Da diktatoren Omar al-Bashir ble styrtet, og krigen mellom Sudans regjeringshær (SAF) og Rapid Support Forces (RSF) brøt ut i april 2023, ble millioner av mennesker drevet på flukt mens grunnleggende tjenester brøt sammen.
Over hele landet gikk tusenvis av frivillige mennesker sammen for å etablerte Emergency Response Rooms, eller beredskapsrom. Dette var mennesker fra demokratibegevelsen som vokste opp under al-Bashir sitt diktatur, fra lærere og jurister, til butikkansatte og elektrikere. Med små ressurser responderte de frivillige på de mest umiddelbare behovene i hvert nabolag og landsby, der internasjonale nødhjelpsorganisasjoner ikke fikk tilgang.
Beredskapsrommene er organisert rundt suppekjøkken som bidrar med livsnødvendige måltider til de som trenger det mest. Det blir satt opp medisinske klinikker og kvinnesenter. De reparerer vann- og elektrisitetsforsyningen, gir utdanningstilbud til barn og unge, og de bidrar med beskyttelse for lokalbefolkningen.
Nettverket består i dag av tusenvis av frivillige som hjelper sine egne lokalsamfunn, ofte med stor risiko for eget liv. I 2025 fikk ERR Raftoprisen for arbeidet med å beskytte «den mest grunnleggende menneskerettigheten, retten til liv».
Verdens største humanitære krise
Arbeidet skjer midt i en enorm humanitær katastrofe. FN anslår at 33,7 millioner mennesker trenger humanitær hjelp i Sudan i 2026, mens 8,9 millioner var internt fordrevet i mai. Krigen har samtidig ført til omfattende sult, sykdom og sammenbrudd i grunnleggende tjenester.
Situasjonen er særlig alvorlig i regionene Darfur og Kordofan. I oktober 2025 tok RSF kontroll over El Fasher etter en 18 måneder lang beleiring. FNs menneskerettighetskontor har dokumentert mer enn 6000 drap i løpet av offensivens første tre dager, i tillegg til seksualisert vold, bortføringer og andre grove overgrep.
Duaa jobber med beskyttelse for kvinner i El Obeid
Også i El Obeid i delstaten Nord-Kordofan har situasjonen blitt stadig farligere. Duaa koordinerer ERRs beskyttelsesarbeid for kvinner i byen fra eksil i Kampala.
El Obeid ble et viktig tilfluktssted for mennesker som flyktet fra El Fasher i oktober 2025. Byen har blitt rammet av gjentatte droneangrep. FN advarer om økende risiko for sivile, særlig kvinner, barn og mennesker som allerede er på flukt.
En fredspris vil rette verdens øyne mot Sudan, sier Yahia.
For henne vil en eventuell fredspris være mer enn en anerkjennelse av de frivillige.
– Den ville vise verden at unge sudanere står sammen med folket sitt og forsøker å beskytte menneskers liv og verdighet.
Samtidig håper hun den kan gi større oppmerksomhet og støtte til den humanitære innsatsen.
– Vi har fått til det umulige, sier hun.
Duaa er særlig bekymret for sikkerheten til kvinner.
– De humanitære behovene i El Obeid er store. Det er mangel på egnede steder å bo for mennesker på flukt, flere av leirene er overfylte, og kvinner har liten plass og mangler privatliv. Det er derfor stort behov for trygge bosteder og egne, trygge områder for kvinner.
- For en måned siden delte vi ut nødhjelp i et område for internt fordrevne da vi ble kontaktet av en kvinne med åtte barn. Mannen hennes var borte, og hun og barna bodde under åpen himmel. Vi ga familien en presenning, klær til barna og tepper, slik at de fikk et tryggere sted å være. Gjennom den medisinske støtten vi gir, har vi også vært med på å redde livet til gravide kvinner, forteller hun.
Duaa er særlig bekymret for sikkerheten til kvinner.
– De humanitære behovene i El Obeid er store. Det er mangel på egnede steder å bo for mennesker på flukt, flere av leirene er overfylte, og kvinner har liten plass og mangler privatliv. Det er derfor stort behov for trygge bosteder og egne, trygge områder for kvinner.
- For en måned siden delte vi ut nødhjelp i et område for internt fordrevne da vi ble kontaktet av en kvinne med åtte barn. Mannen hennes var borte, og hun og barna bodde under åpen himmel. Vi ga familien en presenning, klær til barna og tepper, slik at de fikk et tryggere sted å være. Gjennom den medisinske støtten vi gir, har vi også vært med på å redde livet til gravide kvinner, forteller hun.
– Jeg følte at vi måtte gjøre det vi kunne
Yahia Abuassal er frivillig i Ed Daein, hovedstaden i delstaten Øst-Darfur. Han ble med i nettverket da krigen brøt ut.
– Jeg så lidelsene rundt oss og følte at vi måtte gjøre det vi kunne for å hjelpe, selv med svært begrensede midler.
I begynnelsen samlet de frivillige inn mat fra familier som fortsatt hadde noe å avse. Maten ble brukt i takaya, lokale felleskjøkken. Siden har arbeidet blitt utvidet til blant annet vann, helsehjelp, husly og beskyttelse.
For Yahia starter dagen med å finne ut hvilke familier som trenger hjelpen mest.
– De største behovene er mat, vann og medisiner, og beskyttelse av kvinner og barn.
Han er særlig bekymret for matsituasjonen i Darfur etter en dårlig jordbrukssesong og kraftig økning i matprisene.
– Verden må forstå at folk her lever under ekstremt vanskelige forhold. Fordrivelse, fattigdom og mangel på mat, medisiner og vann rammer alle. Den største trusselen vi står overfor i Darfur nå, er en sviktende jordbrukssesong og en overhengende fare for hungersnød, samtidig som matprisene stiger kraftig og det er fullstendig mangel på kontanter i markedene, forteller han.
– Vi ønsker at verden skal lytte til menneskene i Sudan og støtte den humanitære innsatsen på en reell og langsiktig måte.
Mobiliserte unge mennesker i nabolaget sitt
Israa er også frivillig i Darfur-regionen. Hun har vært frivillig i Emergency Response Rooms i Darfur siden krigen brøt ut. Da familier ble splittet og drevet på flukt, organiserte hun og andre unge seg i nabolagene for å hjelpe.
– Jeg så lidelsene rundt oss og følte at vi måtte gjøre det vi kunne for å hjelpe, selv med svært begrensede midler, forteller hun.
– Hvis vi vinner fredsprisen, vil det være en stor seier for solidariteten som Emergency Response Rooms bygger på. Og hvis vi ikke vinner, fortsetter vi likevel arbeidet og viser verden at denne formen for solidaritet fungerer i lokalsamfunn over hele Sudan, sier hun.