I år feires 25-årsjubileet for FNs sikkerhetsråds resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet. Det var en milepæl i arbeidet med å inkludere kvinner i fredsforhandlinger, humanitært arbeid og gjenoppbygging etter konflikt. Beregninger fra FN viser at når kvinner deltar i fredsprosessene, øker sannsynligheten for varig fred. Likevel utgjorde de i gjennomsnitt kun 9,6 prosent av forhandlerne og 13,7 prosent av meklerne i fredsprosesser i 2023.
I 2015 fulgte FN opp med en resolusjon om ungdom, fred og sikkerhet, som slår fast at ved å inkludere ungdom i fredsprosesser, blir både selve prosessen bedre og freden blir sterkere og varer lenger.
Mellom 7. og 9. mai var representanter fra Norsk Folkehjelps landprogrammer og partnerorganisasjoner i land som Sudan, Sør-Sudan, Syria, Colombia, Myanmar og Ukraina samlet på Utøya. Flere av dem jobber til daglig med å sikre at kvinner og unge får plass ved forhandlingsbordene i fredsprosesser.
Avgjørende rolle
Lyubov Maksymovych leder likestillingsorganisasjonen Women’s Perspective i Ukraina, som blant annet sørger for psykologhjelp, mental støtte og omskolering for mennesker som er fordrevet fra sine hjem på grunn av krigen.
– Ukraina består av 24 regioner, og i hver av disse finnes det kvinneorganisasjoner som er involvert i fredsbyggingsprosesser. De er sammensluttet i en koalisjon, slik at arbeidet foregår på både grasrotnivå og nasjonalt nivå, forteller hun.
– I Ukraina jobber nå kvinneorganisasjoner sammen med regjeringen for å lage en handlingsplan for gjennomføringen av resolusjon 1325, legger hun til.
Maksymovych forteller at kvinnebevegelsen står sterkt i Ukraina.
– Kvinnenes innsats ble framhevet av det internasjonale samfunnet i de første månedene etter Russlands fullskalainvasjon, fordi de spilte en avgjørende rolle i den humanitære innsatsen. Men vi kvinner ønsker ikke å bare være tjenesteleverandører; vi vil også være beslutningstakere. Det er på tide at vi involveres enda sterkere i avgjørelser om landets framtid. Det samme gjelder for ungdom, fastslår hun.
Lederutdanning
Women’s Perspective legger spesielt vekt på å utdanne ungdom og unge kvinnelige ledere.
– Vi tilbyr dem opplæring, deler vår erfaring, gir dem stipend, og så videre. Vi gjør alt vi kan for å beholde dem i Ukraina, slik at de kan bli en del av våre fredsbyggende krefter, sier Maksymovych.
Ifølge FN har mer enn sju millioner mennesker flyktet fra Ukraina sid
– Det er hovedsakelig kvinner og barn som har flyktet, fordi menn er vernepliktige og kan ikke forlate landet. Vi ønsker å beholde våre kvinner og unge, og at de som har flyktet kan komme tilbake, fordi de er vår framtid. Da må vi sørge for at de får være med og ta beslutninger, sier Maksymovych.
Gjenoppbygging av Ukraina har vært tema på flere europeiske konferanser siden krigen startet.
– Vi jobber hardt for å delta på slike konferanser for å sikre kjønnsbalanse når beslutningene tas, sier hun.
Sosial bevegelse
Sudanske Somaia Musa er en freds- og kvinneaktivist engasjert i blant annet AWAFY Organisation og Sudanese Youth Network (SYN).
– Kvinner og unge representerer sivilsamfunnet, og deres plass i de politiske beslutningene i fredsbygging og politisk deltakelse må styrkes. Kvinner ønsker ikke krig, og de ønsker ikke å sende sønnene sine i krig. Dessverre er situasjonen i Sudan nå at hvis du sier at du vil ha fred, blir det tatt som støtte til den ene eller andre parten, forteller hun.
