Blodpenger fra svart gull

13 A5099
Pastor James Ninrew er lettet over at rettssaken mot Lundin endelig er i gang, selv om det tok mange år å komme så langt. Foto: Ellen Jarli

To tidligere toppledere i det svenske oljeselskapet Lundin er tiltalt for medvirkning til krigsforbrytelser i Sør-Sudan. Den historiske rettssaken i Stockholm kaster også skygger til Norge: Profitten ble investert på norsk sokkel gjennom Lundin Norway, senere kjøpt opp av Aker BP – som nå kritiseres for manglende aktsomhet.

Av Sissel Fantoft
Publisert: 18. september 2025 - 11:51
Oppdatert: 18. september 2025 - 16:01

Våren 1999 blir det gjort et stort oljefunn i Blokk A i Unity-området sør i daværende Sudan. Det svenske oljeselskapet Lundin er blant dem som har inngått avtale med den sudanske regjeringen og sikret seg rettigheter.

På bakgrunn av en elleve år lang etterforskning, hundrevis av intervjuer og 80 000 sider med saksdokumenter, startet rettssaken mot to tidligere ledere i Lundin i 2023. De er tiltalt for brudd på humanitærretten i Sør-Sudan, anklaget for forbrytelser som involverte drap, fordrivelse og vold mot sivilbefolkningen for å legge til rette for oljeutvinning.

Norsk Folkehjelp har vært til stede i de aktuelle områdene i Sør-Sudan siden 1986.

– Våre ansatte var vitne til hva som skjedde. Da Lundin solgte aksjene i blokk 5A i 2003, investerte de overskuddet på norsk sokkel. Selv om det var godt kjent hva som hadde skjedd i Sudan, godkjente den norske regjeringen at Lundin kjøpte seg inn på den norske kontinentalsokkelen uten spørsmål, forteller Maren Gunnarson Fallet, seniorprogramrådgiver for Sør-Sudan i Norsk Folkehjelp.

13 A5073
Petter Bolme, journalist i svenske Global Idé (f.v.) har sammen med vitnene Ruth James Kai og pastor James Ninrew, og Egbert Wesselink fra den nederlandske organisasjonen PAX, kjempet for rettferdighet for lokalbefolkningen som ble utsatt for krigsforbrytelser da Lundin Oil skulle etablere seg i Sør-Sudan. Foto: Ellen Jarli

I 2021 fusjonerte Lundins norske olje-og gassvirksomhet med Aker BP, og er i dag nest største aktør på norsk sokkel.

– Det er et selskap bygd på krigsprofitt, så dette er i høyeste grad et norsk problem, og en sak Norsk Folkehjelp engasjerer seg sterkt i, sier Gunnarson Fallet.

Angrep på sivile

Egbert Wesselink er seniorrådgiver i PAX, den største fredsorganisasjonen i Nederland. PAX spilte en sentral rolle i etableringen av European Coalition on Oil in Sudan (ECOS) som i 2010 sto bak Unpaid Dept, en omfattende rapport som beskrev hvordan internasjonale oljeselskaper var involvert i krigsforbrytelser for å få kontroll over oljeressurser under den sudanske borgerkrigen.

Wesselink har jobbet med Lundin-saken siden 2008, og var hovedforfatteren av rapporten. Han har deltatt i rettssaken som ekspertvitne.

– På begynnelsen av 2000-tallet begynte PAX å få rapporter fra kirker og sivilsamfunnsorganisasjoner i Sudan om systematiske og voldelige angrep på sivile. Regjeringshæren og allierte militser fordrev menneskene som bodde i områdene der Lindin hadde begynt å operere, forteller han.

Krever kompensasjon

I nesten 20 år har PAX kjempet for at ofrene skal få erstatning.

– De skal kompenseres for krigsforbrytelsene de ble utsatt for. I denne saken er det 32 saksøkere, men 200 000 ofre, poengterer Wesselink.

Petter Bolme er journalist i svenske Global Idé og leder for Unpaid Dept-prosjektet, som søker rettferdighet for ofrene for Lundins oljevirksomhet i Sudan. Også han har vitnet som ekspert, og følger rettssaken tett.

Traumene fra den dagen vi flyktet hjemsøker meg fortsatt, men hvis vi vinner vil det gi den eldre mannen rettferdighet. Jeg kjemper for ham og alle de andre ofrene. Jeg ønsker at ansvaret skal plasseres der det hører hjemme.
— Ruth James Kai

– Dette er den desidert største rettssaken i svensk historie. Det er tøft å se hvordan vitner blir retraumatisert når de forteller sine historier, men saken utvikler seg i positiv retning. Spesielt det siste halvåret har vi sett at forsvarets posisjon rakner. Det eneste som gjenstår for dem er å angripe vitnenes troverdighet, sier han.

