Som part til Ikkespredningsavtalen plikter Norge å arbeide for en verden uten atomvåpen. Dette målet er også nedfelt i NATOs eget strategiske konsept.
– Hvis lojalitet til NATO innebærer at alle medlemmer må akseptere den kjernefysiske avskrekkingens sikkerhetslogikk, vil vi få en todelt verden der Ikkespredningsavtalen kastes på skraphaugen og stadig flere land skaffer seg egne atomvåpen eller søker seg inn under en atomvåpenparaply. Vi vet alle hvordan det vil ende, sier Johansen.
Fram til 2013 var forskjellen mellom de tre atomvåpenstatene i NATO (USA, Storbritannia og Frankrike) og øvrige medlemsland større enn i dag.
– Norge befant seg mer på midtbanen. Selv som medlem i NATO jobbet norske myndigheter utålmodig med å redusere den rollen som atomvåpen spiller internasjonalt, sier spesialrådgiver Grethe Østern i avdeling for humanitær mine- og eksplosivrydding i Norsk Folkehjelp. – Det gjorde de blant annet ved å finansiere forskning på atomvåpenrisiko og de uakseptable humanitære konsekvensene ved bruk av atomvåpen,
Dette endret seg ved regjeringsskiftet i 2013, og Norge har fortsatt ikke vendt tilbake til midtbanerollen. I høst deltok norske stabsoffiserer i NATO-øvelsen «Steadfast Noon», som handler om å øve på å bruke atomvåpnene USA har utplassert i Europa, og ikke minst sende signaler om slik bruk.
– For første gang opplevde vi også at det amerikanske «dommedagsflyet» E6B Mercury i sommer fikk operere ut fra Rygge flyplass, mens atomvåpenubåten USS Tennessee viste muskler i Norskehavet, opplyser Østern.
– Som en rekke andre NATO-land kobler Norge seg nå tettere på den praktiske kjernefysiske avskrekkingen. Det er betydelig sikkerhetspolitisk kursendring som ikke må tas uten debatt. Norsk Folkehjelp mener det vil føre til mer, og ikke mindre risiko for bruk av atomvåpen, legger hun til.
Kan ikke vinnes
Statsminister Jonas Gahr Støre gratulerte Nihon Hidankyō da Nobels fredspris 2024 ble annonsert 11. oktober.
– I sin begrunnelse legger Nobelkomiteen vekt på at organisasjonen får prisen for sin innsats for en atomvåpenfri verden og for å vitne om hvorfor atomvåpen aldri må brukes igjen. Prisen er en påminnelse om hvorfor vi fortsatt må jobbe for både nedrustning og ikke-spredning av atomvåpen, sa han.
– En atomkrig kan ikke vinnes og må aldri bli utkjempet, fastslår statssekretær for utenriksminister Espen Barth Eide, Eivind Vad Petersson.
Ifølge ham prioriterer Norge kjernefysisk nedrustning høyt, selv om Norge støtter opp om NATOs atomvåpenpolitikk.
– NATOs mål er en atomvåpenfri verden, men så lenge kjernevåpen eksisterer, må også NATO opprettholde en kjernefysisk kapasitet. I dagens sikkerhetspolitiske situasjon er alliert samhold og avskrekking spesielt viktig. Ensidig nedrustning fra NATOs side vil ikke gjøre verden tryggere, sier han.
For at avskrekking skal være troverdig må den øves, hevder Petersson.
– Troverdig kjernefysisk avskrekking bidrar også til å forhindre bruken av kjernevåpen.
Kjernevåpenøvelse i norske farvann
Norge sendte stabsoffiserer til NATOs kjernevåpenøvelse «Steadfast Noon» for å ivareta kunnskap om en viktig del av NATO-samarbeidet. Det er ikke første gang Norge har deltatt med stabsoffiserer som observatører under disse øvelsene. I år fant øvelsen sted i våre nærområder, men norsk luftrom ble ikke brukt. Norske kampfly deltok heller ikke.
– Fra norsk og alliert side legger vi stor vekt på å opptre koordinert og forutsigbart for å redusere risiko for misforståelser og utilsiktet eskalering, sier Petersson.
