Ifølge lokallagsleder i Asker og Bærum, Alf Håland, er dette et av de første lokallagene som tilbyr språkhjelp spesielt for voksne over 55 år.
– Å drive språkkafé for flyktninger er å følge Norsk Folkehjelps visjon om å vise solidaritet i praksis, understreker han.
Gode norskkunnskaper er avgjørende for god integrering. Ifølge Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) er språkforståelse med på å fremme deltakelse i det norske samfunnet. Det skaper tilhørighet og øker sannsynligheten for sysselsetting. Til og med helse og politisk engasjement kan påvirkes av hvor godt en kan det norske språket.
Ønsker å fremme inkludering og styrke frivillighet
I Norge har innvandrere og flyktninger både rett og plikt til å delta i norskopplæring gjennom introduksjonsordningen. Dessverre faller mange eldre utenfor denne ordningen, da retten til gratis opplæring kun gjelder fram til fylte 55 år.
Dette ønsker nå Bærum kommune å gjøre noe med. Nabokommunen til Oslo har nemlig startet opp et eget språk- og aktivitetstilbud – en språkkafé for flyktninger over 55 år som er bosatt i kommunen.
– Gjennom nye, innovative tiltak ønsker vi å fremme inkludering og styrke frivilligheten i kommunen. Språkkafeen er et konkret eksempel på hvordan kommunal og frivillig sektor kan samarbeide for å skape et inkluderende lokalsamfunn der alle føler seg sett og verdsatt, sier Siri Glenne, sosialrådgiver og en av initiativtakerne i Bærum kommune.
– Nå har jeg behov for å praktisere dagligtale
Kaféen er åpen én dag i uka på formiddagen, og språkopplæringen skjer gjennom samtaler rundt problemstillinger som er viktig for deltakerne. Typiske temaer er hvordan helsevesenet, offentlig transport og legekonsultasjoner fungerer. Deltakerne blir inndelt i grupper etter hvor gode de er i norsk. Nybegynnere benytter språkspill med enkle ord og vendinger, de som kan litt norsk fører en enkel dialog med hverandre og de som begynner å mestre språket får bryne seg på mer avanserte samtaler.
Olena Kolesnikova, en 59 år gammel sykepleier fra Ukraina, forteller at selv om hun har fullført kommunens introduksjonsprogram, er tilbud som språkkafeen et viktig steg for henne på veien til å komme seg ut i jobb igjen.
– Nå har jeg behov for å praktisere dagligtale. Det tror jeg vil gi meg styrke til å mestre hverdagen bedre i et nytt land, sier Kolesnikova.
Viktig samarbeidspartner
For Bærum kommune var Norsk Folkehjelp, som allerede driver flere språkkafeer, en naturlig samarbeidspartner for å drifte tilbudet. Lokallaget har tilbudt språkopplæring i flere år, både på asylmottak og rundt om i Asker og Bærum.
Medlem i Norsk Folkehjelp og frivillig på språkkafeen, Erik Bollestad, mener tilbudet er svært viktig sett i lys av at personer over 55 år stort sett har mindre sosial kontakt enn folk i yngre grupper, som går på skole og har jobb.
– Mitt bidrag må være å utvikle norsk språkforståelse og kunnskap om norske forhold, slik at brukerne blir bedre i stand til å delta mer aktivt i det samfunnet de nå lever i, sier Bollestad.
Ingen aldersgrense for retten til å mestre og føle tilhørighet
På språkkafeen legges det ikke bare vekt på språktrening; det sosiale aspektet ved å samles er også viktig.
– Å lære et nytt språk handler ikke bare om ord og setninger, men også om mestring og tilhørighet. Når eldre flyktninger får mulighet til å delta aktivt i det norske samfunnet, uansett alder, bidrar det til å forebygge isolasjon og ensomhet, og fremmer positiv utvikling av psykisk og fysisk helse, sier Siri Glenne.
Lokallagsleder Alf Håland er enig.
– Vårt mål er å bedre folks levekår og bidra til et demokratisk, rettferdig og trygt samfunn. Det tror vi språkkafeene kan bidra til, ved å tilby en trygg møteplass der flyktningene kan bygge nettverk og tilegne seg nyttige språkferdigheter, sier han.
Styrker beredskapen i kommunen
Håland forteller at språkkafeer også kan bli viktige arenaer for å rekruttere flere medlemmer til kommunenes helseberedskap. Norsk Folkehjelp Asker og Bærum er et stort sanitetslag, og sanitetsmannskapene har tidligere gjennomført førstehjelpskurs for flyktninger som bodde på asylmottaket som Norsk Folkehjelp drev frem til 2018. Det førte til at flyktningene kunne være med på sanitetsoppdrag som medhjelpere eller som tilskuere sammen med sertifiserte førstehjelpere.
– Denne typen praktisk læring vil vi fortsatt prøve å gjennomføre, forteller Håland.