Norge og Chile har hatt nære forbindelser i mer enn femti år. Venstresiden i hele verden fulgte utviklingen under president Allende i perioden 1970–73. Han var valgt på et sosialistisk program med radikale reformer for å overføre makt fra utenlandske interesser og overklassen til demokratisk styring og en mer sosialt rettferdig fordeling av inntektene.
Men denne politikken angrep privilegiene til overklassen og USA, som stoppet utviklingen med et blodig militærkupp. Under Pinochet ble partier og folkelige organisasjoner rammet av forbud, fengslinger, drap og forsvinninger, og mange måtte flykte. Derfor ble forsvar av menneskerettigheter og fagforeningsledere i Chile den naturlige starten på solidaritetsarbeidet i Latin-Amerika.
Diktaturet i Chile la også forholdene til rette for en nyliberalistisk økonomisk revolusjon ved å la markedskreftene få fritt spillerom. Solidaritetsarbeidet tok opp i seg folks kamp for overlevelse og sosial rettferdighet.
Mapuche-folket
Mapuche-folket har alltid vært vanskelig å kontrollere utenfra. Inkaene klarte ikke å overvinne dem, heller ikke spanjolene. Mapuchene har sine egne desentraliserte organisasjoner – ikke én samlende organisasjonsstruktur som ville gitt angripere rask kontroll over hele området deres ved å erobre ledelsen.
Under diktaturet på 80-tallet støttet Folkehjelpa aktivitetene til lokale sivilsamfunnsorganisasjoner og kirken i mapuchenes lokalsamfunn. Senere støttet vi kystområdets mapucher, som gjennom sitt nettverk Identidad Lafkenche kjempet fram en lov som anerkjente deres rettigheter og egne forvaltningsområder langs kysten. Lafkencheloven ble vedtatt i 2008.
SNPower kjøper vannrettigheter
SNPower var et norsk statlig selskap eid av Statkraft og Norfund. I 2006 kjøpte SNPower vannrettigheter i Panguipulli i Sør-Chile for å etablere elvekraftverket Trayenko. De møtte motstand fra lokale mapuche-samfunn som ikke var interessert i å gå inn i en dialog om planer de ikke hadde gitt sitt samtykke til, og som de aldri var blitt informert eller konsultert om, slik internasjonale standarder krever.
Norsk Folkehjelp ble gjort oppmerksom på prosjektet, og kontaktet selskapet i Oslo og i Santiago for å meddele at en dialog ikke ville være mulig uten at selskapet tilbakeførte vannrettighetene til lokalsamfunnet. På den tiden var Michelle Bachelet president i Chile. Hun hadde lovet å ratifisere ILO 169 om urfolks rettigheter og å foreslå lover som sikrer urfolks land og vannrettigheter.
Henvendelse til norsk UD
I et brev til Utenriksdepartementet i mai 2007 ba Norsk Folkehjelp den norske regjeringen om å støtte Bachelets arbeid med å innfri sine løfter ved å bidra til at norske næringslivsinteresser – særlig statseide selskaper som Statskraft – ikke opererer i strid med ILOs konvensjoner. I sitt svar nøyde Utenriksdepartementet seg til å påpeke at norske selskaper må forholde seg til chilensk lovgiving, og at Norge «på generelt grunnlag oppfordrer norske bedrifter til å forholde seg til ILOs konvensjon om urfolks rettigheter».
Verken Norsk Folkehjelp eller andre organisasjoner nådde fram overfor SNPower. Konflikten med mapuche-bygdene fortsatte i fire år før selskapet i 2010 valgte å trekke seg fra prosjektet med store økonomiske tap.
Statkraft og Pilmaiquén
Men snart var Statkraft i gang igjen. I 2015 kjøpte selskapet et kraftverk som i 2012 hadde blitt startet opp i Pilmaiquen-vassdraget, samt konsesjoner på to nye anlegg lenger nede i elva, kalt Osorno og Los Lagos. Statkraft visste at prosjektene møtte motstand i berørte mapuche-bygder
Likevel kjøpte Statkraft prosjektpakken av Pinochets tidligere finansminister, Hernán Büchi. I 1980 privatiserte han vannkraften i landet, og nå var han eier av prosjektene i Pilmaiquén. Prosjektene ligger i Lof Mapu Máfil, et område på 47 000 hektar som mapuche-bygder i flere år har krevd at staten tilbakefører som en del av deres forfedres territorier. Siden 2011 hadde mapuche-samfunn organisert i Ayulla Rewe del Ngen Mapu Kintuantu gjort motstand for å forsvare seremonistedet Ngen Mapu Kintuante mot vannkraftutbyggingen. Myndighetene svarte med kriminalisering, fengsling og trakassering av aksjonistene.
