Seks av Norsk Folkehjelps ansatte befinner seg i Gaza, og flere har flyttet mellom 15 og 20 ganger i løpet av de siste månedene, som følge av stadige evakueringsordrer fra The Israel Defence Forces (IDF), forteller Flynn.
– De er fullstendig utslitt. Det mest bekymringsfulle er hvor dypt traumatisert de og familiene deres er. De har opplevd mange konflikter tidligere, men de forteller at ingenting kan sammenlignes med den situasjonen de står i nå. De er ikke de samme menneskene som de var før 7. oktober 2023, sier hun.
Flynn har daglig kontakt med sine team-medlemmer i Gaza hvis det lar seg gjøre.
– Jeg forsøker å kontakte dem morgen og kveld, og det de forteller gjør enormt inntrykk. Innimellom sender de meg lydklipp mens bombingen pågår, forteller hun.
Intensiteten i bombingen og gatekampene mellom IDF og ulike bevæpnede palestinske grupper, inkludert Hamas, gjør situasjonen mer og mer usikker fra dag til dag.
– Det er umulig å forestille seg livet i Gaza når jeg hører om hvordan de etter teppebombing hjelper til med å samle sammen menneskelige levninger fra sammenraste bygninger, sier hun.
Før Kelly Flynn begynte i stillingen, fikk hun ofte høre at palestinerne i Gaza er spesielle.
– Nå forstår jeg hva de mente. Våre kolleger sier at de er nødt til å holde seg i live for å være med og bygge opp Gaza etter konflikten. Det er et sterkt budskap, sier hun.
Sterke bånd
Evakueringsordrene kommer stadig hyppigere, men ingen steder i Gaza er trygge, og palestinerne har ingen steder å dra.
– IDF beordrer evakuering som et middel for å tvangsflytte palestinere før de utfører militære operasjoner. Det snakkes om egne humanitære soner, men de finnes ikke. Derfor rapporterer våre ansatte at de har sluttet å forflytte seg og velger å bli der de er for å opprettholde en viss verdighet. Jeg kan ikke annet enn å respektere deres ønsker mens jeg venter på oppdateringer om at de er trygge, forteller Flynn.
29. august holdt FNs sikkerhetsråd et ekstraordinært møte i New York, etter at et kjøretøy fra FNs matvareprogram (WFP) ble beskutt på vei mot et israelsk sjekkpunkt i Gaza. Som følge ble all nødhjelp til Gaza midlertidig stanset. Også den økende bosettervolden på Vestbredden var tema.
– Nå er det nesten umulig å få humanitær hjelp og forsyninger inn til Gaza. Stengte grenser på grunn av militære operasjoner, og grupper av israelere som blokkerer konvoier med forsyninger, gjør at hjelpen er svært uforutsigbar. I tillegg er det svært vanskelig å frakte forsyninger fra nord til sør på Gazastripen, sier hun.
Fanget i et mareritt
Norsk Folkehjelp samarbeider med flere partnerorganisasjoner i Palestina, og flere av dem har også medarbeidere i Gaza.
– De er fanget i det samme marerittet som våre ansatte, likevel finnes det et fellesskap på tvers av partnerne og Norsk Folkehjelp som er helt unikt. De har sterke bånd, og forenes i egne erfaringer og lidelse. En av våre ansatte sa nylig at selv om han ikke har noe materielt å bidra med, kan han fortsatt si hei og gi en klem til en kollega eller partner. Det at de klarer å vise en slik medmenneskelighet overfor hverandre, er sterkt, sier hun.
Flere kolleger forteller at de har levd uten strøm og en varm dusj i ti måneder.
– Nå nærmer konfliktens andre vinter seg. Denne konflikten handler ikke bare om Gaza og Palestina, den speiler vår egen menneskelighet, våre legale systemer, institusjoner og diplomati, sier Flynn.
