På E18 innser politiet at mange av bilistene begynner å bli kalde, sultne og tørste etter ti–tolv timer i kø.
– Det var nok en operasjonssentral som ikke var helt sikre på hva de bestilte, sier Harald Wisløff, operativ leder i Norsk Folkehjelp Follo, om alarmen som kom fra politiet. – Men det de visste var at det var masse mennesker ved Ørje som satt fast i uværet.
Wisløff, som er vaktleder denne dagen, begynner å kalle inn mannskaper. Han skjønner at politiet selv ikke har full oversikt eller kontroll over situasjonen. Det var bare å komme seg av gårde!
Flere kilometer med stillestående kø
Etter å ha sjekket fastkjørte biler og blant annet vært inne i en buss med en gjeng sinte svensker, forstår Harald Wisløff at situasjonen er så komplisert at han må trekke seg tilbake fra operativt arbeid. De får sperret for motgående trafikk, og det blir opprettet en kommandoplass i de to kjørefeltene mot Norge, så Wisløff kan lede oppdraget fra en bil langs køen.
– Det var viktig å få oversikt over hvem som hadde behov for hjelp, sier han. – Mange frøs og var veldig sultne og tørste.
Det var mye langtransport i køen, men disse sjåførene hadde det stort sett helt fint inne i førerhusene sine. Røde Kors kom med vann som de delte ut sammen med Folkehjelpa. Situasjonen var lenge kaotisk, med få politiressurser som ikke hadde oversikt over folks medisinske tilstand, ifølge Wisløff. Derfor varslet han flere folkehjelpslag da han sendte ut alarmen, også fra Norsk Folkehjelp Sør-Øst på andre siden av fjorden.
– Vi fikk ikke ambulanse til stedet, for både ambulansetjenesten og politiet i distriktet hadde allerede en enorm mengde andre oppdrag. Vi fikk derfor tilkalt beredskapsambulansen til Norsk Folkehjelp Oslo, som også hadde en del ambulansetepper. Det var kjærkomment.
Norsk Folkehjelp redder dagen
Harald Wisløff har lang erfaring fra utfordrende oppdrag, blant annet under raset på Gjerdrum og som instruktør i søk og redning. Han mener at Marker kommune burde ha satt krisestab denne dagen.
– Det skjedde ikke, men det burde ha skjedd. Det er en erfaring å ta med seg for både kommunen og politiet. Vi burde vært varslet tidligere, sier han. – Hvis det for eksempel hadde blitt behov for en masseevakuering, må det være tilgjengelige lokaler som folk kan evakueres til. Jeg vil være så ubeskjeden å påstå at Folkehjelpa fikk kontroll over situasjonen.
Norsk Folkehjelp prioriterte hvem som trengte hjelp, og koordinerte det kompliserte arbeidet med å sørge for at kommunikasjonen mellom alle aktører over Nødnett fungerte som det skulle. Med massiv trafikk i to talegrupper og mange ressurser involvert, var det dessuten behov for avlastning på sambandet. En annen av Follos operative ledere, Tomas Muribø, betjente sambandet hjemmefra for å avlaste Wisløff på det mest hektiske.
– Vi er trent opp til å lede. Folkehjelpa har god utdanning av operative ledere, og spesielt operative ledere i folkerike distrikter har mange aksjoner i løpet av et år. Vi er vant til å lede under krevende operasjoner, forklarer Wisløff. – Når det er sagt, var jo dette en spektakulær hendelse som vi ikke hadde vært borti før.
Rundt fire timer etter at alarmen gikk, kom trafikken i gang igjen. Det ble kun meldt om noen få som trengte medisinsk hjelp. Norsk Folkehjelp Indre Østfold tok hånd om disse personene og fikk fraktet dem ut fra skadestedet.
Kraftig snøfall i Arendal
Mot slutten av året ble Arendal rammet av et kraftig snøfall som varte i mange dager. Det førte til at verden ble uframkommelig. Det skulle bli det kraftigste snøfallet på bortimot ti år, og kommunen satte krisestab.
– Vi hadde rundt 15 mannskaper i beredskap på nyttårsaften som holdt seg edru og var klar til å bidra. Men vi ble ikke utkalt før 1. nyttårsdag, sier Helene Tungland, studieleder i Norsk Folkehjelp Arendal. Hun hadde den operative ledelsen under store deler av aksjonen.
Lokallagene Arendal og Åmli fikk i oppdrag å hjelpe hjemmesykepleien rundt til dem som trengte medisiner og tilsyn. En sjåfør og en førstehjelper kjørte rundt i en firehjulstrekker sammen med en eller to hjemmesykepleiere.
– Og så var vi selvfølgelig utstyrt med spader, for her handlet det om å grave seg løs når vi satte oss fast, ikke hvis vi satte seg fast, konstaterer Tungland.
Liv, helse, læring og måking
Dagene i Arendal besto gjerne av å måke seg fram til hus og dører så hjemmepleien kunne komme inn. Det var så stort snøfall at det hadde ikke mye å si om det var måkt rett før de ankom. Spadene måtte fram uansett.
