Klasebomber

Klasebomber

Hva er klasebomber?

Klasebomber

Klasebomber, eller klaseammunisjon, er våpen som består av en beholder som inneholder flere titalls eller hundretalls mindre bomber på innsiden. Disse småbombene kalles substridsdeler eller subammunisjoner. Beholderne kan være bomber, raketter, granater osv. Klaseammunisjon slippes fra fly eller skytes opp fra bakken, og er utformet slik at de åpner seg i luften og sprer ut småbombene over et område som kan være like stort som flere fotballbaner.

Teknisk sett er “klasebomber” bare de som droppes fra fly, mens betegnelsen “klaseammunisjon” gjelder både bakke- og flyleverte versjoner. På folkemunne har imidlertid begrepet “klasebomber” etter hvert blitt tatt i bruk for alle typer klaseammunisjon.

Klasebomber
Det har blitt produsert minst 210 forskjellige typer småbomber til klaseammunisjon. På dette bildet ser vi fra venstre til høyre M42/M46, MZD2, BLU-63 og M77 (Foto: DanChurchAid/Jawad Metni)

 

Hva er de humanitære konsekvensene?
Enten den er luftlevert eller bakkelevert forårsaker klaseammunisjon to store humanitære problemer og farer for sivile. For det første betyr det faktum at småbombene blir spredt over så store områder at det ikke kan skilles mellom militære mål og sivile, slik at de humanitære konsekvensene kan bli svært store. Dette gjelder særlig når våpenet brukes i eller i nærheten av befolkede områder.

Klasebomber
Et klasebombeoffer

For det andre er det slik at mange av småbombene ikke fungerer skikkelig, og store mengder av dem blir derfor liggende igjen på bakken som ustabile blindgjengere. Akkurat som med landminer forblir de en dødelig trussel for alle som befinner seg i området lenge etter at konflikten er over. Disse våpnene fortsetter altså å drepe og lemleste mennesker som prøver å bygge opp igjen livene sine etter en konflikt. De hindrer folk i å kunne bruke jorda si og hindrer tilgang til sykehus og skoler. De kan bli en vedvarende trussel i flere årtier.

Kort sagt dreper og skader klaseammunisjon altfor mange sivile. Klaseammunisjon har vært en dødelig trussel i alle konflikter de har blitt brukt i og gang på gang har det vist seg at de har forårsaket større skade for sivile enn for væpnede styrke.

Blindgjengere fra klaseammunisjon er farlige for sivile fordi de er små og sensitive, og fordi de ofte har en form, farge eller et metallinnhold som gjør dem attraktive og som kan føre til at barn vil leke med dem eller at voksne førsøker å åpne dem.

Statistikken over hvor mange mennesker som er blitt drept eller skadet av klaseammunisjon, er høyst utilstrekkelig, ettersom ofre for klaseammunisjon typisk er blant de mest fattige og bor i land og områder som har dårlig utviklede systemer for innsamling av data. Ved utgangen av 2009 var det 16.816 registrerte og bekreftede ofre for klaseammunisjon globalt. Det er sannsynlig at det reelle antallet ofre så langt ligger mellom 58.000 and 85.000.

Bruk av klaseammunisjon
Klasebomber ble første gang brukt av tyske og sovjetiske styrker under den annen verdenskrig. På 1960- og 70-tallet brukte USA enorme mengder klasebomber i Kambodsja, Laos og Vietnam. Av nyere dato kan nevnes at klaseammunisjon har blitt brukt av Gadaffis styrker i Libya. Klaseammunisjon ble brukt i omfattende grad i Golfkrigen, i Tsjetsjenia, i det tidligere Jugoslavia, i Afghanistan, i Irak, i Libanon i 2006 og i Georgia i 2008. Til sammen har våpentypen blitt brukt i minst 39 land og omstridte områder.

I hvert fall 15 lands regjeringer har brukt klaseammunisjon: Eritrea, Etiopia, Frankrike, Georgia, Israel, Libya, Marokko, Nederland, Nigeria, Russland, Saudi-Arabia, det tidligere Jugoslavia (Serbia), Sudan, Storbritannia og USA. Også et lite antall ikke-statlige væpnede grupper har brukt denne våpentypen (for eksempel Hizbollah i Libanon i 2006, mot Israel).

