Første stopp på rundturen var Fagertun i Brumunddal – en barnevernsinstitusjon med plass til elleve barn. Bak driften står en stiftelse etablert av Norsk Folkehjelp Stange/Løten, Hamar og Moelv og omegn.
Hilde Nyustumoen, nestleder i Norsk Folkehjelps sentralstyre, styreleder i Fagertun og økonomileder i Stange/Løten, og Geir Nilsen fra Norsk Folkehjelp Moelv og omegn – som også sitter i sentralstyret – hadde samlet representanter fra åtte av Innlandets elleve lokallag.
På menyen sto gryterett, hjemmebakt gulrotkake – og samtaler om beredskap. Temaet var høyaktuelt: Bare to dager tidligere hadde ekstremværet Amy herjet i Sør-Norge, og flere av lagene rundt bordet hadde hatt mannskaper ute i felt.
– Dette blir det bare mer av. Vi lever i en urolig verden, og det dummeste man kan være i beredskapssammenheng er naiv. Det gjelder å tenke gjennom alle eventualiteter. Frivilliges rolle endres også – vi må være mer forberedt på det totalt uventede, fastslo Raymond Johansen.
Kommunalt forbilde
Beredskapskoordinator i Ringsaker kommune, Astrid Petersen Finneid, var også invitert til møtet. Hun fortalte hvordan kommunen, som er Innlandets største, har etablert samarbeidsavtaler med frivillige organisasjoner. Pandemien, flyktningstrømmen fra Ukraina, ekstremvær og klimatilpasninger har synliggjort hvor avhengig kommunen er av frivilligheten.
– Vi innså at vi måtte jobbe smartere og involvere frivillige organisasjoner for å trygge lokalsamfunnet. Norsk Folkehjelp har sin egen beredskapsplan som er veldig god og gjennomtenkt, og som ligger til grunn for samarbeidsavtalen vår, sier hun.
Raymond Johansen kaller Ringsaker et forbilde for kommuner i hele landet.
– Dere tar ikke frivilligheten som en selvfølge. Det er en eksportvare som dere burde reise rundt og fortelle om til andre kommuner. Mange steder er det fortsatt tilfeldig hvordan kommunen involverer frivillige i beredskapen. Dere viser hvordan det kan gjøres. Jeg synes det er helt fantastisk med formaliserte samarbeid, sier han.
Johansen peker på at pandemien ble en kraftig vekker for hvor sårbare vi er.
– Et virusutbrudd i Wuhan fikk konsekvenser for hele verden. Vi må forsøke å forestille oss hva som kan skje, og stille oss spørsmålet: Hva skal til for at vi er beredt til å ta på oss ukjente oppgaver?
Viktige innspill
Noen av lagene presenterte prosjekter som kan inspirere andre. Geir Nilsen fra Norsk Folkehjelp Moelv og omegn fortalte om et samarbeid med lokalbanken for å etablere en støtteordning for beredskapsutstyr som aggregater og ulltepper. Hans Tore Ellingsen Haagensen, også fra Moelv, snakket om hvordan droner kan bidra til innovasjon i redningstjenesten.
– Vi må tørre å prøve og feile, men det krever støtte fra sentralt hold for å standardisere og utvikle dette på tvers av regionene, sa han.
Fra Lillehammer fortalte Stian Wigen Hagen om et lag som har vært i en dyp dal, men som nå er på vei opp igjen.
– Vi har laget et veikart mot ekstraordinært årsmøte og fått med nye folk, men det er krevende, sa han.
Raymond Johansen lytter nøye og noterer underveis.
Ingen sjanse
Etter møtet i Brumunddal gikk turen videre til Hamar kulturhus, der Johansen deltok i debatten «Hvor galt kan det gå – og er vi beredt?» sammen med overlege ved OUS, Espen Rostrup Nakstad, Ragnhild Aalstad, direktør i Norsk Vann, John Marius Lynne, viseadministrerende direktør i Elvia, assisterende statsforvalter i Innlandet, Sigurd Tremoen, og Østre Totens ordfører Bror Helgestad.
Salen var fullsatt, og mer enn 30 medlemmer fra de åtte lokallagene i Innlandet var blant publikum.
– Uten de frivillige redningsorganisasjonene har vi ingen sjanse. Offentlig sektor kan ikke håndtere alt alene, sa Norsk Folkehjelps generalsekretær fra scenen.
Han viste til regjeringens forslag om å øke tilskuddet til frivillige redningsorganisasjoner med 100 millioner kroner over åtte år.
– Det er et skritt i riktig retning, men konkurransen om midlene blir hard. Mange forstår ikke hvor avgjørende frivilligheten er, påpekte han.
Raymond Johansen tror at store hendelser – fra 22. juli til pandemien og krigen i Ukraina – har gjort folk mer bevisst på hvor sårbare vi er.
– Muligheten til å styrke beredskapen er større nå enn før, men det krever samarbeid, penger og ikke minst vilje til å involvere frivilligheten, sa han.
Samfunnets problem
Generalsekretæren trakk også fram erfaringer fra Norsk Folkehjelps arbeid rundt om i verden.
– Vi ser også at økonomisk innsats rettet mot klimaendringer blir nedprioritert – nå hører vi jo i stedet «drill, baby, drill!». Samtidig ser vi store flyktningstrømmer fra Sahel-beltet i Afrika, hvor temperaturene kan bli opptil 50 grader og fortsetter å stige. Det å slå ring rundt demokratiet er også en del av motstandskraften. Som min gamle bestemor sa: Hvis alle har det bra, er det bra for alle.
Det gjelder også beredskap, understreket Johansen.
– Vi kommer ikke til å greie framtidas store kriser uten frivilligheten. Medlemmer i Norsk Folkehjelp er folk som sover med beredskapstelefonen ved siden av seg og rykker ut på fritida for å lete etter mennesker som har gått seg vill, eller bidrar ved ras og ulykker. Fortsatt opplever vi at det er for få kommuner som har samarbeid med frivillige organisasjoner ordentlig integrert i beredskapsplanene. Det er ikke bare Norsk Folkehjelps, Røde Kors’ eller Redningshundenes problem. Det er samfunnets problem, fastslo han.
Fellesskap og synlighet
For Ida Martiniussen-Kveen fra Nord-Gudbrandsdalen ble dagen en bekreftelse på samholdet i organisasjonen.
– Det beste i dag var å møte representantene fra de andre lagene i Innlandet, slik at vi fortsetter å samarbeide og knytte bånd, og føler oss som en del av den grønne familien.
Det er viktig at generalsekretæren reiser rundt og besøker lokallagene, mener hun.
– Det betyr mye å bli sett. Raymond er synlig og engasjert, og han løfter fram redningstjenesten også i nasjonale fora, sier hun.
Laget i Nord-Gudbrandsdalen ble stiftet i april 2023, og teller nå 25 medlemmer.
– Vi ser jo gang på gang i mediene at det står «de frivillige». På leteaksjoner går vi hånd i hånd med andre organisasjoner, og sånn skal det være. Skal vi klare å skaffe midler til det vi driver med, må vi være synlige, sier Ida Martiniussen-Kveen.