Nye muligheter
Kelly Flynn har base i Norsk Folkehjelps midlertidige kontor i Amman i Jordan, og leder i tillegg kontoret i Ramallah på Vestbredden.
– Det er et viktig knutepunkt for oss, fordi mange av våre partnere også holder til der. Framover skal vi ivareta vår omsorgsplikt overfor våre ansatte og partnere både i Gaza og på Vestbredden, samtidig som vi legger en strategi for vårt arbeid på lengre sikt. Det gjelder både for økt humanitær respons, støtte til sivilsamfunnet og minerydding. Vi er i ferd med å utvide staben på kontoret i Ramallah, og opprettholder vårt nettverk av partnere. Flere nye organisasjoner har også tatt kontakt med oss og ønsker et samarbeid. Ut av kaos oppstår nye muligheter, fastslår hun.
Ett år etter at Kelly Flynn begynte i stillingen, er hun på besøk i Oslo.
– Min viktigste oppgave er å formidle budskapene fra palestinere både i Gaza og på Vestbredden til kollegene på hovedkontoret, strategiske partnere og donorer, stortingsrepresentanter og andre som har uttrykt solidaritet med det palestinske folket. Samtidig vil jeg takke for støtten vi får fra kollegene på hovedkontoret, sier hun.
Varslet katastrofe på Vestbredden
Ifølge palestinske helsemyndigheter har antall drepte palestinere i Gaza passert 40 000 siden 7. oktober i fjor. Norsk Folkehjelp har parallelt med innsatsen for palestinerne i Gaza fulgt nøye med på utviklingen på Vestbredden der volden har økt markant, særlig etter at Israel Security Force (IDS) startet en storskala militæroperasjon der i august.
– Vi overvåker kontinuerlig det politiske klimaet i Israel, og basert på uttalelser fra nøkkelministre i regjeringen er det som skjer på Vestbredden nå en varslet katastrofe. Det finnes en plan for å utvide bosetterterritoriene og sikre kontroll over naturressurser. Økt aggresjon fra bosetternes side fører til akutt spenning mellom dem og de palestinske samfunnene, forklarer Flynn.
Hun ser med bekymring på den konstante trusselen om vold palestinerne på Vestbredden står overfor.
– Situasjonen er alarmerende. Den israelske operasjonen er koordinert over flere områder, og samtidig intensivert og målrettet. Asymmetrien mellom trente styrker fra IDF med ressurser og spesialenheter kontra små palestinske jordbrukssamfunn og flyktningleirer er åpenbar, sier hun.
Globalt skifte
Kelly Flynn tror at lite vil skje i Palestina før etter valget i USA 5. november.
– Jeg tror dessverre ikke på noen bedring i situasjonen verken i Gaza eller på Vestbredden før valgresultatet er klart og veien videre for amerikansk utenrikspolitikk legges. Mange land følger USAs føringer, derfor har det en betydning hvilken president som blir valgt og hvilken politikk som føres videre, sier hun.
Hun tilbrakte seks uker på Vestbredden i sommer, og valget i USA var tema i de fleste samtalene hun hadde med palestinere.
– Selv om de ikke har en egen stat hvor de har stemmerett, følger de nøye med. De er også i kontakt med palestinere og arabiske miljøer i resten av verden, inkludert USA, sier hun.
I tillegg til å følge med på utviklingen i vestlig politikk, ser Flynn med interesse på utviklingen i BRICs-gruppen. BRICS er et samarbeidsforum for Brasil, Russland, India Kina og Sør-Afrika som har fått flere arabiske land som nye medlemmer i 2024.
– Det er i ferd med å skje et globalt skifte, og BRICS representerer utviklingen av det sørlige diplomatiet, poengterer hun.
For Kelly Flynn er jobben i Norsk Folkehjelp den mest meningsfulle hun kunne hatt mens Palestina brenner.
– Det er et privilegium å jobbe i en organisasjon som er basert på solidaritet, som har politiske meninger og en sterk partnerskapstilnærming, sier hun.