Splitt og hersk framfor forhåndssamtykke
Statkraft visste at mapuche-samfunnene ikke var konsultert for «informert forhåndssamtykke gitt på fritt grunnlag», slik ILO foreskriver, selv om Chile hadde ratifisert urfolkskonvensjonen like etter at staten hadde gitt byggetillatelse i 2007.
I 2016 tok Norsk Folkehjelp nok en gang kontakt med Statkraft. Men heller ikke denne gangen ble rådene fulgt. Framfor å vente på at en korrekt konsultasjonsprosess ble gjennomført, hadde selskapet valgt å søke støtte i mapuche-samfunn der det var uenigheter. Statkraft kontaktet og bygget allianser med dem som var åpne for dialog om kraftutbygging, med løfter om utviklingsprosjekter.
Stans i utbyggingen
Motstanden mot utbygging som direkte rammer seremonistedet Kintuante ga resultater etter flere rettsomganger. Statkraft valgte derfor å legge bort Osorno-prosjektet og samtidig overføre Kintuante-stedet til samarbeidsvillige mapucher. Men overføringen ble stoppet av chilensk høyesterett i 2022 som ba det statlige urfolksdirektoratet om å organisere overføringen for å sikre at Kintuante blir åpen for alle.
Utbyggingen har i dag også stoppet opp av andre grunner. Los Lagos-prosjektet er stanset av arkeologiske funn. Myndighetene vil ha en konsultasjonsprosess i tråd med ILO 169 for å bestemme hvordan funnene skal håndteres, men prosessen er forsinket på grunn av uenigheter mellom mapuche-grupper som kjemper mot utbygging og grupper som støttes av Statskraft.
I tillegg har OECD tatt opp en klage mot Statkraft og motstanderne av utbygginen og vil legge til rette for en dialog mellom Statkraft og mapuchene. I denne situasjonen valgte Statkraft i oktober å kjøre en politisk offensiv i mediene ved å kritisere de chilenske myndighetene for langvarige saksbehandlinger som står i motsetning til de gode forholdene utenlandske investeringer hadde tidligere.
Hvor står Norge?
Hvor står Norge med sitt statlige selskap i Chile hvor en venstreregjering får lite til i en nyliberal økonomi, og et urfolk som kjemper for rettigheter og territorier?
I april 2024 brukte Norge sin stemme i FN da den chilenske staten ble kritisert for maktmisbruk i forbindelse med antiterrorisme-loven og militariseringen av konflikten med urfolk. Norge ba myndighetene om å «forhindre overdreven maktbruk under politiaksjoner og sikre ansvarlighet på alle nivå for å unngå straffefrihet» og å forsterke «konsultasjonene med de berørte urfolkene for å oppnå deres frie, forhåndsinformerte samtykke i samsvar med ILO-konvensjon 169»
Ansvaret for iverksettelsen av ILO 169 ligger hos urfolk og hos staten, ikke hos næringslivet som skal respektere og anerkjenne rettigheter og handle deretter. Derfor burde norske myndigheter støtte chilenske myndigheter i å ta ansvaret og ikke la norske selskaper fylle roller og dialoger som er egnet til manipulering av og splid blant urfolk. Det kan se ut som at norske myndigheter og Statkraft velger å to sine hender og overlate utfordringene til selskapet i Chile.
Chile fortjener norsk støtte
Chiles myndigheter er hardt presset av næringslivets interesser, og fortjener norsk støtte i arbeidet for å innfri sine løfter om bedre kontroll, sosial rettferdighet og respekt for urfolks rettigheter.
For over hundre år siden var Norge kapitalfattig, og rike land som England, Tyskland og Frankrike hadde ledig kapital som søkte industrimuligheter her. Nå er det Norge som har ledig kapital og søker investeringer i utlandet. Den statlige kapitalen er bygd opp med politiske styring og konsesjonslover, men ute i verden opererer den med mål om størst mulig fortjeneste.
Under diktaturet på 80-tallet støttet Folkehjelpa aktivitetene til lokale sivilsamfunnsorganisasjoner og kirken i mapuchenes lokalsamfunn. Senere støttet vi kystområdets mapucher og deres organisasjon Identidad Lafkenche i kampen for sine rettigheter i Lafkenche-loven. mellom-menn mellom bistanden og målgruppa. Organisasjonen gikk derfor over til å støtte kystområdets mapuchefolk som gjennom sitt nettverk Identidad Lafkenche kjempet fram en lov som anerkjente deres rettigheter og egne forvaltingsområder langs kysten. Lafkencheloven ble vedtatt i 2008.