Fuad Abu Saif er en palestinsk aktivist og samfunnsleder som jobber med spørsmål om landrettigheter og matsuverenitet. Han besøkte nylig Norge på invitasjon fra Fagforbundet for å tale på deres landsmøte.
– Jeg reiste fra Palestina et par uker etter at Hamas og Israel signerte våpenhvileavtalen om Gaza. Den er svært skjør, og vi visste at den ikke ville bli permanent. Likevel håpet vi at den kunne stanse dette folkemordet. Men kort tid etter drepte israelske styrker hundre palestinere på tolv timer – 22 av dem barn, de fleste mens de sov i husene sine. Det er hinsides enhver fatteevne, fastslår han.
– Selv om bombingen kanskje har endret karakter, så fortsetter folkemordet – mennesker dør hver eneste dag. Det finnes ingen behandling, ingen fungerende sykehus og ingen hjelp. Israel omtaler situasjonen som om den er under kontroll eller i ferd med å forbedres, men dette er bare ord, for ingenting endrer seg i virkeligheten, legger han til.
Abu Saif beskriver angrepene mot hus, sivile bygninger og jordbruksområder som systematiske.
– Det som skjer i Gaza er ikke en krig – i krig finnes det regler, men i Gaza treffer 99 prosent av bombene boliger og sivile mål. Derfor har mer enn 20 000 palestinske barn og 17 000 kvinner blitt drept. Selv om kampene stopper, vil folkemordet fortsette, fordi nesten 200 000 mennesker er skadet – 50 000 av dem alvorlig uten mulighet for behandling. Vi snakker om en befolkning som holdes fanget uten medisinsk hjelp, uten vann, uten mat, uten trygghet. Og det er et politisk valg å la mennesker dø slik, understreker han.
Stort fengsel
Selv om verdens oppmerksomhet har vært rettet mot Gaza siden 7. oktober 2023, minner Fuad Abu Saif om at historien er mye eldre.
– Innbyggerne i Gaza har levd under umenneskelige forhold i flere tiår. Det som skjedde 7. oktober var kulminasjonen av mer enn sytti år med press, vold, okkupasjon og fravær av helt grunnleggende rettigheter. På Vestbredden blir palestinere forfulgt selv om Hamas ikke er til stede der. Rundt tusen palestinere ble drept hvert år før 7. oktober, mange av dem barn. Bosettere og soldater skaper et konstant press, og de gjør det med politisk og militær støtte, sier han.
Abu Saif understreker at Vestbredden står sentralt i det han kaller Israels langsiktige strategi.
– Det virkelige prosjektet for israelerne er ikke Gaza. De har hatt øynene rettet mot Vestbredden helt siden Oslo-avtalen ble signert i 1993. Den avtalen skulle gi oss en uavhengig stat innen 1998, men det motsatte skjedde. Antallet bosettere er nesten tidoblet, og i dag bor mer enn én million bosettere på Vestbredden. Målet er å fordrive palestinerne og utvide bosettingene. Vestbredden er nå splittet opp av kontrollposter, og palestinerne lever som i et stort fengsel, presset ned i små enklaver uten bevegelsesfrihet og tilgang til egne ressurser, forteller han.
Han peker særlig på vannressursene.
– Vestbredden er rik på vann, men palestinerne har tilgang til mindre enn fem prosent. Oliventrær og jordbruk tørker bort mens de israelske bosettingene like ved har grønne marker og svømmebassenger. Ressursene ligger under føttene våre, men vi får ikke bruke dem. Palestinske kvinner tvinges til å gå mange kilometer for å hente vann til barna sine, sier han.
Solidaritet i praksis
Oliventrær har alltid hatt en sentral plass i palestinsk liv, både som næringsgrunnlag og som symbol på historie, tradisjon og familie.
– Mange av trærne er flere hundre år gamle, plantet av fedre og bestefedre. Derfor er det så smertefullt å se bosetterne hogge dem ned, brenne dem eller stjele dem. Jeg kommer selv fra en olivengård på Vestbredden, og min familie hadde tidligere rundt ti hektar land. Nå har vi mindre enn én – resten er konfiskert av bosettere. De fleste palestinske bønder opplever det samme, sier han.
Noen ganger lar bosetterne ett enkelt oliventre stå igjen.
– Det er en beskjed til den palestinske bonden – det vet hvor smertefullt det er for oss å se at trærne kuttes ned. Det er ikke bare oliventrærne som forsvinner, det er vår historie og kultur, påpeker han.
Midt i den dystre situasjonen for palestinerne gir bølger av internasjonal solidaritet et glimt av håp.
– Folk over hele verden protesterer og demonstrerer fordi de ser urettferdigheten. Frivillige fra hele verden kommer for å stå side om side med palestinske bønder på Vestbredden. Rundt 150 internasjonale frivillige har kommet for å bidra under oliveninnhøstingen. Flere har blitt deportert, men de kommer likevel. Dette er ikke lenger bare ord på sosiale medier, men solidaritet i praksis, påpeker han.
Han framhever også betydningen av den yngre generasjonens oppmerksomhet og kritiske blikk:
– Rundt sytti prosent av dem tror på palestinske rettigheter og aksepterer ikke lenger den israelske historiefortellingen som har dominert i flere tiår, fordi de vet at den er bygget på løgner, sier han.
Folkemordets stillhet
Norsk Folkehjelp og Fagforbundet samarbeider med palestinske organisasjoner for å støtte bønder og fiskere både i Gaza og på Vestbredden.
– Slike partnerskap gjør det mulig å forsvare bøndenes rett til å ha tilgang til sitt eget land og gi juridisk bistand når israelere og bosettere angriper dem, konfiskerer jord eller utsteder riveordre. Det er med på å styrke palestinernes utholdenhet og deres mulighet til å bli værende. På Vestbredden er det forbudt å bore brønner, men prosjekter for å samle regnvann gir lokalbefolkningen tilgang til vann, forteller han.
Den politiske dimensjonen er også viktig.
– Dere kan presse norske myndigheter. Norge må legge press på Israel for å stanse folkemordet, endre politikken og stoppe norsk medvirkning gjennom selskaper som fortsatt støtter den israelske hæren, sier han.
Bosettingsmilitsene beskriver han som en integrert del av okkupasjonen.
– Bosetterne er ikke sivile. De er en del av okkupasjonsmaskineriet. De angriper palestinske familier som prøver å høste oliven. De brenner trærne våre, stjeler landet vårt og skyter på bønder med full immunitet. Dette er en del av det vi kaller folkemordets stillhet – en kontinuerlig prosess for å utslette et folk fra sitt land. Verden satte en gang foten ned for apartheidregimets representanter fra Sør-Afrika. Det må skje igjen. Bosettermilitsene må kriminaliseres og nektes innreise til Norge og Europa, sier Abu Saif.
18. september var det ett år siden FN vedtok en resolusjon som sa at Israel må avslutte okkupasjonen av Gaza, som Den Internasjonale domstolen slo fast er ulovlig.
– Okkupasjon gir palestinerne rett til å motstå med alle legitime midler. Det er en rettighet garantert av FN-pakten og internasjonale konvensjoner. Den virkelige terroren er bombing av sykehus, utsulting av barn og utslettelsen av hjemlandet vårt. Internasjonale sanksjoner og boikott må innføres til okkupasjonen og apartheidregimet avsluttes. Palestinerne vil bare leve i frihet, som alle andre. Det vi ber om, er ikke annet enn våre grunnleggende rettigheter, fastslår han.