«Aldri, aldri og aldri igjen, skal dette vakre landet erfare at noen undertrykker andre», sa Nelson Mandela i sin innsettelsestale 10. mai 1994. I 2022 ble Sør-Afrika rangert som det landet med mest ulikhet blant 164 av verdens land i rapporten Ulikhet i det sørlige Afrika fra Verdensbanken. Ifølge rapporten er forskjellsbehandling basert på hudfarge den største pådriveren for ulikheten.
For å markere 30-årsjubileet for avskaffelsen av apartheid besøkte Nomzamo Zondo Norge, hvor hun har hatt møter med representanter for Norsk Folkehjelp.
– Et av mine minner fra barndommen er at broren til læreren min på barneskolen var leder i Pan Africanist Congress (PAC). Det å vite at en jeg kjente var i familie med en som hadde en slik posisjon, ga meg følelsen av at også ei svart jente som jeg kunne bli hva jeg ville, forteller hun.
Zondo husker godt følelsen av seier og framtidsoptimisme fra 1994.
– Jeg var overbevist om at tiden for undertrykkelse av den svarte befolkningen var forbi, og at ting ville endre seg til det bedre. Fellesskapsfølelsen var sterk – vi hadde kommet til punktet hvor Mandela ble president på tross av apartheid, og vi hadde klart det sammen. I det øyeblikket trodde jeg at jeg og alle andre unge sørafrikanere gikk en lys framtid i møte, sier hun.
Fryktet for livet
Nomzamo Zondo er utdannet advokat, og ble ansatt i Social and Economic Rights Institute (SERI) i oktober 2013. I desember samme år bisto hun gateselgere i Johannesburg som protesterte mot «Operation Clean Sweep», et tiltak fra byens myndigheter for å fjerne dem fra gatene. SERI representerte 8000 gateselgere i The South African Informal Traders Forum (SAITF), og fikk rettens medhold i at politiet ikke kunne fjerne dem med vold.
– Gleden og lettelsen etter høringen var stor, men på vei til en middag for å feire kjennelsen ble jeg kontaktet av en gateselger som sa at politiet hadde beslaglagt varene deres. Da jeg kom dit var det fullt kaos, og jeg gikk bort til en politimann med rifle som sto ved en gateselger som var skutt med gummikuler. Jeg forklarte at de ikke hadde rett til å angripe gateselgerne og viste frem rettskjennelsen, og fikk til svar at jeg kanskje er advokat i retten, men ikke på gata, forteller hun.
I neste øyeblikk ble Zondo plassert i håndjern, arrestert og ført til en politibil.
– Tårene rant, og jeg tenkte at dette er ikke det landet min far kjempet for. Jeg fryktet for livet mitt, sier hun.
Etter seks timer ble Zondi løslatt.
– Da jeg kjørte hjemover, hørte jeg på nyhetene at Nelson Mandela var død. Erkjennelsen av at Mandelas Sør-Afrika var borte slo inn for full kraft, og jeg innså at grunnloven vår, som er en av verdens mest liberale, var komplett underminert av politiet. Kampen mot apartheid er ikke over så lenge store deler av den svarte befolkningen mangler levebrød, bolig og ikke blir hørt, sier hun.
På skuldrene til giganter
16. august 2012 ble 34 gruvearbeidere drept av politiet mens de streiket for bedre bo-, arbeids- og lønnsforhold. Marikana-massakren var den første massakren av sivile etter at demokratiet ble innført i landet. SERI representerer familiene til de drepte gruvearbeiderne.
– Vi er opptatt av å vise at de at de var fedre, sønner, brødre og ektemenn – mennesker med verdighet. Vi blir stadig fortalt at vi er urimelige, men jeg mener det er vårt oppdrag. De siste tre årene har vi måtte stenge kontorene våre minst tre ganger etter trusler. Jeg er beskyttet gjennom arbeidet mitt, derfor har jeg ikke råd til å slutte å snakke for dem som ikke har den samme beskyttelsen, sier Zondo.
