Milepælen ble markert i en høytidelig mottakelse i det bosniske parlamentet fredag 8. september.
– Vi begynte å rydde klasevåpen i Bosnia-Hercegovina i 2012. Etter å ha fjernet 2157 klasebomber på 79 steder og frigitt 12,7 kvadratkilometer, kjennes det godt å endelig være i mål, sier leder for mine- og eksplosivrydding i Norsk Folkehjelp, Per Håkon Breivik.
Under krigen på Balkan ble klasevåpen brukt i Bosnia-Hercegovina. Bombene feiler ofte i å detonere i møte med bakken, og har siden den gangen vært en direkte trussel mot sivile og spredt frykt. De har befunnet seg i skolegårder og åkre, i private hager og takrenner.
– Flere hundre mennesker har blitt drept og lemlestet av klasevåpen i Bosnia-Hercegovina i etterkant av krigen. Barn er spesielt utsatt for disse bombene fordi de har sterk utforskertrang og blir gjerne fristet til å plukke dem opp, forklarer Breivik.
For å demme opp for dette, har en viktig del av Norsk Folkehjelps innsats handlet om å undervise sivilbefolkningen i hvordan de unngår eksplosive farer. Parallelt med ryddearbeidet har nesten 45 000 voksne og barn fått slik opplæring i regi av Norsk Folkehjelp.
En historisk milepæl
Bosnia-Hercegovina hadde frist på seg til 1. september med å nå den historiske milepælen. og det var lenge knyttet stor spenning til om de ville komme i mål.
– At landet endelig er ferdigryddet og oppfyller forpliktelsene det har overfor klasekonvensjonen, er ekstra gledelig i en tid hvor antall klaseulykker har økt dramatisk. Den utstrakte bruken av klasevåpen i Ukraina-krigen har dessverre satt det globale arbeidet med å bekjempe klasevåpen flere tiår tilbake i tid, sier Breivik.
Ifølge Cluster Munitions Monitor 2023 som ble lansert i begynnelsen av september, har det siden den første rapporten ble gitt ut i 2010 aldri blitt registrert flere ofre for klasevåpen enn i 2022. Den dystre statistikken skyldes hovedsakelig krigen i Ukraina. Av 1172 drepte og skadde personer, var 916 fra Ukraina. 95 prosent av dem var sivile. Til sammenligning ble 149 personer rammet av klasevåpen i 2021.
En inspirasjon for andre land
Breivik understreker at Bosnia-Hercegovinas beslutning om å signere klasekonvensjonen og forplikte seg til å rydde landet for klasevåpen har vært en stor seier, ikke bare for innbyggerne i landet, men for internasjonalt diplomati og humanitær innsats. Det er ikke minst til inspirasjon for land som fortsatt lider under trusselen fra klasebomber.
– Det er også en vitamininnsprøytning for Norsk Folkehjelp som operatør. På over 30 år har vi ryddet eksplosiver etter krig i mer enn 40 land. Vi vet hvilken vanvittig innsats som kreves og hvor mye som skal klaffe for å komme i mål. Ikke minst gjelder dette for klaseammunisjon, som er notorisk vanskelig å rydde.
Selv om alle klasevåpen er ferdigryddet i Bosnia-Hercegovina, er Norsk Folkehjelp langt fra ferdig med å rydde eksplosiver i landet.
– Vi begynte å rydde landminer like etter at krigen var over, og har til hensikt å fortsette arbeidet helt til landet er minefritt, avslutter Breivik.
Den største bidragsyteren til Norsk Folkehjelps arbeid med å rydde klasevåpen i Bosnia-Hercegovina har vært det norsk UD. Betydelige midler har også kommet inn fra Coop Norge, TV-aksjonen 2011 og flere internasjonale aktører.