Klasebomber kan ta ulike former, blant annet som raketter skutt fra kampfly eller artillerigranater. Ammunisjonen kan inneholde hundretalls eksplosive småbomber.
– Ett av problemene med disse våpnene er at en høy andel av dem har stor feilrate, som vil si at de ikke eksploderer når de treffer bakken. I stedet ender de opp som såkalte blindgjengere – en dødelig trussel som kan skade og drepe både militære og sivile i flere tiår etter at en konflikt er slutt, forteller Grethe Østern, våpenpolitisk rådgiver i Norsk Folkehjelp.
Østern har jobbet med nedrustning i en årrekke, og var hovedforfatter bak en rapport som ble utslagsgivende for å få på plass klasevåpenkonvensjonen, som forbyr bruk, produksjon, anskaffelse, overføring og lagring av klaseammunisjon.
– Norsk Folkehjelps rydding av klasevåpen i Libanon og den dokumentasjonen vi, i samarbeid med Forsvarets Forskningsinstitutt, la fram om den faktiske feilraten til disse våpnene, ble tungtveiende for at vi fikk et flertall av stater til å stemme for et internasjonalt forbud mot klasevåpen i Dublin i 2008. I dag har 112 stater sluttet seg til avtalen, forklarer hun.
Millioner av blindgjengere
Flere land har ennå ikke sluttet seg til Konvensjonen om klasevåpen, blant dem Russland, Ukraina og USA. Likevel har den vært normdannende og i praksis medført at svært få land i dag bruker og produserer klaseammunisjon.
– Tidligere i år la imidlertid Human Rights Watch frem dokumentasjon på at Ukraina har brukt klaseammunisjon, og på tross av massiv kritikk valgte USA i sommer å forsyne Ukraina med klasevåpen. Granatene som ble levert heter USA M864, og inneholder subammunisjoner av typen M42 og M46, sier Østern.
USA forsvarte sin avgjørelse med at disse klasevåpnene har en feilrate på maksimalt 2,35 prosent, som vil si at litt over to prosent av småbombene vil bli liggende udetonert. Dette tallet har Norsk Folkehjelp tilbakevist.
Ifølge Østern er en feilrate på minst 20 prosent mye mer realistisk, noe som betyr at dersom de brukes i stort antall, er det potensielt snakk om millioner av blindgjengere som blir liggende igjen som dødsfeller for egne styrker og sivilbefolkningen.
– Dette er den samme, gamle subammunisjonstypen vi kjenner så altfor godt fra mange års arbeid i Libanon og Irak. De er svært upålitelige i utgangspunktet, og har blitt enda mer ustabile av å ha ligget på lager i flere tiår, legger hun til.
Rammer vilkårlig
Bruken av klasevåpen i Ukraina har allerede krevd hundrevis av liv og lemmer. Årets utgave av Cluster Munitions Monitor, som ble lagt fram 4. september, er tydelig i sin dom: Siden klasevåpenforbudet trådte i kraft i 2010, har det aldri blitt registrert flere ofre for klasevåpen enn i fjor. 1172 mennesker ble drept eller skadet, 916 av dem i Ukraina. Sivile utgjorde 95 prosent av ofrene.
– Det er en grunn til at vi har forbudt disse våpnene. De rammer helt vilkårlig, og rammer sivile og barn uforholdsmessig hardt. I tråd med klasekonvensjonen fordømmer Norsk Folkehjelp enhver bruk og overføring av klaseammunisjon, og oppfordrer alle stater til å signere forbudet snarest, sier Østern