– Dagen begynte gjerne i fem-sekstida på morgenen med å grave oss ut av ytterdøra, grave fram bilen, og få den på veien for å hente hjemmesykepleien. Og så begynte vårt reelle oppdrag klokka sju, forteller Tungland.
I én uke gjennomførte Folkehjelperne oppdraget under svært vanskelige forhold. Det var både førstehjelp, redning, mannskapenes sikkerhet og hjemmesykepleien som sto i fokus.
– Vi hentet folk hjemme som skulle til kreftbehandling, vi kjørte ut medisiner i firhjulingen med belter, vi plukket opp folk på vei til jobb og kjørte dem som hadde bodd mange netter på arbeidsplassen hjem, slik at de endelig kunne få treffe familie og barn igjen, sier Tungland.
Godt samarbeid og mye skryt
Helene Tungland forteller også at lokalbefolkningen i Arendal utviklet et unikt samarbeid og samhold under snøkaoset.
– Når folk ikke kom seg til jobben på sykehjemmet eller sykehuset med bil, gikk de bare langs veien og håpet på skyss. Folk som kom kjørende forbi plukket dem opp og kjørte dem på arbeid. Dette har ikke bare brakt Norsk Folkehjelps medlemmer nærmere hverandre, men hele lokalbefolkningen, fortsetter Tungland. – Folk var så slitne etterpå!
Hun forteller at det til slutt gikk det ut over lagets evne til å være i normal beredskap. Alle i lokallaget som vanligvis deltar i leteaksjoner, var i sving med snøkaos-oppdraget, og det var fare for at de havnet helt på felgen.
– Til syvende og sist måtte vi si til kommunen at nå må dere planlegge en nedtrapping. Dere må prioritere de veiene som gjør at det er mulig for en hjemmesykepleier å komme seg fram, selv om det er private veier. Dette måtte til for at vi kunne gå tilbake til normal beredskap, sier hun.
Den hektiske uka fikk også noen positive ettervirkninger, ifølge Tungland.
– Etter at folk hadde jobbet i mange dager og fått mye erfaring, kunne nye mannskaper få prøve seg på KO-roller under trygge og kjente omstendigheter. De som fra før ikke hadde så mye erfaring med å koordinere eller styre samband eller oppdrag, kunne nå få prøve seg, så det ble store læringsmuligheter for mannskapene våre, sier Tungland fornøyd.
Og etter alt slitet fulgte selvsagt også mye belønning. Samholdet mellom dem som var i virksomhet ble tettere, og Tungland forteller at de fikk mange godord fra hjemmesykepleierne og kommunen.
– De var så gode på å skryte, og vi fikk en veldig mestringsfølelse av det vi gjorde. Og vi fikk også hver dag bekreftet hvor viktig jobb det var vi gjorde. Det var veldig motiverende.
Ulik medieoppmerksomhet
I både Arendal og Follo fikk Folkehjelperne store utfordringer som de løste på en god måte. Men hvordan den viktige innsatsen kom fram i mediene, var høyst forskjellig. Helene Tungland forteller om frustrasjon over manglende kapasitet til mediearbeid. Hun skulle gjerne hatt mediestøtte fra Norsk Folkehjelp sentralt.
– Vi gjør en livsviktig jobb under meget krevende omstendigheter, og så er det til syvende og sist bare hjemmesykepleien og Arendal kommune som vet om det, sier hun. – Det er jo mange organisasjoner som er gode på å bruke slike situasjoner til å få blest i mediene. Det har ikke vi ressurser til når vi er i oppdrag.
I Follo hadde Harald Wisløff knapt kommet seg ut døra hjemmefra etter alarmen fra operasjonsentralen, før VG ringte. Mindre enn ett døgn senere hadde Norsk Folkehjelp Follo vært på TV2, i Nyhetsmorgen på NRK, vært intervjuet av svenske Expressen og Dagbladet, og stilt live på Sveriges Radios morgensending.
Læring og erfaringer
Men alt var heller ikke på plass i Norsk Folkehjelp Follo – for eksempel hadde de ikke full beredskap for en slik situasjon, som tilstrekkelig med vann og tepper. Det ordner de opp i nå.
– Det er lurt å se for seg flere scenarier som trafikk-kaoset i Ørje, så vi kan opparbeide bedre rutiner på hvordan vi skal opptre i veldig spesielle situasjoner, understreker Harald Wisløff.
På det personlige planet konkluderer han med at han i Ørje tidligere skulle gått fra operativ innsats til å trekke seg litt unna og ta ledelsen. Det var det situasjonen krevde.
I Arendal manglet de lokaler til utstyret sitt, så det var spredt rundt, blant annet i hengere her og der. I uværet snødde beredskapshengeren og hengeren med båt ned, noe som selvsagt svekket beredskapen.
– Dagen etter at oppdraget rundt det store snøfallet var over, gikk styret besluttsomt inn for å skaffe lokaler for å sikre beredskapen og sørge for at ikke utstyret vårt blir ødelagt i slike værsituasjoner, sier Helene Tungland.
Hun etterlyser også formelle prosedyrer for hvordan Norsk Folkehjelp sentralt kan bistå lokallag når det er noe de mangler ressurser til selv, som mediestøtte eller ressursplanlegging.
– En ting er sikkert. Det kommer flere dager som disse, avslutter hun.