SERI har 26 medarbeidere med kompetanse innenfor blant annet jus, antropologi og økonomi.
– Vår visjon er å kjempe for at myndighetene respekterer Sør-Afrikas grunnlov. Vi står på skuldrene til giganter, og å føre kampen videre er vår måte å ære våre forgjengere på, slår hun fast.
Sak mot Israel
I desember 2023 anla Sør-Afrika sak mot Israel i den internasjonale domstolen (ICJ) for brudd på folkemordskonvensjonen. Myndighetene i Sør-Afrika hevder at Israel har etablert et mer ekstremt apartheidsystem i Palestina enn det sørafrikanerne i sin tid led under.
– Mange sørafrikanere føler et sterkt slektskap med palestinerne, og det er viktig å påpeke at det finnes krefter i regjeringspartiet ANC som fremdeles viderefører Nelson Mandelas budskap om forsoning og samarbeid. Samtidig har ANC ingen forklaring på hvorfor ti prosent av sørafrikanere lever under sultegrensa, eller hvorfor helsevesenet har kollapset. Regjeringens løsning på problemene er å stenge grensene for innvandring, forklarer Zondo.
Kjemper videre
Norsk Folkehjelp sto sentralt i den norske støtten til frigjøringskampen i Sør-Afrika fra 1974, og var i 1992 en av de første utenlandske organisasjonene som etablerte seg med eget kontor i landet, etter invitasjon fra ANC.
I 2019 etablerte Norsk Folkehjelp et partnerskap med SERI. SERI representerer blant annet organisasjonen CSAAWU som organiserer arbeidere på vingårder vest i Sør-Afrika, og som også Norsk Folkehjelp støtter gjennom partnerskapet med The Trust for Community Outreach and Education (TCOE).
– I sju år kjempet vi i rettssystemet for 39 arbeidere som ble oppsagt av Robertson Abbatoir for å kreve grunnleggende rettigheter. Til slutt ble det inngått et forlik som var en stor seier for arbeiderne, fordi det viste at de kan forsvare seg. Det viser også at SERI er en organisasjon med styrke og stamina, sier Zondo.
En annen organisasjon som både Norsk Folkehjelp og SERI støtter er Abahlali baseMjondolo (AbM), en sosialistisk slumbeboerbevegelse som driver kampanjer for land, bolig og verdighet, for å demokratisere samfunnet nedenfra og mot fremmedfrykt. Bare i 2022 ble 24 ledere i AbM drept.
– Det er hjerteskjærende å se hvordan unge, sterke aktivister blir drept, men det gir oss enda flere grunner til å kjempe videre, sier Zondo.
Solidaritet i praksis
Mens flere andre norske organisasjoner har trukket seg ut av Sør-Afrika, har Norsk Folkehjelp valgt å bli værende.
– Det beviser at Norsk Folkehjelp står støtt i sitt mantra om solidaritet i praksis. Det er en slik forpliktelse som bekrefter påstanden om at mennesker forandrer verden, gjennom å støtte bevegelser som søker makt til å endre samfunnet, sier Nomzamo Zondo.
– Vi blir værende når andre støttespillere drar, sier rådgiver Andreas Saaghus i Norsk Folkehjelp. – Vi er alltid ærlige med våre samarbeidspartnere, og kan noe ganger være uenige, men vi blir værende og kjemper sammen med dem. Vi støtter både grasrotbevegelser og juridiske organisasjoner som SERI i kampen for å endre Sør-Afrika, sier han.
I mai er det valg til ny nasjonalforsamling i Sør-Afrika, og for første gang på 30 år ligger ANC an til å miste flertallet. I januar ble tidligere president Jacob Zuma ekskludert av ANC etter mer enn 700 korrupsjonsanklager.
– Alle kan bli korrumpert av makt – Mandela var unntaket. Derfor handler SERIs kamp om å endre systemet, slik at de med makt blir ansvarliggjort, sier Nomzamo Zondo.