Abdel Fattah al-Burhan leder regjeringshæren og tok makten etter et kupp i 2019. Da lovet han at overgangen til sivilt styre ikke skulle vare i mer enn to år, men siden 2023 har konfliktnivået økt dramatisk.
– Som en del av konflikten blir kvinner utsatt for systematisk voldtekt, tortur og slaveri. Begge parter bruker data om voldtekt til inntekt for sine politiske formål, men når det gjelder fredsbygging dehumaniserer de kvinnene ved å si «ok, dere ble voldtatt, men la oss bestemme veien videre», sier hun.
Musa forteller også at både regjeringshæren SAF og den paramilitære styrken RSF bruker militær og sivil maktutøvelse for å beskytte seg selv.
– De følger med på sosiale medier, og bruker informasjonen til å splitte folk. Derfor forsøker vi å mobilisere nedenfra for å bygge en sterk sosial bevegelse med inkludering av kvinner og unge som strategi. Det er den eneste veien mot varig fred, sier Somaia Musa.
Kan slå tilbake
Siden borgerkrigen i Syria startet i 2011, har Karam Hilly i organisasjonen Door Beyond War jobbet for å fremme dialog og fredsbygging blant ungdom og på grasrotnivå.
– Unge menn blir ofte ikke oppfattet som ofre. De er en neglisjert gruppe som blir beskyldt for å være mordere og kriminelle i krig. Å klassifisere unge slik er veldig skadelig, for mange av dem tar mye sosialt ansvar som frivillige, påpeker han.
En hel generasjon unge syrere har vokst opp under krig, og mange har mistet store deler av sin skolegang.
– Nå som krigen er slutt sliter mange unge derfor med å finne seg jobb, og de kvalifiserer ikke til høyere utdannelse. Hvis disse ikke involveres i fredsprosessen, risikerer vi at de føler seg ekskludert fra samfunnet, noe som kan føre til nye konflikter, sier Hilly.
– Unge mennesker har rettigheter – de har rett til skole og utdanning, til et anstendig arbeid, til å leve i et samfunn som beskytter dem og til å ta beslutninger om egen og landets framtid. Derfor er det så viktig å engasjere dem og lytte til dem, legger han til.
Å ekskludere unge mennesker fra fredsprosesser er rett og slett farlig, mener han.
– Det kan slå tilbake i framtida – og de unge skal jo leve lengst i landet, forhåpentligvis i fred. Vi har ikke råd til å skuffe dem, sier Hilly.
Grasrotarbeid
Patric Godi er en erfaren ungdomsleder som har jobbet med fredsbygging i Sør-Sudan siden 2014. Han er også observatør i prosessen med å gjennomføre fredsavtalen fra 2018.
– I Afrika er unge mennesker i flertall, og de er ofte familiens viktigste inntektskilde. Det er dem som driver gårdene og skaffer mat på bordet. Mange unge sørsudanere er direkte berørt av politisk uro fordi de blir mobilisert og brukt som instrumenter i krig, noe som gir næring til konflikten. For å kunne gjenopprette familiens levestandard må de unge være inkludert i fredsprosessene, sier han.
Godi understreker at enhver våpenhvile vil kollapse uten støtte fra de unge.
– Vi ser at enkeltpersoner eller grupper av unge tar ansvar for å bygge fred i sine lokalsamfunn – ikke bare på vegne av sin generasjon, men for hele samfunnet. Det er avgjørende at de føler eierskap til fredsprosessene, og da er inkludering nøkkelordet, sier han.
Hoveddelen av fredsarbeidet som gjøres av unge sørsudanere foregår på grasrota, utenfor de formelle prosessene.
– De er de unge som opprettholder forsyningskjedene som sikrer mat til deres nabolag, og som opprettholder kommunikasjon på tvers av lokalsamfunnene. Det er små handlinger som kollektivt bidrar til den større freden vi alle håper på, fastslår han.