Tynget av skyldfølelse

Ruth James Kai ble født i Leer County i Unity i Sør-Sudan i 1995. Et av hennes tidligste minner er at landsbyen hun bodde i ble angrepet av militære fly. Fire år gamle Ruth ble hardt såret av metallsplinter i begge beina. Et par måneder senere fikk Ruth og familien mulighet til å bli med et fly til Kakoma i Kenya.

– Vi skulle reise fra landsbyen Koch noen dagsmarsjer unna. Siden jeg var skadet i beina, satt jeg på ryggen til moren min og så ned på alle de døde kroppene vi passerte, forteller hun.

Framme i Koch ventet familien ved flystripen.

– Plutselig ropte en eldre mann til moren min at et militærfly var på vei, og at hun skulle gjemme seg og oss barna i en keleb, et hull i bakken. Da vi kom opp fra gropa så jeg at mannen lå død på bakken, og hjemmet hans var fullstendig ødelagt. Siden har jeg båret på skyldfølelse – hvis han ikke hadde varslet oss kunne han kanskje ha vært i live, sier hun.

13 A5118
Bare fire år gammel ble Ruth James Kai og moren hennes drevet på flukt av myndighetene bombefly som skulle rydde området for oljeleting. Foto: Ellen Jarli

Ruth og familien kom seg ut av Sudan, og hun vokste opp i en flyktningleir i Kenya. Nå er hun et av vitnene i rettssaken mot Lundin.

– Traumene fra den dagen vi flyktet hjemsøker meg fortsatt, men hvis vi vinner vil det gi den eldre mannen rettferdighet. Jeg kjemper for ham og alle de andre ofrene. Jeg ønsker at ansvaret skal plasseres der det hører hjemme. Kanskje vil det befri meg fra skyldfølelsen jeg har båret på de siste 25 årene, sier hun.

Vitner om grusomheter

Ruths onkel, pastor James Ninrew, er en av de 32 saksøkerne, og den første som vitnet i Stockholm tingrett. 14 av hans familiemedlemmer ble drept og kirken hans brent ned da sudanske regjeringsstyrker angrep landsbyen hans i forbindelse med oljeleting.

– Advokatene stilte mange spørsmål som ikke direkte er knyttet til saken, antakeligvis for å teste hukommelsen min. Men jeg husker hva som skjedde, og er glad for å kunne fortelle om det i retten. Menneskene i landsbyen ble drept eller tvunget på flukt slik at det var fritt fram for Lundin å lete etter olje, fastslår han.

Lundin blir blant annet beskyldt for å ha bygget infrastruktur som flystriper og veier som gjorde det lettere for regjeringsstøttede tropper å ta seg inn i Unity-området for å sikre tilgang til olja under bakken.

Tidslinje

1983:

Den såkalte andre borgerkrigen mellom nord og sør i Sudan bryter ut.

1986:

Norsk Folkehjelp etablerer seg i Sudan.

1997:

Lundin Oil signerer en avtale med myndighetene i Sudan om å lete etter olje i et område kalt Blokk 5A i Unity State i et område som i dag tilhører Sør-Sudan. Sammen med selskapene østerrikske OMV, malaysiske Petronas og sudanske Sudapet danner Lundin et konsortium som deler oljerettighetene.

1999:

Lundin gjør et stort oljefunn i Blokk 5A. Den sudanske regjeringshæren, gjennom ulike militsgrupper, utfører militære operasjoner i Blokk 5A for å ta sikre det oljerike området.

2003:

Lundin selger seg ut av Sør-Sudan og bruker overskuddet til å kjøpe oljeselskapet DNOs norske eiendeler. Dette blir datterselskapet Lundin Norway.

2005:

En fredsavtale signeres og legger grunnlaget for løsrivelsen av Sør-Sudan. Etterforsking av Lundin iverksettes.

2010:

50 menneskerettighets- og hjelpeorganisasjoner publiserer rapporten Unpaid Dept. Den slår fast at slår fast at myndighetene i oljeselskapenes hjemland må etterforske mulige brudd på humanitærretten og sikre oppreisning til ofrene.

2011:

Etter en folkeavstemning løsriver Sør-Sudan seg fra Sudan og etablerer en egen stat med Juba som hovedstad.