Raymond Johansen og Grether Østern mener imidlertid at det ikke blir ensidig nedrustning av at land som Norge jobber for å øke kunnskapen om den risikoen som kjernefysisk avskrekking medfører for verden.
– Land som Norge, som har en atomvåpenbasert sikkerhetspolitikk, legger til grunn at atomvåpenrisiko alltid kan kontrolleres. Det kan den ikke. Flaks og tilfeldigheter har altfor ofte vært årsaken til at atomvåpen ikke har blitt brukt igjen etter 1945. Ennå. For denne flaksen vil ikke vare evig. Den som erkjenner dette, ser at kjernefysisk avskrekking er dårlig sikkerhetspolitikk. Atomvåpen skaper mer risiko enn sikkerhet. Bare innsats for kjernefysisk nedrustning kan redde oss, sier Johansen.
Svekker atomvåpentabuet
Traktaten om forbud mot atomvåpen (TPNW) trådte i kraft 22. januar 2021. Ingen av verdens ni atomstater har signert avtalen. Det har heller ikke de 34 såkalte paraplystatene – land som baserer seg på beskyttelse fra atommaktene. Et av disse landene er Norge.
– NATO begynte først å omtale seg som en atomvåpenallianse i 2010, og siden da har atomvåpen fått en stadig større rolle i alliansen. Det arbeides for at så mange medlemsland som mulig skal dele risikoen og byrden med atomvåpenoppdraget. Vi ser også at både NATO og alle verdens ni atomvåpenland ignorerer og til og med undertrykker kunnskap om atomvåpenrisiko og hva konsekvensene av bruk vil bli.
Logikken er at det kan oppfattes som et signal om at alliansen ikke står samlet dersom medlemslandene snakker åpent om at atomvåpen har uakseptable humanitære konsekvenser, sier Østern.
Hun mener det er en motsetning at statsministeren gratulerer Nihon Hidankyō med fredsprisen og framhever viktigheten av atomvåpentabuet, samtidig som Norge faktisk bidrar til å svekke det.
– Når Norge deltar i en øvelse som handler om å øve på å bruke atomvåpen, er vi med på å normalisere ideen om bruk av slike våpen, påpeker hun.
Hun trekker også fram at Norge stemmer blankt på den årlige resolusjonen i FNs generalforsamling som fastslår at atomvåpen har uakseptable humanitære konsekvenser og ikke må brukes.
Et lite lyspunkt er at Norge nylig stemte ja til en annen resolusjon i FN om å nedsette et vitenskapspanel som skal forske på konsekvensene av en atomkrig.
– Flere av atommaktene stemte nei – de ønsker ikke slik kunnskap, sier Østern.
Blir ikke hørt
I 2017 ble Nobels fredspris tildelt Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen (ICAN).
– Det var en kontroversiell tildeling, og ambassadører fra flere atommakter i NATO boikottet fredsprisseremonien i Oslo. Daværende utenriksminister Ine Eriksen Søreide måtte plutselig reise utenlands, og statsminister Erna Solberg unnlot å applaudere, minnes Grethe Østern.
– Fredsprisen til Nihon Hidankyō framstilles av mange som en ukontroversiell pris, men de er en del av ICAN og står for nøyaktig det samme budskapet – det ville aldri eksistert et forbud mot atomvåpen uten innsatsen til Hibakusha-ene, sier hun.
Hun mener at Norges bidrag til å svekke atomvåpentabuet er respektløst overfor Nihon Hidankyō, som forsøker å advare menneskeheten om hva som vil skje om vi fortsetter med kjernefysisk avskrekking i stedet for å velge nedrustning.
– Det viser at Hibakusha-enes stemme ikke blir hørt av norske politikere. Men Norsk Folkehjelp har hørt dem, og lover å fortsette deres kamp mot atomvåpen., understreker hun.
Debatten rundt atomvåpen er et relevant tema for Norsk Folkehjelp, understreker generalsekretær Raymond Johansen.
– Vi har beredskapsmannskaper som forbereder seg på det verste, men det er umulig å forberede seg på bruk av atomvåpen. Da blir konsekvensene så katastrofale at ingen kan hjelpe. Det eneste som nytter er å forhindre bruk. Det gjør vi ved å jobbe for at Norge og alle andre land i verden undertegner forbudet mot atomvåpen.