Graver i ruinene etter savnede
Behovet for husly er enormt, men nesten ingen telt kommer inn, forteller Ballestad. Ifølge FN har bomberegnet skadet eller ødelagt 92 prosent av alle hjem på Gazastripen. I ruinene ligger flere savnede, og det fryktes at dødstallet vil stige ytterligere. I skrivende stund er det bekreftede antallet drepte mennesker 48 208, men myndighetene i Gaza antar at tusenvis av mennesker som er savnet under ruinene er døde, og anslår at minst 61 709 mennesker har omkommet.
– Familier har begynt å grave i ruinene etter savnede barn, mødre og fedre. Tunge maskiner som gravemaskiner nektes adgang, så jobben er ekstremt vanskelig og ikke minst farlig. Gaza har blitt teppebombet; overalt finnes ueksploderte eksplosiver, også i ruinene. Ved en massiv retur vil mange bli skadet og drept, sier Ballestad.
– Norsk Folkehjelp og partnere skal fortsette å gi mennesker opplæring i hvordan de kan gjenkjenne og beskytte seg selv mot eksplosiver som ligger i ruinene, fortsetter hun.
Sivilsamfunnet må lede gjenoppbyggingen
Før krigen kjempet det palestinske sivilsamfunnet for rettferdighet under et sterkt begrenset handlingsrom. Nå har mange organisasjoner i Gaza mistet all sin infrastruktur.
I januar trådte også Israels forbud mot FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) i kraft. Organisasjonen har vært et viktig ledd i kampen for palestinernes rettigheter.
– 30 år av arbeidet til det palestinske sivilsamfunnet har blitt kraftig satt tilbake. Alt vi har gjort er borte, forteller en av Norsk Folkehjelps ansatte i Gaza.
Sivilsamfunnet trenger midler nå mer enn noensinne, understreker han.
– Vi må støtte en ny generasjon palestinere i gjenoppbyggingen av Gaza – vi skal bli værende og levere, uansett hva som skjer, sier han. – Etter alt vi har overlevd og alle liv som er tapt, fortjener palestinerne ikke mindre enn en suveren, uavhengig og demokratisk stat. Nå må verdenssamfunnet gjøre denne rettmessige drømmen til virkelighet.