Da ekteparet Omelyan og Halyna Stasula kom til Malm i juli 2022 med datteren Anastasiia, kjente de ingen. Men det gikk ikke mange dagene før de traff Walfred og Heidi Andersson fra Norsk Folkehjelp – helt tilfeldig på butikken. Det møtet skulle vise seg å være starten på en integreringsreise fylt med vennskap, språk og arbeid.
– Vi fikk hjelp fra dag én, forteller Halyna. – Norsk Folkehjelp hjalp oss ikke bare med praktiske ting, men også med å komme i kontakt med folk. Skal du lære språket, må du snakke med nordmenn.
Etter at Russland startet sin fullskala invasjon av Ukraina i 2022, har flere ukrainere kommet til Malm, et lite tettsted i Steinkjer kommune, omtrent to timers kjøring fra Trondheim. Felles for de fleste av dem er det første møtet med lokalsamfunnet: Walfred og Heidi Andersson.
Det tok ikke mange dagene før Walfred og Heidi banket på døra til familien Stasula. Walfred, som er leder for Norsk Folkehjelp Malm, understreker hvor viktig det er at tilflyttere blir møtt tidlig.
– Når folk kommer til et nytt sted uten å kjenne noen, er det så utrolig viktig at én eller to personer i bygda ønsker dem velkommen. En kopp kaffe og en velkomst kan bety alt, sier han.
Tilflyttere – ikke flyktninger
Også Anna Orel hadde en lignende opplevelse da hun kom til Malm med sønnen Vladyslav. Hun fikk umiddelbart besøk av Norsk Folkehjelp som tilbød hjelp med praktiske ting og kunne svare på det meste av spørsmål om bolig eller skole.
– Det var litt uvant å få fremmede på døra, men etter ett minutt forsto vi at dette var snille folk, sier hun.
Mens den kommunale flyktningtjenesten i Steinkjer sentrum har ansvaret for å ta imot dem som har måttet flykte fra hjemlandet, har Folkehjelpa tatt ansvaret for at alle tilflytterne blir godt mottatt og tidlig inkludert i lokalsamfunnet i Malm.
For lokallaget betyr dette å hjelpe til med å dekke grunnleggende behov som tilflytterne kan ha helt i starten, som klær og kjøkkenutstyr eller ved om vinteren. Folkehjelpa stiller til og med opp for å bære flyttelass. Det er viktig å merke seg at lokallaget ikke bruker begreper som «flyktning», for dem handler det om «tilflyttere».
– Som tilflytter kan man komme fra Ukraina eller Steinkjer, det spiller ingen rolle og da er vi alle like, sier Walfred.
Språket er nøkkelen
Felles for de fleste av tilflytterne i Malm er et sterkt ønske om å lære det norske språket, både for å bli en del av samfunnet og for å kunne skaffe seg en jobb. Dette er også en sentral del av aktivitetene til Norsk Folkehjelp når de arrangerer sitt ukentlige treff. Hit kommer det mellom 100 og 120 personer i alle aldrer hver eneste uke. Ifølge Irene Jansson, nestleder i lokallaget, er Møteplassen svært viktig for et lite tettsted som Malm.
– Det er ikke alle som holder på med fotball. Du har forskjellige folk i en liten bygd, og det handler om å komme seg ut, å bli kjent med folk. Her har vi fri lek, og alle kan gjøre det de vil. Det er nok det som gjør at det kommer så mange, sier hun.
Trine Helen Zachariassen, en annen frivillig, legger til:
– Vi prøver å inkludere alle sammen. Dette er også veldig populært blant ungene, de snakker om det hele uka.
Anna Rybianets, som i dag jobber på Malm sykehjem, gikk først gjennom språkpraksis før hun fikk fast stilling.
– Først ble jeg nesten sjokkert over at jeg fikk praksisplass så raskt. Men det ga meg håp, sier hun. – Etter praksisen fikk jeg sommerjobb, og nå jobber jeg fast på sykehjemmet.
Lærer også trøndersk
Også Omelyan Stasula peker på praksis som avgjørende. Han jobber i dag for flyktningtjenesten i Steinkjer kommune.
– I introduksjonsprogrammet lærte vi bokmål, men ute i Malm snakker folk trøndersk. Det var vanskelig i starten! Men språkpraksis og jobb i flyktningtjenesten har hjulpet meg mye, sier han.
Kona, Halyna Stasula, forteller at hun lærte norsk spesielt raskt gjennom barna i barnehagen hun jobber i.