Av alle våpnene som de USA-ledete koalisjonsstyrkene brukte i Irak i 2003, var det ingen som krevde flere sivile ofre enn klaseammunisjon. De langsiktige konsekvensene av bruken av klaseammunisjon er tydelige i land som Laos, Kambodsja og Vietnam, der befolkningen fremdeles sliter med blindgjengere fra klasebomber som ble sluppet av USA mellom 1964 og 1973.

Siden 1964 har klaseammunisjon med minst 440 millioner småbomber blitt brukt i over 30 land og omstridte områder, ifølge Handicap International-rapporten ”Circle of Impact: The Fatal Footprint of Cluster Munitions on People and Communities”. Dette er imidlertid utvilsomt et svært konservativt anslag. Siden den gjennomsnittlige feilraten for klaseammunisjon er mellom 5% og 30%, betyr dette at minst mellom 22 millioner og 132 millioner småbomber fra klasebomber har blitt blindgjengere som fortsetter å drepe og lemleste.

Hvor er det et klasebombeproblem?
Ryddingen av blindgjengere fra klaseammunisjon er i full gang og noen land har allerede rukket å bli kvitt sitt klaseproblem. Per 1. juni 2011 er det 24 land og tre omstridte områder som antas å ha blindgjengere fra klaseammunisjon på sitt territorium.

Omstridt: Stater eller territorier som ikke er internasjonalt anerkjent eller omstridte ved at flere stater gjør krav på dem.

Stater og omstridte områder med blindgjengere fra klaseammunisjon på sitt territorium:

Afrika   Asia Europa Midtøsten og Nord-Afrika
Angola Afghanistan Azerbadsjan Irak
Den demokratiske republikken Kongo Kambodsja Bosnia og Herzegovina Libanon
Republikken Kongo Laos  Georgia (Sør-Ossetia) Libya
Guinea-Bissau Vietnam Kroatia Syria
Mauritania   Montenegro Vest-Sahara
Sudan   Norge  
Tsjad   Russia  
    Serbia  
    Tadsjikistan  
    Kosovo  
    Nagorno-Karabakh  

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Merk: Omstridte områder er indikert med kursiv. Norge er inkludert pga. skytefeltet på Hjerkinn, Dombås.

Minst 12 andre land kan også ha en liten, gjenværende trussel på grunn av blindgjengere fra klaseammunisjon: Argentina (Malvinas/Falklandsøyene), Colombia, Eritrea, Grenada, Iran, Israel, Jemen, Kuwait, Mosambik, Palau, Saudi-Arabia og Storbritannia (Falklandsøyene/Malvinas), i tillegg til et antall andre land som kan ha blindgjengere på testskytefelt, for eksempel Chile og Jordan.

Omfanget av klaseammunisjonsproblemet varierer sterkt. De hardest rammede landene/områdene er Laos, Vietnam, Irak, Kambodsja, Nagorno-Karabakh og Vest-Sahara.

 

You need Adobe Flash and Javascript to view this file
 

Dette filmklippet fra Sør-Libanon er laget av den australske fotografen John Rodsted. Klippet fra 2006 viser oss blindgjengere av typen M85 fra klaseammunisjon. M85-småbombene er utstyrt med selvdestruksjonsmekanismer som tidligere ble hevdet å være løsningen på klaseammunisjonsproblemet.

Les mer om forbudet mot klaseammunisjon her.

For mer informasjon om klaseammunisjon, se www.stopclustermunitions.org og www.the-monitor.org

 

 

Nyheter

Krever gjenopptagelse for Palestinere

Krever gjenopptagelse for Palestinere

Antirasistisk Senter avholdt pressekonferanse i dag i forbindelse med at advokatfirmaet Bytingsvik, Sterri og Rehman sender 22 omgjøringsbegjæringer for beboerne i Palestinaleiren til Utlendingsnemda. – Vi krever en grundigere behandling av palestinernes søknader, uttalte Rune Berglund Steen i Antirasistisk Senter.

Les mer om Krever gjenopptagelse for Palestinere

Sörbö fikk besøk av den norske ambassaden

Sörbö fikk besøk av den norske ambassaden

Norsk Folkehjelp prosjektleder John Sörbö fikk mandag for andre gang besøk fra den norske ambassaden i Khartoum. Sörbö har nå blitt holdt i forvaring av sudanske myndigheter i mer enn to uker.

Les mer om Sörbö fikk besøk av den norske ambassaden