2013:

Konflikt innad i frigjøringsbevegelsen fører til at det bryter ut borgerkrig i Sør-Sudan.

2021:

Aker BP kjøper 98 prosent av Lundin Energys olje-og gassvirksomhet for 125 milliarder kroner. Etter fusjonen blir selskapet nest største aktør på norsk sokkel. Alle forpliktelsene Lundin har for operasjonene i Sør-Sudan forblir i den resterende delen av selskapet, som blir omdøpt til Orrön Energy.

2021:

Etter en elleve år lang etterforsking blir styreleder Ian Lundin og administrerende direktør Alexandre Schneiter i Lindin Oil tiltalt for medvirkning til brudd på humanitærretten i Sør-Sudan. Svensk påtalemyndighet vil inndra overskudd Lundin Energy hadde i Sør-Sudan om de blir funnet skyldig – over to milliarder kroner.

2022:

Norsk Folkehjelp sender sammen med lokale partnere i Sør-Sudan og en rekke andre organisasjoner en klage til Norges OECD-kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv, med påstand om at Aker BP brøt med OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv da de kjøpte opp mesteparten av Lundins verdier uten å gjøre en såkalt Human Rights Due Diligence.

2023:

Rettssaken mot Orrön Energy begynner i Stockholm tingrett. Den er ventet å vare til 2026, og blir dermed den lengste rettssaken i svensk historie.

2025:

Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv konkluderer med at «Aker BP sine aktsomhetsvurderinger i forbindelse med sammenslåingen med Lundin Energy Norway ikke oppfylte forventningene til aktsomhetsvurderinger med hensyn til menneskerettigheter i OECDs retningslinjer».

Vis mindre Vis mer

– Vi er lettet over at rettssaken endelig er i gang, selv om det tok mange år å komme hit. Når har vi holdt ut så lenge, og vi har stamina til å stå løpet ut, uansett hvor mange år det tar, sier Ninrew.

Pinlig for Aker

Etter oppkjøpet av Lundin Norway i 2021 klaget en rekke organisasjoner, inkludert Norsk Folkehjelp, Aker BP inn til Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv, med påstand om at de ikke utførte tilstrekkelige aktsomhetsvurderinger. I juni 2025 fikk de medhold.

– Dette er et stort og viktig skritt i riktig retning. Lundin har forsøkt å skille sine eiendeler – og dermed evnen til å betale erstatning – ved å selge 98 prosent av selskapet til Aker BP og la alt som har med virksomheten i Sør-Sudan å gjøre være igjen i selskapet Orrön, forklarer Wesselink.

Det er usikkert om Orrön har tilstrekkelige verdier til å betale erstatning til ofrene dersom de skulle tape rettssaken.

Aker BP er nå i en ekstremt pinlig situasjon hvor de må si at de støtter OECDs prinsipper for et ansvarlig næringsliv, men viser det ikke i praksis
— Petter Bolme

– Det Lundin gjorde var å tilby Aker-eier Kjell Inge Røkke et agn: «Se på denne fine fisken, du kan få den billig!» Han svelget det rått, og nå sliter han med kraftig fordøyelsesbesvær. Han trodde på Lundins påstand om at man kan skille juridisk ansvar fra menneskerettighetsansvar, men uttalelsen fra kontaktpunktet viser at det ikke stemmer, påpeker Wesselink.

Kontaktpunktet har kun rådgivende mandat, og Aker BP anser saken som avsluttet.

– Aker BP er nå i en ekstremt pinlig situasjon hvor de må si at de støtter OECDs prinsipper for et ansvarlig næringsliv, men viser det ikke i praksis. Det skal bli veldig interessant å høre vitnemålet til Ashley Heppenstall, tidligere direktør i Lundin og nå styremedlem i Aker BP, sier Petter Bolme.

Oppgjørets time

For Ruth James, James Ninrew og de andre ofrene handler rettssaken først og fremst om mennesker, og ikke om penger.

– For oss er det viktig at også alle de som har mistet livet får oppreisning. Derfor ønsker vi en symbolsk form for anerkjennelse i form av at prosjekter som vil gagne lokalsamfunnene, som skoler og sykehus, blir oppkalt etter dem som ble drept. Da vil folk huske at dette var utfallet av Lundin-rettssaken, sier Ninrew.

Ruth James Kai presiserer at ofrene ikke er ute etter veldedighet.

– Dette er gjeld som skal betales tilbake. De tok noe fra oss, og vi vil at de gjør opp for seg, fastslår hun.

Publisert: 18. september 2025 - 11:51
Oppdatert: 18. september 2025 - 16:01