– Vi har lært norsk på skolen og i Norsk Folkehjelp, der vi kan snakke med nordmenn. I begynnelsen brukte vi bare Google translate, men nå kan vi snakke sammen. Jeg lærer også norsk med barna, av dem lærer jeg også trøndersk, smiler hun, og legger til at datteren Anastasiia lærte trøndersk nesten med én gang.
Døråpneren til arbeidslivet
Norsk Folkehjelp Malm har vært en avgjørende faktor for å få tilflyttere ut i arbeid. Ifølge Walfred Andersson har lokallaget bidratt til at rundt 30 mennesker har kommet i jobb siden 2015. Han mener hemmeligheten ligger i nettverk og initiativ.
– Mange steder sitter folk fast i systemet, men hos oss tar vi bare en telefon. Det er ikke vanskeligere enn det. Vi er en døråpner – vi sørger for at folk får muligheten til å prøve seg, sier han.
Walfred understreker at alle Norsk Folkehjelps lokallag som ønsker å bidra til å få tilflyttere ut i jobb bør ha døråpnere, altså personer med nettverk i lokal fagbevegelse og arbeidsliv.
Anna Orel, som jobber deltid i både butikk og barnehage, leter nå etter en fast jobb. For henne er viktigheten av å ha en jobb krystallklar.
– Jeg vil ikke være avhengig av NAV, sier hun bestemt. – Jeg vil ha en jobb der jeg kan se framtida mi i Norge.
Flere av tilflytterne i Malm har fått jobb gjennom Norsk Folkehjelps nettverk. I flyktningtjenesten hjelper Omelyan Stasula nå andre tilflyttere med å finne bolig og etablere seg i kommunen.
– Nettverket er viktig. Det er grunnen til at jeg har jobb i dag, sier han og understreker: – Hvis du blir kjent med folk, øker sjansen for jobb enormt.
Fellesskap skaper trygghet
Møteplassen hver onsdag handler ikke bare om jobb og språk, men også om fellesskap. Tilflytterne som har vært i Malm en stund hjelper de nyankomne med alt fra praktiske spørsmål til moralsk støtte. Halyna Stasula opplever det som en naturlig del av integreringsprosessen:
– Da vi kom, var det veldig vanskelig for meg. Og jeg sier at hvis jeg kan hjelpe, da skal jeg hjelpe. Siden vi var de første som kom til Malm, vet vi hva som kan være vanskelig.
Norsk Folkehjelp Malm har også inkludert ukrainerne i sin egen arbeidsgruppe, hvor de bidrar aktivt. Dette skaper en følelse av eierskap og ansvar.
– Når vi jobber på lag, blir alt lettere, sier Halyna. Walfred og Heidi forteller at de er stolte over at flere ukrainere har fått verv i arbeidsgruppa i lokallaget.
For mange er Møteplassen det viktigste sosiale stedet de har. Anna Orel forteller at det ikke finnes mange andre aktiviteter på et lite sted som Malm.
– Men hver onsdag har vi en kjempefin aktivitet. Vi har venner fra Norsk Folkehjelp nå, og det er kjempeviktig for meg.
En modell for resten av landet?
Flere kommuner og organisasjoner over hele Norge leter etter løsninger for å få flyktninger ut i jobb. Kanskje Malm har svaret?
– Det handler om å være proaktiv. Du kan ikke sitte og vente på at systemet ordner alt, sier Heidi Andersson. – Vi må være dem som banker på døren og sier: «Velkommen, vi kan hjelpe deg i gang».
Hun forteller at de alltid understreker at det skjer på tilflytternes premisser, og at lokallaget bare gir et tilbud.
Malm-modellen bygger på samhold og engasjement. Walfred Andersson mener at suksessen skyldes at folk i bygda stiller opp for hverandre.
– Det er en dugnad. Dugnad er de vant med i Ukraina også, de er vant til å hjelpe hverandre og hjelpe folk rundt seg, akkurat som oss, sier han. – Det er vinn-vinn. Tilflytterne får jobb, kommunen får arbeidskraft, og vi bygger et sterkt lokalsamfunn.
For mange av tilflytterne i Malm har Norsk Folkehjelp stått for akkurat det de trengte: Et vennlig bank på døra, en døråpner og en ny start.
Halyna oppsummerer: – Det første jeg må si er tusen takk til Norge for all hjelpen. Nordmenn er veldig hyggelige. Hvis vi er på butikken for eksempel, og jeg stiller spørsmål, så hjelper de. Hvis jeg ikke forstår, så bare fortsetter de å prøve å snakke med meg.
Walfred legger til: – God kommunikasjon og vennskap er nøkkelen.